Spinn-off: Forventes det at alle ungdommer har ski?

Japp. Langrenn gratis.

Vi har bodd i utlandet omtrent hele livet til gutten vår som er 14 år og han har aldri gått på langrennsski. Ser absolutt ikke form meg at han hadde ønsket å prøve dette for første gang sammen med en haug med nordmenn som er "født med ski på beina". Nå går han heldigvis på en internasjonal skole hvor de bl.a. tilbyr skøyter som alternativ, men hadde dette ikke vært tilfelle, kan jeg aldri tenke meg at han hadde stilt på noen skidag.

Karamell skrev:

Japp. Langrenn gratis.

Det er jo helt fullstendig ulovlig det de gjør. Jeg hadde laget bråk!

De må betale for alle busser til byturer selv også. Bibliotek osv. De kan sikkert sykle på sommeren da.

Her er har femteklassingene vinteraktivitetsdag i dag. I utgangspunktet var alternativene langrenn (vet ikke om det var satt opp noen bestemt rute, eller om de bare får gå rundt som de vil, det var ikke presisert), aking eller alpint (liten, lokal skiheis). Vi har vel noe alpinski liggende, men guttungen mangler sko. Kunne alltids fått låne, men han ville heller ake, og jentungen, som trolig har sko (sjekket ikke) ville heller ha med langrennskia.

I går kveld kom det imidlertid melding om motorhavari i skiheisen, så de som hadde planlagt alpint fikk revurdere, eventuelt fortsatt ha med brett/slalåmski og bare leke rundt med det. Så da var det like greit at vi ikke anstrengte oss for å organisere det.

Vedski, pølser, varm og kald drikke, tillatt med tursjokolade.

Dette er barneskolen da.

Godt det ordnet seg med skifritt alternativ til ungdommen din Karamell! Høres ut til at skolen har tenkt over problemstillingen likevel. Lite spørsmål - har de ikke slike kjelker til leie for bruk i alpinbakken i Meråker? Jeg vet de har det i mange skianlegg.

Nextlife skrev:

Det er jo helt fullstendig ulovlig det de gjør. Jeg hadde laget bråk!

Ja, jeg er i grunnen mer skeptisk til at de legger opp til alpint med selvbetalt heiskort og evt skileie, selv om de har langrenn som gratis alternativ, enn at de kjører hele buntet på langrenn med valgfritt nivå. Ungene velger jo ofte først og fremst ut fra hva vennene skal. Her var alpinalternativet (som ikke ble noe av) gratis, men det var som sagt en liten, lokal skibakke, der en av skolens ansatte kunne operere heisen.

liefje skrev:

Vi har bodd i utlandet omtrent hele livet til gutten vår som er 14 år og han har aldri gått på langrennsski. Ser absolutt ikke form meg at han hadde ønsket å prøve dette for første gang sammen med en haug med nordmenn som er "født med ski på beina". Nå går han heldigvis på en internasjonal skole hvor de bl.a. tilbyr skøyter som alternativ, men hadde dette ikke vært tilfelle, kan jeg aldri tenke meg at han hadde stilt på noen skidag.

Det kan jo hende at et minimum av skikunnskaper er greit også i arbeidslivet. Jeg har en kontorjobb, men i fjor dro vi på seminar til Kikut. Det var 15 km på ski hver vei. Vi kom frem alle sammen, både jeg (som virkelig er dårlig på ski, særlig i nedoverbakker), den atletiske inderen som aldri hadde forsøkt det før og den nyansatte tyskeren som kun hadde stått alpint. Det gikk saktere enn planlagt, men vi gikk sammen hele tiden og tok pauser sånn at vi som sleit skulle få hente oss inn. Jeg pushet definitivt en del grenser de to dagene.

Vi foretrekker slalåm til langrenn, og det betyr at vi ikke har gått så mye på ski. Jeg har kittet barna med ski en stund, men nå har jeg gitt opp gutta. De har vokst så mye i det siste og jeg gidder ikke bruke penger på utstyr, heller ikke brukt, som blir brukt en til to ganger i året, og bare om vi jager dem ut. Heldigvis har vi en flerkulturell skole som har aking som fast alternativ, om de ikke vil stå slalåm. Om devil på langrenn leier/låner vi utstyr.

Datteren min skulle på klassetur nå, med 6 km skitur inn til en hytte. Hun er ikke spesielt god på ski og jeg hadde ikke lyst til at hun skulle føle at alle gikk fra henne. Vi benyttet vinterferien til å øve på ski med hyggelige turer på samme lengde, så hun skulle kjenne mestring og vite hvor langt det er. Det ble heldigvis en fin opplevelse.

Jeg synes det er viktig å ha noe basisferdigheter på ski, som det tenker jeg er foreldres ansvar å sørge for, sånn at man kan ta valget om man vil gå av andre grunner enn at man ikke kan.

Og så er det viktig at det finnes alternativer.

Tjorven skrev:

Det kan jo hende at et minimum av skikunnskaper er greit også i arbeidslivet. Jeg har en kontorjobb, men i fjor dro vi på seminar til Kikut. Det var 15 km på ski hver vei. Vi kom frem alle sammen, både jeg (som virkelig er dårlig på ski, særlig i nedoverbakker), den atletiske inderen som aldri hadde forsøkt det før og den nyansatte tyskeren som kun hadde stått alpint. Det gikk saktere enn planlagt, men vi gikk sammen hele tiden og tok pauser sånn at vi som sleit skulle få hente oss inn. Jeg pushet definitivt en del grenser de to dagene.

Men det blir på linje med mye annet som kan være i kategorien "kjekt å kunne".
Jeg har en jobb nå hvor det er veldig kjekt å kunne spille enkelt piano med besifring. Det hadde vært kjekt å kunne gå på ski også, men jeg får fritak.
Noen arbeidsplasser legger opp til teambygging med brevandring, klatring, vannski og melkespannkasting.
Så klart det ikke er dumt å ha gjort sånt før om man møter på det i jobbsammenheng, men det er "kjekt å kunne", ikke en grunnleggende ferdighet man må forvente at absolutt alle har inne.

Tjorven skrev:

Det kan jo hende at et minimum av skikunnskaper er greit også i arbeidslivet.

Absolutt! Og det er mange slike ting jeg tenker er lurt å kjenne til. Min tolvåring trener akrobatikk og kampsport, han har gått ridekurs, og pistolskytekurs, han står alpint hver uke og skal på seilekurs i sommer (stakkars). Så selv om vi boikotter skidagen i år, med ren skulk, så er det ikke slik at ungen ikke må prøve seg på litt av hvert. Men skidag er ikke opplæring. Det er kun en lang tur, hvor man må holde følge med massene. Og synes man ikke det er gøy, og man ikke mestrer det, så kan jeg ikke forstå at det er noe å hente på å gjøre det. Det er bare en solid dose vaksine mot skiglede. Det er Fint & Flott med skidag for barn, for å sikre at alle barn får muligheten til å prøve ski. Men da må det finnes alternative opplegg til en lang skitur, og det må finnes tilgang på utstyr, som gjør at slike som oss ikke må kjøpe en masse utstyr som ikke blir brukt mer enn den ene gangen i året. (Og tro meg - jeg har kjøpt vanvittig mye vinterutstyr til bruk for skidager og skøytedager, som så er fravokst etter et år eller to, og derfor kun brukt et par ganger.)

En ting som jeg syns er MER tilstede når det gjelder ski enn mange andre aktiviteter er at dor folk som har det innabords, enten pga talent eller trening fra barnsben av, så er det oppriktig helt utenkelig at det går an å være så dårlig på ski som det går an å være. Selv om man har hatt ski på beina mange ganger. Jeg tror de fleste som er dritgode i å spille tuba selv skjønner at de er gode og at for andre kan det være umulig å få frem en lyd.

Jeg gikk på ski i bakken bak huset som liten og led meg gjennom alle skidager, men det var med skrekk og gru, og jeg lærte det aldri, og jeg var LIVREDD hver gang. Jeg hadde hysterisk dårlig balanse, og i tillegg fikset jeg ikke fiskebein, så oppoverbakker var et mareritt av glipptak, falling og strev, og ingen hadde lært meg at når jeg plogde så måtte jeg bikke skiene litt, sånn at man faktisk bremset, ikke bare stod like fort ned, men med skiene i spiss. Og da blir det jo LIVSFARLIG!

Da jeg fikk en kjæreste som var oppvokst i skibakken så trodde han jo på meg da jeg sa jeg var dårlig, men han SKJØNTE det ikke før han så det, og da trodde han faktisk ikke sine egne øyne. Han brukte 4 år på å lære meg å mestre helt enkle bakker og på de årene vi var sammen så tror jeg aldri vi kom opp i turlengder over 5 kilometer, og da var jeg totalt slips etterpå, utmattet både fysisk og mentalt. Og jeg ser jo av alle "alle normale 15-åringer klarer 7 kilometer!" her, at det finnes mange med tilsvarende hull i fantasien sin.


Nå har jeg gått mange skikurs, jeg drar ut på ski på egenhånd og liker det, men jeg kan fortsatt komme opp i situasjoner der en løype beskrives som "lett og lettkupert, barnevennlig liten tur", og så er det DRITBRATT, med flere bakker jeg vil ta av meg skiene i og gå ned.

Tjorven skrev:

Det kan jo hende at et minimum av skikunnskaper er greit også i arbeidslivet. Jeg har en kontorjobb, men i fjor dro vi på seminar til Kikut. Det var 15 km på ski hver vei. Vi kom frem alle sammen, både jeg (som virkelig er dårlig på ski, særlig i nedoverbakker), den atletiske inderen som aldri hadde forsøkt det før og den nyansatte tyskeren som kun hadde stått alpint. Det gikk saktere enn planlagt, men vi gikk sammen hele tiden og tok pauser sånn at vi som sleit skulle få hente oss inn. Jeg pushet definitivt en del grenser de to dagene.

Det er mye som er kjekt å kunne. Men det er vel få som tror de kan tvinge en 16-åring til noe en 16-åring ikke vil i fritiden sin. Jeg bruker ikke søndagene mine på å tvinge undommene mine til å gå på ski fordi det er kjekt å kunne. Vi tvang de da de var mindre fordi minimumskunnskapen ski er en del av NorskVæremåteTM. Jeg hater langrennski selv og gikk ikke på ski mellom 16 og 32 år (Da jeg var 32 var eldste tre år og dermed var ski begynt å bli aktuelt igjen.) Jeg tror en del skinektere starter med forsiktig skigåeing igjen når de får barn selv.

Jeg var nok enda dårligere enn Polyanna.

Men jeg har da landet på litt motsatt av mange, basert på egne erfaringer: Jeg syns det å ikke kunne gå på ski har vært et VESENTLIG sosialt handicap, og har hemmet meg langt mer enn det å ikke kunne spille med besifring (som det også ergrer meg at jeg ikke kan, og som jeg hadde hatt glede av å kunne). Derfor SKAL mine unger kunne gå på ski. Både han som har lett for det, hun som har helt middels for det, og han stakkaren som ligner sin mor.

Tjorven skrev:

Det kan jo hende at et minimum av skikunnskaper er greit også i arbeidslivet. Jeg har en kontorjobb, men i fjor dro vi på seminar til Kikut. Det var 15 km på ski hver vei. Vi kom frem alle sammen, både jeg (som virkelig er dårlig på ski, særlig i nedoverbakker), den atletiske inderen som aldri hadde forsøkt det før og den nyansatte tyskeren som kun hadde stått alpint. Det gikk saktere enn planlagt, men vi gikk sammen hele tiden og tok pauser sånn at vi som sleit skulle få hente oss inn. Jeg pushet definitivt en del grenser de to dagene.

Det seminaret hadde jeg ikke blitt med på. Punktum.

Toffskij skrev:

Jeg var nok enda dårligere enn Polyanna.

I følge eksen min så er det faktisk fysisk umulig å være dårligere på ski enn Polyanna (20 år).

Polyanna skrev:

I følge eksen min så er det faktisk fysisk umulig å være dårligere på ski enn Polyanna (20 år).

Joda.

Jeg har for øvrig ikke personlig lært ungene mine å gå på ski, men har latt dem gå så mye på kurs de ville. Så jeg har én unge som kan gå litt på ski. Jeg skammer meg ikke det minste over dette, og er strålende fornøyd med at de har gått på Oslo Øst-skole (og nå engelsk skole!) og derfor aldri har blitt presset til dette.

Egentlig synes jeg alle burde kunne ri, det er et vesentlig sosialt handicap å ikke mestre en hest, hesten har vært en viktig del av norsk historie, fjordingen er et nasjonaldyr, og en ridetur på et par timer klarer jo alle.

Jeg vil bare kjapt skyte inn at jeg aldri har sagt at det er greit å skulke ting man ikke har lyst til. Jeg har sagt at dersom skolen hadde hatt et opplegg som sønnen min ikke var i stand til å gjennomføre, og de ikke hadde mulighet til å tilby et alternativt eller tilpasset opplegg, så ville jeg ikke tvunget ham til å delta. Hva jeg hadde gjort i stedet, vet jeg ikke, da jeg aldri har måttet ta stilling til det, men jeg ser for meg at jeg ville ha bestemt det i dialog med læreren. (Litt som Blå fortalte at hun hadde gjort angående kinotur.)

Og det er faktisk ikke mulig (eller i alle fall ikke særlig klokt) å generalisere ut fra egne eller egne barns erfaringer hva andre mennesker er i stand til å gjennomføre. Man kan ikke se utenpå folk hva de klarer og hva de ikke klarer.

Jeg synes det er kjempeviktig å lære seg å kjenne på egne grenser og utfordre egen komfortsone, og å lære seg å gjøre ting man ikke liker eller er komfortabel med. Ett av poengene med det er å finne ut hvor de egne grensene faktisk går, sånn at man på sikt blir i stand til å vurdere forskjellen på «dette har jeg ikke det minste lyst til» og «dette klarer jeg faktisk ikke». Fysiske grenser er kanskje enklere å demonstrere overfor andre, men mentale og emosjonelle grenser finnes, de også.

Karamell skrev:

Det er mye som er kjekt å kunne. Men det er vel få som tror de kan tvinge en 16-åring til noe en 16-åring ikke vil i fritiden sin. Jeg bruker ikke søndagene mine på å tvinge undommene mine til å gå på ski fordi det er kjekt å kunne. Vi tvang de da de var mindre fordi minimumskunnskapen ski er en del av NorskVæremåteTM. Jeg hater langrennski selv og gikk ikke på ski mellom 16 og 32 år (Da jeg var 32 var eldste tre år og dermed var ski begynt å bli aktuelt igjen.) Jeg tror en del skinektere starter med forsiktig skigåeing igjen når de får barn selv.

Jeg skjønner godt at det kan virke relativt umulig å få ham avgårde. Jeg hadde allikevel ikke latt ham skulke med min velsignelse.

Jeg gikk heller ikke på ski fra jeg var 14 til eldste ble 4 år. (Jeg kommer fra en del av landet hvor skidager skjedde en gang hvert 10. år eller noe sånt.)