Hva har gjort deg glad i dag? #14

12-åringen min som er så flink og snill, og hjelper meg med å hente lillesøsteren i barnehagen når jeg ikke skal gjøre noe som er fysisk anstrengende pga. for stort vekttap på for kort tid. Å ha 10 års aldersforskjell på ungene var smartere enn jeg trodde på forhånd. /

15-åringen som kom seg avgårde på skoleball, selv om hun gruet seg. Nydelig fin var hun også .

Fintdethei! skrev:

15-åringen som kom seg avgårde på skoleball, selv om hun gruet seg. Nydelig fin var hun også .

Fintdethei! skrev:

15-åringen som kom seg avgårde på skoleball, selv om hun gruet seg. Nydelig fin var hun også .

Fintdethei! skrev:

15-åringen som kom seg avgårde på skoleball, selv om hun gruet seg. Nydelig fin var hun også .

Det samme her, bare med 17-åring. Og så nettopp, den samme jenta smilende på snap fra ballet, sammen med bestevennen.

I vår storfamilie på min side har det alltid vært en slags Matrierkal styring av La Familia. Siden 40-tallet har det vært beintøffe kvins som har holdt orden i rekkene og familien samlet. De to matriarkene som troner nå har vært yrkesaktive, og med viktige stillinger i en mannsdominert verden har de jobba på, og vært foregangskvinne både i familien, i bygda og på jobb .
I dag fyller yngsteMatriark 90 år, og jeg har hatt en god, lang prat med henne, og blir helt varm over hennes klokskap, teft, og kunnskap.
Eldstekvinnen fyller 100 i april, og er hakket hvassere enn den yngre. Jeg gleder meg til jubileumspraten med henne.

Nextlife,

Det blir VM i år og familien blir representert på banen. Sønn nr 2 er førstereserve, så det kan bli 2 stykker.

Gøy!

Frøkna, som var toppidrettsutøver og elska å trene, har ikke kunnet trene siden 2019 pga hjernerystelse som ikke gir seg. Nå har hun ENDELIG fått ordentlig hjelp; nye medisiner, en formell diagnose på treningsintoleranse, og program for å bygge opp toleransen igjen. Det har fungert som bare det, og nå får jeg treningssnapper fra henne igjen! Det er så ufattelig deilig!

Stompa skrev:

Frøkna, som var toppidrettsutøver og elska å trene, har ikke kunnet trene siden 2019 pga hjernerystelse som ikke gir seg. Nå har hun ENDELIG fått ordentlig hjelp; nye medisiner, en formell diagnose på treningsintoleranse, og program for å bygge opp toleransen igjen. Det har fungert som bare det, og nå får jeg treningssnapper fra henne igjen! Det er så ufattelig deilig!

Åååå!!

Nå ble jeg glad!!

Det er så fantastisk Stompa!

Litt samme situasjon her, men ikke samme omfang. Guttungen pådro seg en langvarig skade i ankelen under en fotballkamp i november 2021 (etter å ha slitt med diverse plager i lang tid, som endelig hadde gitt seg såpass at han var med for fullt igjen), som endte med operasjon i fjor vinter, og mye lenger rekonvalesens enn forutsett. Så han har heller ikke kunnet trene på over et år. Men ut over høsten har det blitt gradvis bedre, han har i tillegg fått spesialstøpt en skinne til å ha over det opererte området (innsiden av ankelen), som gjør at han har kunnet bruke foten som normalt.

Han har likevel vegret seg for å begynne på trening igjen, og bare drevet mye på banen for seg selv, uorganisert, sammen med noen kompiser. Det har vært store endringer i laget også, som gjør at det er et helt annet lag nå, enn det han forlot. Andre spillere, andre trenere. Men etter slutt på kampsesongen sent i høst ble det gjort enda noen forandringer, som innebar et større samarbeid mellom tre klubber, nytt opplegg med veldig mange på trening, inndeling i grupper på tvers etter nivå etc, som var like nytt for alle. Så da begynte han å delta igjen, om enn noe motvillig. Han har slitt med veldig lav motivasjon og selvtillit, der han har gått fra å alltid være blant de beste til å føle at han henger etter, og at de andre har gjort store framskritt mens han har vært borte. Han har avslått alle innkallinger til cuper og treningskamper, og sier han ikke er klar enda.

Vel, trenerne er tydeligvis ikke enige. Etter et par treninger ble han raskt plassert på gruppe med de beste, og etter sist trening merket jeg et litt annet humør. I helga spiller de cup, som han i utgangspunktet hadde takket nei til. Men på sist trening hadde trenerne likevel overtalt han til å bli med, de ønsker å stille med et rent 07-lag (de er blandet sammen med årgangen under nå), og var litt for få. Så han hadde gått med på å delta, og jeg kunne til og med sense en liten optimisme der, og at han faktisk følte seg klar selv også, og gledet seg. Så i dag dro han, for å spille kamper for første gang på ett år og to måneder. Og DET gjorde meg så glad i dag.

Stompa og My!

... og der kom det melding om scoring fra guttungen også.

Er de der sammen nå? (Hvis vi tenker på samme VM? ��)

My skrev:

... og der kom det melding om scoring fra guttungen også.

Så gøy

Ble glad var Stompa og My sine innlegg.
Og sol idag.

Mange fine ting: Bursdag i går, og klemmer og gratulasjoner på jobb. Hjemme fikk jeg takeaway-pizza og chablis, og yngste hadde plukket ut det beste han visste til meg, nemlig langermet trøye fra Select.

Plutselig Berlintur om seks uker sammen med frøkna og troppen er heller kanskje ikke så dumt etter at jeg har fått tenkt meg om litt og snakket med treneren selv om tusenlappene flyr.

Polyanna skrev:

Er de der sammen nå? (Hvis vi tenker på samme VM? ��)

Vi er i samme sport, dvs for senior i mars. Noen fordeler med dobbelt statsborgerskap. Ingen av de er gode nok til de norske aldersbestemte som er i aksjon denne helgen.

Nera skrev:

Mange fine ting: Bursdag i går, og klemmer og gratulasjoner på jobb. Hjemme fikk jeg takeaway-pizza og chablis, og yngste hadde plukket ut det beste han visste til meg, nemlig langermet trøye fra Select.

Plutselig Berlintur om seks uker sammen med frøkna og troppen er heller kanskje ikke så dumt etter at jeg har fått tenkt meg om litt og snakket med treneren selv om tusenlappene flyr.

Jeg tror jenta di er i samme idrett som mine to (dvs eldste er pensjonert) og flyvende tusenlapper kan jeg alt om! 😮

Det er en nydelig idrett da, og så gøy når ungene finner noe de brenner for. <3