Ergrer seg over barn som skriker på flyet

Barbarella: er det sant? What? Fy fader, skjønner ikke voksne mennesker at det ikke bare er å få en unge til å tie stille på kommando? Hva mener de man skal gjøre, slå ungen i svime?

Men en annen ting: Ifjor fløy jeg (for) nær et par med en unge som var under to år, og som hadde "sitte-på-fanget"-billett. Problemet var at denne ungen nektet å sitte på fanget - høylydt - hele tiden. Hyyyyl - "Jeg viiiil ikkke siiitttæææ på fangææe!" Foreldrene forklarte oppgitt at "sånn var hun alltid, hun hatet å sitte på fang eller bli holdt på/igjen". Da skiltet med setebeltet gikk av så slapp de ungen løs, bokstavelig talt. Utrolig slitsomt, ungen gikk feks og pillet på alle på midtgangen.

Da tenker jeg som så at man har en unge som ikke funker på fly som fangbarn, så da må man ta konsekvensen av det og faktisk kjøpe et eget sete til ungen? Det er kanskje en slags menneskerett å reise, men ikke for enhver pris lissom?

Miss Norway skrev:

Men en annen ting: Ifjor fløy jeg (for) nær et par med en unge som var under to år, og som hadde "sitte-på-fanget"-billett. Problemet var at denne ungen nektet å sitte på fanget - høylydt - hele tiden. Hyyyyl - "Jeg viiiil ikkke siiitttæææ på fangææe!" Foreldrene forklarte oppgitt at "sånn var hun alltid, hun hatet å sitte på fang eller bli holdt på/igjen". Da skiltet med setebeltet gikk av så slapp de ungen løs, bokstavelig talt. Utrolig slitsomt, ungen gikk feks og pillet på alle på midtgangen.

Da tenker jeg som så at man har en unge som ikke funker på fly som fangbarn, så da må man ta konsekvensen av det og faktisk kjøpe et eget sete til ungen? Det er kanskje en slags menneskerett å reise, men ikke for enhver pris lissom?

Her er eg litt einig. Eg angra veldig på at vi ikkje hadde bestilt sete til minstejenta då ho var 18 mnd og vi skulle til Rhodos. Verste flyturen eg har vore med på i heile mitt liv! Måtte berre gi opp å få i meg mat. Ho klarte også å tømme colaen til storesøster rett i fanget på ho. Var stortsett rasande sint heile turen. Men akkurat under take-off og landing trur eg at barn under 2 år MÅ sitte på fanget til ein voksen pga sikkerhetsprosedyrer.

Tangina skrev:

Jeg også. Jeg er vettskremt for å fly, og alt som får meg til å slippe og reflektere over hvor nær døden jeg faktisk er, er av det positive.

Er du virkelig så redd at du tror du er nær døden når du flyr? Jeg hjelper deg gjerne med noen tips og råd dersom du vil det, men da må du gi meg noen hint på HVA det konkret du er redd for og hvordan angsten utarter seg. Send meg gjerne PM om du vil det;)

sindrome skrev:

Men bakerst er det mindre plass mellom seteradene enn foran i flyet

Neida, det er ikke dårligere plass bakerst i flyet enn ellers i flyet. Det er KUN bakerste seterad, nødutgang-seterader og radene foran nødutgang hvor man ikke kan legge ned seteryggen og hvorpå det derfor kan oppleves som trangere.

Hattifnatten skrev:

En ting jeg i alle fall synes folk kunne tenkt over to sek. før de reiser med fly er å proppe ungene fulle av godteri. Det overrasker meg ikke at enkelte unger blir oppgira på fly når jeg ser digre taxfreeposer med godteri som det bøttes innpå med.

Det forundrer meg veldig også! Sist jeg var ute og fløy var i februar til Lima. Det var to barn som var gode i farta og som hadde maur i kroppen. Den ene så jeg spiste godteri mest hele tiden og den andre hadde en blå ring rundt munnen av godteri.

Min sønn er stor nå (7), men til tross for at han mye energi i kroppen så har han skjønt at det er veldig lurt å sove på fly. Vi har også sett til, om det er mulig, at han er ganske trøtt når vi reiser og det hjelper på.

En ting som jeg og min mann opplever er at når vi reiser alene (da som regel med jobben, men fortsatt i økonomi/turist) så får vi seter ganske langt frem. Når vi reiser med Herremannen så får vi seter ganske langt bak om vi ikke endrer seter selv.

Jeg får virkelig spader av ungeskriking. Jeg kan gå ut av butikken om det er hylgrining, og jeg har gått av og tatt neste buss for å slippe å høre på skrikingen.

Jessica skrev:

Jeg har selv opplevd på en flytur over 1,5 time at min 1-åring lå på gulvet og hylskrek. Jeg prøvde å roe ham, flyvertinnen prøvde å roe ham, men ingenting hjalp. Han hadde helt tydelig trykk i ørene til tross for at jeg ga ham noe å tygge på, og jeg følte situasjonen veldig stresset for at medpassasjerer skulle plages av ham. Heldigvis var dette en kort flytur.

Dette er et velkjent scenario for meg som jobber som flyvertinne,og det er føles aller, aller verst for foreldrene. Vi som jobber ombord er veldig vant til hylskrikende, barn og er blitt immune mot det for leeeenge siden. De aller fleste passasjerer har barn selv, eller er såpass oppegående og empatiske at de forstår at det ikke nødvendigvis er barnets eller foreldrenes skyld at det gråter. Ingen fare... selv om det er slitsomt å være forelder når ungen hylskriker....
Ser at veldig mange av dere nevner at barn ofte har vondt under avgang og landing. Det er riktig at de har vondt dersom de er forkjølet, eller har begynnende forkjølelse. Sjelden vondt under avgang, men desto verre ved landing. Enkelte barn, da særlig spedbarn (ettersom de sitter på foreldrenes fang) kjenner også av angsten til foreldrene, de merker og værer pulsen og det at foreldrene er redde, og det gjør at de gråter...og når da foreldrene begynner å svette og kave for at barnet gråter, så gråter barnet enda mer.

Jessica skrev:

Slik var det for meg og når jeg slet med flyskrekk. Jeg satt og tviholdt på armlenene på flystolen, var hvit på knokene og svettet. Det var helt forferdelig. En gang jeg var på flytur med kollegaer var det en kollega som lo av meg, fordi jeg var så redd.

Huff, det var da ikke noe særlig til kollega som satt og lo av deg. Dårlig gjort. Kanskje kollegaen din var livredd selv, og forsøkte å skjule redselen ved å le... skal ikke se bort i fra det 😉

Herremannen gråt aldri ved landing, eller noen gang viste han symptomer og da ga jeg ham pupp eller vann på en gang. Jeg vet at det ikke er lov (i hvert fall ikke på alle) flyselskap å la barnet sitte på en annen måte enn rett frem, men jeg ammet ham uansett og det var aldri noen som kommenterte det. Ved avgang letter jo trykket så da er det veld sjelden noe problem med ørene.

glitterchick skrev:

Glitterbarnet elsker heldigvis å fly, men han kan bli litt gira, og jeg så at endel bleknet og bet tennene sammen da han jublet "VI DETTER NED! " på en særdeles humpete landing. .

Priceless!

Simone skrev:

Men akkurat under take-off og landing trur eg at barn under 2 år MÅ sitte på fanget til ein voksen pga sikkerhetsprosedyrer.

Helt riktig. Barn under 2 år SKAL sitte på fanget til foreldrene sine, i eget belte festet til den voksnes belte, under start og landing.

Elin skrev:

Helt riktig. Barn under 2 år SKAL sitte på fanget til foreldrene sine, i eget belte festet til den voksnes belte, under start og landing.

Lufthansa har ikke belte, men mange andre har det.

Iceland Air har heller ikke belte til infants. Da vi spurte hvorfor i all verden de ikke hadde det, sa de noe om at det ikke var lov i USA eller noe? Vel, vi var i alle fall veldig forbløffet da vi fikk vite at de ikke hadde det på flyet da vi reiste med yngstemann, som da var 18 måneder.

glitterchick skrev:

Glitterbarnet elsker heldigvis å fly, men han kan bli litt gira, og jeg så at endel bleknet og bet tennene sammen da han jublet "VI DETTER NED! " på en særdeles humpete landing.

Mine unger holdt på å le seg fillete sist gang vi var ute og reiste, og hadde en skikkelig hard landing på en vindfull flyplass. Det var visst det morsomste på hele flyturen, og flere passasjerer lo godt av ungenes reaksjon på en ubehagelig landing.

Pelen skrev:

Lufthansa har ikke belte, men mange andre har det.

Tja...da gjør de noe de pr.def. ikke skal, for infant-belte-bruk er nå nedtegnet i JarOps-reglene som gjelder for alle flyselskaper (Joint Aviation Regulations)...

JAR-OPS 1.320 and 1.730 outline, among other things, the transportation of infants and children. The provisions allow multiple occupancy of aircraft passenger seats. Accordingly, infants (< 2 years) are properly transported on an adult's lap. JAR OPS 1.730 further regulates that an operator is only allowed to operate an aircraft if he or she provides an additional loop belt or other restraint device for each infant.

Men herom strides de lærde eller ulærde...noen mener beltet er farligere, og gjør mer skade enn dersom den voksne bare holder i barnet. Ved sistnevnte alternativ vil barnet garantert falle ut av den voksnes armer ved et sammenstøt eller kraftig oppbremsing, og enden på den ferden kan være uviss.... ved at barnet er festet i beltet til den voksne, mener noen at man vil knekke ryggen til barnet ved en kraftig oppbremsing eller nødlanding grunnet g-kreftene fra den voksne, som ryggen til den lille neppe vil tåle. Temaet diskuteres heftig blant "fly-folk" og diskusjonene blir ofte like høylytte og meningene like mange som forovervendt kontra bakovervendt bilsete for barn.

Elin skrev:

Huff, det var da ikke noe særlig til kollega som satt og lo av deg. Dårlig gjort. Kanskje kollegaen din var livredd selv, og forsøkte å skjule redselen ved å le... skal ikke se bort i fra det 😉

Hun var overhodet ikke redd. Hun visste at jeg slet med flyskrekk og før avgang satt hun og fortalte historier om flyulykker for å psyke meg ned. Det gikk inn ene øret og ut det andre. Jeg valgte å overhøre det. En kollega ba henne holde munn da vi kom på flyet. Da ble det rolig.

Elin skrev:

Er du virkelig så redd at du tror du er nær døden når du flyr? Jeg hjelper deg gjerne med noen tips og råd dersom du vil det, men da må du gi meg noen hint på HVA det konkret du er redd for og hvordan angsten utarter seg. Send meg gjerne PM om du vil det;)

Takk for tilbudet. Jeg har flydd mye og langt i mitt liv - både store fly og enmotorsfly, både fra små striper i bushen og fra alt for korte rullebaner - men jeg blir reddere og reddere for hver gang. Helt irrasjonelt selvfølgelig, jeg kan all statistikken og vet hvor lite risiko det er, men når jeg begynner å reflektere over det absurde faktum at det bare er noen cm mellom meg og den tynne lufta og mange, mange meter ned, er det klart for meg at det absolutt er farlig og at det umulig kan gå bra hver gang. I tillegg har jeg klaustrofobi - dårlig kombinasjon. Så den beste løsningen for meg er å ha minst mulig tid til refleksjon når jeg flyr. I så måte er det bra å reise med barn. Det verste er at jeg bruker så mye energi på å grue meg i forkant (jeg har begynt å ta tog for jobbreiser innenlands). Hver gang jeg lander tenker jeg "gudskjelov, det gikk bra denne gangen også", og "dette var definitivt siste gang". Men jeg har ikke gitt opp enda - jeg er for trassig til å la angsten ta overhånd.

Tangina skrev:

Takk for tilbudet. Jeg har flydd mye og langt i mitt liv - både store fly og enmotorsfly, både fra små striper i bushen og fra alt for korte rullebaner - men jeg blir reddere og reddere for hver gang. Helt irrasjonelt selvfølgelig, jeg kan all statistikken og vet hvor lite risiko det er, men når jeg begynner å reflektere over det absurde faktum at det bare er noen cm mellom meg og den tynne lufta og mange, mange meter ned, er det klart for meg at det absolutt er farlig og at det umulig kan gå bra hver gang. I tillegg har jeg klaustrofobi - dårlig kombinasjon. Så den beste løsningen for meg er å ha minst mulig tid til refleksjon når jeg flyr. I så måte er det bra å reise med barn. Det verste er at jeg bruker så mye energi på å grue meg i forkant (jeg har begynt å ta tog for jobbreiser innenlands). Hver gang jeg lander tenker jeg "gudskjelov, det gikk bra denne gangen også", og "dette var definitivt siste gang". Men jeg har ikke gitt opp enda - jeg er for trassig til å la angsten ta overhånd.

Jeg er også trassig og brukte tankene for å styre unna angsten. Til slutt klarte jeg å "ta livet" av angsten. Det var da jeg måtte flere flyturer til Lofoten og Sandnessjøen i forbindelse med jobb. Jeg sjekket mulighet for å ta Hurtigruta, men det ble for tungvint og dyrt. Så jeg måtte bare fly. Det var forferdelig å gå inn i det lille Widerøeflyet med propeller. Jeg tenkte at nå kommer jeg til å dø. På toppen av det hele skulle vi mellomlande på Røst. Det å gå opp og lande var marerittet. Jeg klarte å tenke meg vekk fra flyet. Fokusere på alt annet enn at jeg var på fly og være sosial med min kollega.... osv. Det fungerte. Nå går det helt fint. Jeg skal til Hellas i sommer og var på Tenerife i januar. Jeg kjenner litt på det når vi skal på flyet, men klarer å skyve vekk angsten. Den skal ikke få ta tak i meg så langt jeg klarer å holde den unna.

Som kronisk kreftsyk så er det nok andre ting jeg skal være redd for enn å fly Det er nok kreften som tar meg før en flystyrt 😉