Er det blitt "in" å være fattig?

Vi mennesker tenker og kompliserer rett og slett altfor mye, synes jeg. Jeg velger å ikke ta innover meg at noen sikkert Tenker Sitt om mange valg jeg gjør. For å bevare forstanden. Gi litt slækk og vær litt rause med hverandre. *kum ba yah*

Joika skrev:

Jeg syntes også det er litt rart med alle de som står frem og vil låne bort hytta si til fattige som ikke har råd til ferie. Ikke det at jeg nødvendigvis tror at dette er en del av vedkomnes imagebygging, men jeg tenker vel at om jeg skal gi bort noe, så skal jeg ikke trenge stå å fortelle hele verden det. Man får gitt bort selv om man ikke legger det ut på Finn eller Facebook.

Hvordan da?

Jeg har ingen oversikt over hvem i min omgangskrets som ikke har råd til å dra på ferie, f.eks. Og jeg vil tro at ganske mange som er i øvre middelklasse antagelig ikke har noen i sin omgangskrets som er i den situasjonen i det hele tatt. Hvordan skal de finne noen?

Maverick skrev:

Det er ganske mye flaks involvert i livet, ass. Jeg har ikke god lønn og egen kåk fordi jeg har stått så himla på og vært så superflink, men fordi jeg hadde flaks og var på riktig sted til riktig tid en gang for noen år siden. Og det bør virkelig bare gjøre meg mer ydmyk, ikke bidra til egen arroganse.

Akkurat dette synes jeg er veldig viktig, og også godt å lese. Siden jeg er én av dem som har "lite". Jeg er snart 30 og det å eie min egen bolig føles egentlig uoverkommelig. Akkurat dette med å ha barn uten å eie sin egen bolig, føler jeg innimellom er selve definisjonen på totalt idiot i dag.

Det er viktig å skille mellom verdig og uverdige fattige.

Maverick skrev:

Hvorfor skriver du her på forumet at du kunne tenke deg å gi bort en eskeny iPad, da?

Som eneforsørger for to unger vet jeg godt at det kan være drøyt vanskelig å gi de det man føler de trenger for å henge med i det sosiale livet, og at det kan føles desto viktigere å sørge for at de jaggu ikke skal mangle noe bare fordi det tilfeldigvis kun er moren deres som betaler noe. Jeg klarer ikke helt å se hvordan dette skal gi meg, eller deg, Joika, mer grunn til å se skrått på de som har hatt enda mer uflaks enn oss og sliter desto mer?

Det er ganske mye flaks involvert i livet, ass. Jeg har ikke god lønn og egen kåk fordi jeg har stått så himla på og vært så superflink, men fordi jeg hadde flaks og var på riktig sted til riktig tid en gang for noen år siden. Og det bør virkelig bare gjøre meg mer ydmyk, ikke bidra til egen arroganse.

Du har så rett i det du sier! Jeg er jo også alene med barna, men har det bra økonomisk, dels flaks (heldig med boligmarkedet både med kjøp og salg) og dels noen fornuftige valg mht studier, jobb osv. Jeg er veldig, veldig klar over at jeg er heldig og ikke faller inn under den typiske kategorien alenemødre som media ofte fremstiller.

Jeg har foreldre med høyere utdanning. Det var forventet at jeg også skulle studere. Alle er ikke like heldige! Fattigdom går jo ofte i arv i generasjoner, kanskje dels pga slike ting, dvs mangel på utdanning.

At det finnes fattige i Norge er det overhodet ingen tvil om, mennesker som tar gode valg, som prioriterer rett, men som likevel ikke får endene til å strekke til.

Men er en "heldig" om en har tatt kloke valg, tatt ei utdanning, spart i BSU til tross for trange kår? Eg er også aleinemamma, har en godt betalt jobb, eige min egen enebolig og har alt eg treng. Men at eg har vore heldig? Det måtte i så tilfelle vere fordi eg er født i Norge, for det er jaggu ikkje berre flaks som gjer at eg har det slik eg har det i dag!

Jeg prikker for sjelden.

Så her er en imaginær grønn prikk til Niobe, DM og Maverick.

Tussa skrev:

Men er en "heldig" om en har tatt kloke valg, tatt ei utdanning, spart i BSU til tross for trange kår? Eg er også aleinemamma, har en godt betalt jobb, eige min egen enebolig og har alt eg treng. Men at eg har vore heldig? Det måtte i så tilfelle vere fordi eg er født i Norge, for det er jaggu ikkje berre flaks som gjer at eg har det slik eg har det i dag!

Jeg føler meg veldig heldig som har et hode som er godt skrudd på, som har gjort at jeg har fått en utdanning med gode karakterer. At jeg i tillegg har hatt foreldre som har sett verdien av en utdanning, ser jeg også som flaks. Jeg har hatt gode forbilder rundt meg, folk som har hatt forventninger til meg. Sjansen for at jeg da legger meg på sofaen og dropper ut er minimal. Når man vokser opp uten gode forbilder, med dårlig økonomi, med foreldre med lav utdanning osv. er veien så veldig mye tøffere å gå. All forskning understøtter dette. Så ja, jeg innser at det er veldig mye flaks som gjør at jeg er der jeg er i dag.

noen skrev:

Jeg føler meg veldig heldig som har et hode som er godt skrudd på, som har gjort at jeg har fått en utdanning med gode karakterer. At jeg i tillegg har hatt foreldre som har sett verdien av en utdanning, ser jeg også som flaks. Jeg har hatt gode forbilder rundt meg, folk som har hatt forventninger til meg. Sjansen for at jeg da legger meg på sofaen og dropper ut er minimal. Når man vokser opp uten gode forbilder, med dårlig økonomi, med foreldre med lav utdanning osv. er veien så veldig mye tøffere å gå. All forskning understøtter dette. Så ja, jeg innser at det er veldig mye flaks som gjør at jeg er der jeg er i dag.

Og uten å bli for personlig kan eg vel nettopp ut i frå dette seie at det ikkje er flaks som gjer at eg er der eg er i dag. Eg har foreldre uten utdanning, heimeverande mor og en oppvekst der forventingar til meg har gått på heilt andre ting enn utdanning og det å klare seg sjølv.

Tussa skrev:

Men er en "heldig" om en har tatt kloke valg, tatt ei utdanning, spart i BSU til tross for trange kår? Eg er også aleinemamma, har en godt betalt jobb, eige min egen enebolig og har alt eg treng. Men at eg har vore heldig? Det måtte i så tilfelle vere fordi eg er født i Norge, for det er jaggu ikkje berre flaks som gjer at eg har det slik eg har det i dag!

Nei, kanskje heldig var et feil ordvalg her. Men det er ikke alle forunt å klare å ta slike gode valg. Og - alle kan bli alvorlig syk, bli ufør, miste jobben osv. Det er mye vi ikke rår over.

Men, jeg er i alle fall utrolig takknemlig for at når situasjonen er som den er, at jeg er alene med to barn som ikke har mye kontakt med sin far så er jeg i alle fall" heldig" som slipper å snu på hver krone slik mange andre i min situasjon må.

noen skrev:

Jeg føler meg veldig heldig som har et hode som er godt skrudd på, som har gjort at jeg har fått en utdanning med gode karakterer. At jeg i tillegg har hatt foreldre som har sett verdien av en utdanning, ser jeg også som flaks. Jeg har hatt gode forbilder rundt meg, folk som har hatt forventninger til meg. Sjansen for at jeg da legger meg på sofaen og dropper ut er minimal. Når man vokser opp uten gode forbilder, med dårlig økonomi, med foreldre med lav utdanning osv. er veien så veldig mye tøffere å gå. All forskning understøtter dette. Så ja, jeg innser at det er veldig mye flaks som gjør at jeg er der jeg er i dag.

Du skrev det bedre enn jeg klarte, men det var i de baner jeg tenkte, ja. Ja, jeg er heldig som kommer fra en familie hvor utdanning var både forventet og verdsatt og som stilte krav til meg, forklarte meg økonomi, verdien av å spare, verdien av å ønske seg noe, av å planlegge.

Tussa skrev:

Og uten å bli for personlig kan eg vel nettopp ut i frå dette seie at det ikkje er flaks som gjer at eg er der eg er i dag. Eg har foreldre uten utdanning, heimeverande mor og en oppvekst der forventingar til meg har gått på heilt andre ting enn utdanning og det å klare seg sjølv.

Men ofte er det vel en blanding av hva man gjør selv og flaks/uflaks. Det er godt gjort å løfte seg helt på egenhånd. Absolutt! Også er du heldig som er smart nok til å ta en utdanning som kan gi deg en godt betalt jobb. Og en helse som gjør at du fikser både jobb og aleneforeldertilværelse.

Men man skal være forsiktig med å tenke at "klarer jeg det, bør alle klare det", for det er så mange ting som spiller inn. Det betyr ikke at man ikke skal være stolt over hva man oppnår. Og det var ikke spesielt til Tussa, men til diskusjonen.

Tussa skrev:

Men er en "heldig" om en har tatt kloke valg, tatt ei utdanning, spart i BSU til tross for trange kår? Eg er også aleinemamma, har en godt betalt jobb, eige min egen enebolig og har alt eg treng. Men at eg har vore heldig? Det måtte i så tilfelle vere fordi eg er født i Norge, for det er jaggu ikkje berre flaks som gjer at eg har det slik eg har det i dag!

Jeg vil si en er heldig som har hatt muligheten, men det er relativt likt for alle norske statsborgere. Så har man forskjellige forutsetninger for å bruke de mulighetene man har, og der kan man utvilsomt være mer eller mindre heldig.

Jeg synes jeg er heldig som hadde muligheten til å studere, lur som valgte å gjøre det, og uheldig som ble syk og aldri fikk utbytte av det...

Tussa skrev:

Og uten å bli for personlig kan eg vel nettopp ut i frå dette seie at det ikkje er flaks som gjer at eg er der eg er i dag. Eg har foreldre uten utdanning, heimeverande mor og en oppvekst der forventingar til meg har gått på heilt andre ting enn utdanning og det å klare seg sjølv.

Jeg har også vokst opp slik. Utdannelse var ikke noe man tok, og skolen var noe man gjennomførte fordi man måtte. Jeg tenker at jeg har vært heldig som fikk utdelt et hode med en indre driv etter utdannelse og hardt arbeid.

Og så er jeg litt enig i at det ikke bare er utelukkende flaks. Jeg har definitivt måttet jobbe hardt også. Men det har vel de aller, aller fleste av oss som "klarer seg så bra"?

Tussa skrev:

Men er en "heldig" om en har tatt kloke valg, tatt ei utdanning, spart i BSU til tross for trange kår? Eg er også aleinemamma, har en godt betalt jobb, eige min egen enebolig og har alt eg treng. Men at eg har vore heldig? Det måtte i så tilfelle vere fordi eg er født i Norge, for det er jaggu ikkje berre flaks som gjer at eg har det slik eg har det i dag!

Jeg er vokst opp med grov omsorgssvikt og startet voksenlivet som så syk at jeg dopet meg ned på sovemedisin for å slippe å føle. Jeg kan ikke beskrive med ord hvor vannvittig heldig jeg er som ikke er en av de uteliggerene og narkomane jeg treffer rundt om i Oslo. For det er mange fra min omgangskrets fra tenårene, de jeg bodde med på barnevernsinstitusjoner osv. Selvfølgelig er det MYE flaks, mye kan tillegges personligheten min, men at jeg har den er jo også bare flaks. Jeg har selvsagt jobbet knallhardt for å komme meg dit jeg er i dag, men jeg er jammen heldig som har mentale ressurser til å dra meg selv opp av gjørma gang på gag til jeg lykkes. Det er IKKE fordi jeg er bedre enn noen andre på byen måte.

Jeg mener ikke at alle bare virrer rundt og er avhengige av flaks for å overleve, det er ikke akkurat fetter Anton/Donald som er greia. Men jeg synes "men JEG klarte det jo, så da kan alle andre bare skjerpe seg/det er jo bare å prioritere!/hvorfor skal andre få hjelp når ikke jeg fikk det?"-attituden er svært lite sjarmerende. Tror ikke nissen setter pris på den holdningen heller.

Enig med Mave.

Jeg er helt enig i at det for mange ikke er bare å skjerpe seg osv og at man skal få hjelp, det får man jo som regel her i Norge også. Jeg er vokst opp et sted der det til dels var mange sosiale tilfeller i visse områder og man ser jo tydelig at det går i arv og at barn er ganske avhengig av en sterk personlighet og drive for å komme ut av mønsteret. Men det jeg reagerer på at eksemplene i avisen er type "luksusfellen" personer som selv ikke tar ansvar og har litt holdning om at det er alt annet og alle andre sin skyld at de er i en dårlig situasjon og at det er forventet at NAV og Staten rydder opp uten at de selv trenger å gjøre så mye. Jeg jobber også mot kunder på jobb som er i slike situasjoner og det er jo påfallende hvor mange som mener at de selv ikke skal rydde opp etter sine egne dårlige økonomiske vurderinger. Det er jo faktisk sånn at man da må ha det helt jævli trangt i noen år før det blir bedre.

Jeg synes det er lov til å mene "Se, jeg klarte det. Jeg er jammen flink". I hvert fall så lenge man ikke slenger på: ", så da burde alle andre klare det også."

Jeg tror det er så mange som står frem med så mange av sine problemer, at det å stå frem med at man har lite penger ikke er så skambelagt som tidligere. Noe som jo i og for seg er en god ting.

Tjorven skrev:

Jeg synes det er lov til å mene "Se, jeg klarte det. Jeg er jammen flink". I hvert fall så lenge man ikke slenger på: ", så da burde alle andre klare det også."

Ja, det er jeg helt enig i!