Er det ok å sette begrensning på antall gaver?

Jeg forstår godt behovet for å begrense, og vi har gjort det samme, men da muntlig og med en veldig tydelig anerkjennelse og takknemlighet for gavmidlheten og ønsket om å glede som ligger bak. Jeg syns meldingen var skrekkelig uhøflig og utakknemlig.

Polyanna skrev:

Jeg forstår godt behovet for å begrense, og vi har gjort det samme, men da muntlig og med en veldig tydelig anerkjennelse og takknemlighet for gavmidlheten og ønsket om å glede som ligger bak. Jeg syns meldingen var skrekkelig uhøflig og utakknemlig.

Dette er jeg helt enig i. Jeg har lest HI flere ganger, og skjønner selvsagt problemstillingen. Men å møte folks raushet og giverglede og med en sånn meddelelse, er virkelig ikke spesielt pent gjort, altså.

Hvis jeg hadde vært tante eller onkel eller besteforeldre ville jeg blitt lei meg og flau - og jeg hadde definitivt blitt kvitt enhver giverglede. Og jeg hadde strevd veldig med å finne ut hva jeg skulle kjøpe til dette barnet til jul. Og kanskje skrevet innlegg på forum om den bortskjemte og utakknemlige svigerdatteren som skriver bestillingslister i stedet for ønskelister.

Jeg syns hele formuleringen, at ønskelisten kommer midt oppi og ikke minst det med sparekontoen uten noen avrunding eller noe som helst, fremstår veldig utrivelig. Jeg hadde blitt møkk sur av å få en sånn melding.

Man kan selvfølgelig åpne for en samtale, men det faller meg helt unaturlig å legge sterke føringer for andres gaver. Da barna var små, ble det overveldende mange gaver (stor familie), men det løste vi ved å åpne noen for dem og å spare noen til dagen etter.

Mine foreldre har stor glede av å gi mange gaver og svigers har glede av å gi få og fornuftige gaver. Vi har ikke nei behov for å spolere gleden for noen av dem gjennom å bestemme at de skal endre på gavevanene sine.

Ville formulert meg litt annerledes, men ser problemet med altfor mye gaver. Greit å si fra.

Zoë skrev:

Mine foreldre har stor glede av å gi mange gaver og svigers har glede av å gi få og fornuftige gaver. Vi har ikke nei behov for å spillere gleden for noen av dem gjennom å bestemme at de skal endre på gavevanene sine.

Jeg vil mye heller spolere gleden for svigers, hvis de er avhengig av å gi et berg med gaver for å kjenne juleglede, enn å spolere gleden for ungene, som ble totalt utmattet og lei av gaveberget.

Teofelia skrev:

Jeg vil mye heller spolere gleden for svigers, hvis de er avhengig av å gi et berg med gaver for å kjenne juleglede, enn å spolere gleden for ungene, som ble totalt utmattet og lei av gaveberget.

Ja, men da gjør du det.

Jeg tror svigermoren min har skjønt det av seg selv. Vi var 12 stykker samlet i julen, og da tror jeg hun virkelig skjønte hvor ille det var. Det er liksom noe med det når alle gavene er på ett og samme sted.

Så i år skulle hun begrense seg sa hun. Regner med at det fortsatt kommer en 2-3 gaver til hver. Det pleier å være en leke/bok/noe å gjøre, og så klær og gjerne et sett med ulltøy, så det er fine gaver. Men i tillegg så har det gjerne vært sparebørser, tegnesaker, smykkedill, osv osv. Og det er liksom litt unødvendig på toppen av det hele.

Drømmedama skrev:

Here we go again, tenk snart er det jul her på Fp! Og med førjulstiden kommer gavetrådene og ingenting gir vel julefred og -fryd som gavedissetradisjonen!
De er for mange, for få, for små og for store, de er ofte feil og ikke i tråd med hva man har sagt og bestemt og dessuten er de unødvendige, urettferdige og til om med umoralske. Gaver, ass.
Jeg ville for øvrig aldri valgt å sende en slik melding til noen, jeg synes meldingen var uvennlig, utakknemlig og krass.

.

Jeg er på denne linjen. Det er mye man kan sutre og klage over, men å kritisere og rettlede andres gavmildhet i en slik tone? Veldig spesielt.

Vi ønsker å begrense gavehaugen for at Lille Persille (til info, 3,5 år) skal kunne nyte og glede seg over gavene. Vi ber derfor at dere begrenser dere til max 3 gaver.

Ønskeliste (gjengis ikke her).

Ønsker dere å bruke mer kan det settes inn på Lille Persilles sparekonto.

Det med sparekontoen var helt ute, synes jeg. Det må virkelig giver få spørre om selv.

Og så er det en ide å krydre meldingen litt med avdempende "forsiktighetsord".
"Siden julen nærmer seg, lurte vi på om det var greit at vi gjorde en avtale rundt dette med gaver. Det ble veldig mange gaver i fjor og Lille Persille ble helt utslitt og fikk ikke satt tilstrekkelig pris på gavene. Vi tenkte derfor det var greit at vi i år begrenset oss til bare noen få gaver. Håper dere synes det er ok. Gleder oss til å feire med dere! 🙂"

Og jeg syns det alltid er lurt å ta inn over seg, og formidle at man forstår, den andre partens intensjoner, som jo i dette tilfellet tross alt er giverglede, om enn veldig overdreven.

Ja, absolutt, det burde kanskje vært en setning der som formidlet det jeg tror HI egentlig forsøker å si. Nemlig at dersom Lille Persille skal klare å glede seg over gavene og være takknemlig (slik giveren helt sikkert ønsker), så må gaveantallet begrenses.

Man kan glede seg over å holde en fin sten i hånden, man gleder seg ikke like mye over å bli begravd i en grushaug.

Folk som er født og oppvokst etter krigen fikk gjerne lite gaver og har hele livet drømt om gaveberg og overflod. Men så skjønner de ikke at det blir harry og ekkelt, og at i overflodens tid som vi lever i så er less så uendelig mye more.

Harriet Vane skrev:

Og så er det en ide å krydre meldingen litt med avdempende "forsiktighetsord".
"Siden julen nærmer seg, lurte vi på om det var greit at vi gjorde en avtale rundt dette med gaver. Det ble veldig mange gaver i fjor og Lille Persille ble helt utslitt og fikk ikke satt tilstrekkelig pris på gavene. Vi tenkte derfor det var greit at vi i år begrenset oss til bare noen få gaver. Håper dere synes det er ok. Gleder oss til å feire med dere! 🙂"

Noe sier meg at dette blir altfor vagt til folk som har blitt oppfordret til å begrense gavemengden tre ganger tidligere uten å følge oppfordringen. Det er jo det som er HIs problem. De har prøvd å si ifra tidligere, men det går ikke inn.

Helt ærlig, fra en som også har et barn som fikk sammenbrudd av gavehaugen sin andre jul (selv om jeg tenker at det har vel så mye med selve feiringen og gjøre som gavehaugen ), så er det vel strengt tatt givers "prerogative" og gi akkurat så få/mange, dyre/billige gaver de selv ønsker til jul og bursdager. Jeg synes diskusjonen blir en helt annen med de som får noe hver gang bestemor setter foten innenfor døra som noen andre beskrev her.
Det er helt innafor å si at "vet dere, jeg synes ikke det er nødvendig med så mange gaver. Det er holder med en. Lille Persille har jo så mye blablabla", men når de ikke vil høre, ja da synes jeg man bør akseptere at giver ønsker dette og at det ligger gode hensikter bak. Å legge føringer for andres pengebruk og gavehandling synes jeg egentlig er litt ufint og det er vel det jeg tenker man gjør når man sender sure brev rundt noe så bagatellmessig som gavemengder to ganger i året. Det brevet som HI presenterer er jo som en slags bestillingsliste å regne. Hadde jeg vært bestemor hadde jeg blitt sur og tenkt at dette var ganske uspiselig.

Og, bare for å presisere: Jeg er ikke av typen gavemottaker som aldri kan bytte det jeg får eller synes at man skal være nesegrus takknemlig for absolutt alt som kommer ens vei (f.eks. ble jeg ikke spesielt takknemlig ovenfor min tante som pleide å gi protestgaver som gjenspeilte hennes tanker/følelser ovenfor meg ). Men når man har gitt beskjed og det ikke endrer seg, så kan det jo hende det er fordi den som gir gaven ikke vil endre det. Da må man nesten som mottaker respektere det, tenker nå jeg.

Protestgaver? :intrisert:

Harriet Vane skrev:

Protestgaver? :intrisert:

Ja, det er en vidunderlig skikk min kjære tante inførte. Hun er ganske sur og misfornøyd med det meste og de fleste. Hun gir f.eks. gaver der hun, høyt og tydelig, understreker at dette var noe hun hadde stående som hun aldri har likt. Eller hun gir bort en bok en journalist skrev om en engang omtalt rettssak fra 1988, og sier samtidig at hun aldri har orket og lese den, men hun "hadde jo to stående i bokhylla, så..." .

Mer generelt: Tilfeller der det er like greit og ikke gi noe da mottaker neppe savner gaven og det egentlig ikke er naturlig å gi noe (jeg forventet ikke gaver fra tanter og onkler når jeg var 20 år gammel). Men der selve gaveoverrekkelsen handler mer om å uttrykke en, først og fremst, negativ følelse giver har ovenfor mottaker. Det er veldig sjarmerende.

Dere som ikke skjønner at det kan være nødvendig å begrense gavemengden til ungene (uavhengig av hvilken tone beskjeden eller oppfordringen blir gitt i), får ungene deres 40-50 gaver hver til jul?

Jeg tror jeg hadde blitt litt snurt over en sånn melding. Jeg hadde nok gitt gavene med gode intensjoner, og da hadde jeg nok forventet en beskjed som var litt rundere i kantene.

Jeg ville bedt de heller bidra ekstra på jule og bursdagsgaver jeg. Gi henne noe EKSTRA fint da heller. Ville ikke oppfordret til å sette inn på sparekonto, det ble litt sånn "siden dere absolutt må gi henne så mye lizm..".

Men dette handler vel vel så mye om alder på ungene. Min sønn har relativt lite familie og får antagelig veldig få gaver sammenliknet med veldig mange andre barn, og han fikk også sammenbrudd og ble uinteressert etter en stund i fjor. For ham hadde det holdt med 3-4 gaver. For små barn vil jo julefeiringa være ganske overveldende uansett, antar jeg. Min eks-svigermor er av typen som kjøper hundre smågaver fra "musa på stedet de har hytte", Nissemor, Nissefar, trollet i skogen og så videre, og hadde hun ikke etter et vennlig spørsmål gitt seg med det, tenker jeg at jeg heller måtte begrenset meg selv.

Jeg hadde blitt sur om jeg hadde fått en så sur melding. Det er helt greit å begrense gavehaugen så klart, men ikke på den måten.