Om kommunikasjon i bloggene

LilleRosin skrev:

Dette er i grunnen ganske interessant. Sånn i forhold til aktivitet, tilhørighet og bonding.

Jeg har ikke noe problem med å forstå at blogger kan virke ekskluderende. Nå har jeg ikke opplevd (tror jeg) å få et tilgangsnei når jeg har spurt, men det er jo en slags "sosial risiko". Det er ikke gøy å få nei. Selv om man ikke blir såret og snurt.

Tror de fleste har en høy terskel for å si nei.

Og dersom noen synes jeg uttrykker meg knotete, er det en kombinasjon av å være hinsides trøtt og sitte og smugsurfe på jobb (gangen ser PC'n min, så jeg må kaste meg over en artikkel når jeg hører sjefens myndige steg).

Skvetten skrev:

Jeg er sikkert en av de du tenker på. Min blogg ble de fleste kastet ut av fordi det var mange som bare var der uten å være aktive samtidig som det er en god del høyst personlige ting som blir slengt ut der.

Kan muligens ha med at man har 151 blogger der inne.

Tror ikke man kan forvente personlig oppfølging altså. Men klart, om man får kalde føtter av det så er det greit nok, men da mener jeg det bør gå begge veier da. 😉 Så slipper man lure på hvorfor noen velger stenge en ute, mens de syntes det er stas å lese om ens egne private ting.

Det er jo veldig subjektivt å si at man skriver veldig personlig. De som har lukkede blogger har det jo, fordi de ikke ønsker at hele verden skal inn å lese.

For meg blir hele bloggorama litt fjortiss-preget nå kjenner jeg. 😛

Jeg går igjennom min kontaktliste av og til. Og så sletter jeg de som jeg i grunn aldri kan huske å ha sagt noe særlig i min blogg. Da tenker jeg at de sikkert ikke har særlig nytte av den heller.

Men om folk er oppriktig interessert i å følge bloggen min er det jo bare å spørre, jeg ser ikke på det som tigging. Om noen sletter seg fra min blogg så må de jo bare gjøre det, det er sikkert samme årsak som at jeg sletter noen jeg også.

Joika, jeg trodde du sto på lista mi, men en liten sjekk viste at det gjorde du ikke, gitt. Vel, nå gjør du det, og det er ikke verre enn å si i fra, lissom. Jeg har mange på lista, og husker ikke alltid hvem som er med og hvem som ikke er.

Joika skrev:

Tror ikke man kan forvente personlig oppfølging altså. Men klart, om man får kalde føtter av det så er det greit nok, men da mener jeg det bør gå begge veier da. 😉 Så slipper man lure på hvorfor noen velger stenge en ute, mens de syntes det er stas å lese om ens egne private ting.

Det er jo veldig subjektivt å si at man skriver veldig personlig. De som har lukkede blogger har det jo, fordi de ikke ønsker at hele verden skal inn å lese.

For meg blir hele bloggorama litt fjortiss-preget nå kjenner jeg. 😛

Jeg har tilgang på over 120 blogger (mange av dem er selvsagt åpen for alle), men alle disse har ikke tilgang til min blogg. Jeg fikk en PM for en stund siden med ønske om tilgang siden jeg hadde tilgang til den andres blogg og det synes jeg er helt fair.

Jeg skriver om veldig private ting i bloggen min, både ting som gjelder meg og familien min. Jeg legger ut bilder og skriver navnet til barna mine - det gjør jeg aldri på det åpne forumet. Det er ikke alle jeg vil dele livet mitt med og jeg kan ikke skjønne hvorfor det er fjortis? (Fjortiser deler gjerne alt med alle.)

Jeg liker bloggorama. Når det gjelder tilgang så hadde jeg virkelig kunnet tenke meg mulighet for å begrense tilgang på enkelte innlegg. Min blogg er stort sett en fjaseblogg hvor jeg skriver når jeg har kjøpt en dingsboms, men så trengte jeg den til å diskutere yrkesfremtid og da begrenset jeg til de som kjenner meg og som jeg vet har kontroll på hvor jeg jobber fra før av. Da fjernet jeg stort sett de fleste som jeg ikke kjente godt. Og så har jeg ikke somlet meg til å rydde opp og åpne igjen.

Det varierer i perioder for meg hvor mye jeg er i bloggene, og jeg blir nektet tilgang typisk når noen har hatt ryddeliste og jeg ikke har vært tilstede for å vinke for å ha tilgang. Jeg tenker som så at om folk ønsker at jeg skal kommentere i bloggen deres, så gir de meg tilgang.

Når det gjelder lukkethet, så opplever jeg at bloggorama er fair, alle kan skrive i kaffebloggen og er man interessert i å få tilgang og viser det, og deler med sine ting, så får man tilgang. Det er en fin start for de som ikke har sjans til å komme inn i M1/M2 på en stund. Man trenger ikke egen blogg heller, det er mange som ikke fungerer etter "får ikke jeg tilgang så får ikke du heller", som oftest er det nok å viser interesse.

En annen ting er jo også at det ble kommentert at det var for mye fjasing på forumet, av intern type, og det er vel også en fordel at det blir flyttet til blogorama. Det har blitt betraktelig mindre fjasing etter bloggene ble populære.

Joika skrev:

Kan muligens ha med at man har 151 blogger der inne.

Tror ikke man kan forvente personlig oppfølging altså. Men klart, om man får kalde føtter av det så er det greit nok, men da mener jeg det bør gå begge veier da. 😉 Så slipper man lure på hvorfor noen velger stenge en ute, mens de syntes det er stas å lese om ens egne private ting.

Det er jo veldig subjektivt å si at man skriver veldig personlig. De som har lukkede blogger har det jo, fordi de ikke ønsker at hele verden skal inn å lese.

For meg blir hele bloggorama litt fjortiss-preget nå kjenner jeg. 😛

Pøsj, jeg synes ikke jeg er fjortis og jeg digger bloggorama. Det er ikke mange blogger jeg følger med i men de jeg leser kommenterer jeg. Dersom folk ikke er interessert i å følge med i min tenker jeg at det er helt greit å kutte dem fra listen.

Jeg har en offentlig blogg som hele verden kan lese, den jeg har i bloggorama er veldig personlig for meg og det er her jeg har fått mangt et godt råd når livet har buttet i mot. Sånne ting deler jeg ikke med hele verden for å si det sånn.

Necesario skrev:

Men om folk er oppriktig interessert i å følge bloggen min er det jo bare å spørre, jeg ser ikke på det som tigging. Om noen sletter seg fra min blogg så må de jo bare gjøre det, det er sikkert samme årsak som at jeg sletter noen jeg også.

Sånn tenker jeg også. Ser ikke helt at det kan være et problem jeg.

Men hvordan ser jeg hvor mange jeg har tilgang til? Må jeg bare trykke og sjekke? For det kommer jo opp det totale antalet når man trykker på blogger, som nå: 150 stk. Men jeg har jo ikke tilgang til alle de?

007 skrev:

Jeg har tilgang på over 120 blogger (mange av dem er selvsagt åpen for alle), men alle disse har ikke tilgang til min blogg. Jeg fikk en PM for en stund siden med ønske om tilgang siden jeg hadde tilgang til den andres blogg og det synes jeg er helt fair.

Jeg skriver om veldig private ting i bloggen min, både ting som gjelder meg og familien min. Jeg legger ut bilder og skriver navnet til barna mine - det gjør jeg aldri på det åpne forumet. Det er ikke alle jeg vil dele livet mitt med og jeg kan ikke skjønne hvorfor det er fjortis? (Fjortiser deler gjerne alt med alle.)

Vi er jo helt enige her da. (Se hva jeg uthevet.. dette er hva jeg prøver si og).

Det er jo de som ikke har lukket blogg, og da vil man jo kunne se den. Dette har disse personene valgt, greit nok. Men om begge har lukket, så blir det jo rart å ikke skulle ha gjensidig tilgang. Eventuelt ha det, for så å ikke ha det lenger. Blir jo litt merkelig syntes jeg. Det er hva jeg mener blir litt fjortiss. 😉

Hva tenker dere om bloggvirksomheten på FP?
Hva tenker dere om å lukke bloggen for noen etter f.eks krangel uten å si i fra til vedkommende?
Kan bloggene virke ekskluderende?
Funker blogger best for moderatorer og andre med omtrent full lesetilgang?
Hva tenker dere om det med taushetsdelen av det med bloggingen og at ting vander mellom blogger hvor det er ulike nivåer av tilgang?

Jeg liker Bloggorama (eller heter det Blogorama?) og spesielt kaffebloggen til Tåtti. Blogger ikke selv, men har mer og mer lyst til å opprette min egen.

Tilgang eller ikke tilgang til andres blogger, og til-og-fra-tilgang av ymse årsaker bryr meg ikke nevneverdig. Jeg tenker som så at så lenge jeg ikke har egen blogg og kommenterer relativt, ehm, sporadisk, er jeg heller ikke så attraktiv for tilgang. Og at folk rydder opp av og til i sine kontakter. Og det er helt greit.

Ekskluderende? Har jeg ikke tenkt over.

Når det gjelder lukkede versus åpne blogger og vandring av informasjon; jeg behandler bloggene hver for seg, jeg. Det er det enkleste og så slipper jeg å snuble. Men jeg skjønner at det kan oppstå. Jeg ser jo heller ikke selv om de er lukkede eller åpne (gjør jeg vel?).

Skvetten skrev:

Sånn tenker jeg også. Ser ikke helt at det kan være et problem jeg.

Men jeg har ikke tilgang til din da.

Neida, det er helt ok. Jeg har jo ikke vært noe særlig flink til å kommentere i din heller. 😮

Jeg mener det er blogg-innstillingene som er mangefulle først og fremst her. Det blir veldig vanskelig å skulle kontrollere hvem hva hvor hele tiden, så lenge ikke det ene automatisk utelukker det andre. Og som Esme sier. Man skulle hatt forskjellige kategorier med forskjellige tilgangsrettigheter. Hadde jo kunnet gjort ting litt mindre "følsomt".

Jeg dropper min inntil videre. Også kan jeg se om jeg klarer lage et litt kulere bloggprogram selv, med tid og stunder.

Joika skrev:

For meg blir hele bloggorama litt fjortiss-preget nå kjenner jeg. 😛

Jeg personlig syns det er mer fjortis med "du fåkke se min hvis ikke jeg får se din såh!" Eller var det kanskje mer barnehage?

Joika skrev:

Men om begge har lukket, så blir det jo rart å ikke skulle ha gjensidig tilgang. Eventuelt ha det, for så å ikke ha det lenger.

Hvorfor det? Det finnes grader av hva man vil at andre skal ha tilgang på. F.eks. kan noen lukke bloggen sin fordi de vil snakke om noe som ikke absolutt alle som har tilgang på internett skal kunne lese, mens andre vil lukke fordi de vil at kun de som de har møtt personlig skal kunne lese.

Jeg har tilgang på litt over halvparten av bloggene, men det er jo i grunn ikke så rart, i og med at endel av bloggerne vet jeg knapt hvem er.

Tja, fjortiss-preget. Vil ikke si det. Nettet er for meg også RL. Det fungerer på samme måte. Der finnes mennesker jeg liker veldig, veldig godt og som jeg av flere grunner ønsker å dele mer av meg selv og mitt liv med. Der finnes mange mennesker som jeg synes er hyggelige og ok, de deler jeg noe med. Der finnes veldig mange som jeg slett ikke har noe forhold til, hverken på en positiv eller negativ måte. Til slutt finnes det noen (få) som jeg ikke liker, de deler jeg minst mulig eller ingen ting med.
I og med at jeg ikke har et spiselt forhold til de fleste menneskene rundt meg er det ikke naturlig å dele hverken alt eller ingen ting med dem.
De som jeg setter pris på, og som er opptatt av meg og mitt og som responerer på det jeg formidler ønsker jeg å dele mer av meg selv med.
De andre (som er en stoooor gruppe) er stort sett nøytrale for meg, hverken mer eller mindre. Altså er der ingen store emosjoner knyttet opp mot de jeg ikke prater noe særlig med i RL, eller de som jeg ikke har på bloggtilgangslisten min.
Enkelt og greit.

Jeg syns for øvrig en gradering av innlegg var en god ide.

Hvordan vet man om blogger er lukkede?

Det er noen som har tilgang til min blogg, selv om jeg ikke har tilgang til deres. Det er helt ok. Jeg tenker ikke sånn at det må være gjensidig, selv om begge har lukket blogg. Noen har jo mer behov for å verne om privatliv enn andre.

Necesario skrev:

Det er noen som har tilgang til min blogg, selv om jeg ikke har tilgang til deres. Det er helt ok. Jeg tenker ikke sånn at det må være gjensidig, selv om begge har lukket blogg. Noen har jo mer behov for å verne om privatliv enn andre.

Jeg har visst tilgang til din blogg.