Hvordan får dere tid til å gjøre rent?

Jeg har heller ingen problemer med andres rot. Men jeg hadde feks en barndomsvenninne der akkurat ryddingen gikk litt over stokk og stein, og jeg husker det var litt ekkelt den gangen vi fant en stiv død liten mus på gulvet, lillebroren hennes hadde plukket den opp fra søpla. Sånt blir litt udelikat.

Mus er udelikat uansett om resten av huset er strøkent... Haaaaaaater mus og rotter.

Hyacinth skrev:

Næsj! Det der er så misforstått! Jeg får ofte unnskyldninger om rot når jeg kommer på besøk til andre. Og det er ikke noe jeg elsker mer enn å gå på besøk til andre. Det er jo ikke MITT rot! Og dermed ikke mitt ansvar å gjøre noe med! Det som er stressende med eget rot er vissheten om at jeg må gjøre noe med det. Jeg slipper å forholde meg til andres rot, ergo legger jeg ikke merke til det. (Noe få andre tror på, forøvrig. Men det er sant. Jeg ser det ikke, ihvertfall ikke før de kommenterer det høylydt.)

Skulle akkurat til å skrive det samme.

Og det er som Hyacinth sier, det er ikke mitt rot. Så jeg tenker ikke over det.

Jeg kan godt skippe oppvasken en dag, men da vet jeg så inderlig godt at det blir mer i morgen. Så jeg føler jeg sparer meg selv for arbeid ved å ta det kontinuerlig.

oslo78 skrev:

Mus er udelikat uansett om resten av huset er strøkent... Haaaaaaater mus og rotter.

Ja, jeg trodde uansett ikke at du syntes det var greit at døde dyr, uansett art, lå og fløt.

apan skrev:

Ja, jeg trodde uansett ikke at du syntes det var greit at døde dyr, uansett art, lå og fløt.

Nei! Det er langt forbi min minstestandard. Men kanskje hvis jeg bodde i slummen i Brasil - kanskje jeg måtte akseptert at det var normalt i nabolaget da?

Jeg mener bare at det går an å jobbe med å akseptere ting som det er, og har man ikke tid og overskudd til å ha et "strøkent" hjem, så er det greiere å bare bestemme seg for at sånn er det nå, og så kan jeg endre standard når barna blir litt større/jeg er ferdig med deltidsstudier og full jobb samtidig/et eller annet annet. Jeg kommer nok til å ha et mer ryddig (men ikke strøkent, det kommer det aldri til å bli) når barna forlater redet og vi bare blir to mennesker igjen i huset.

Når jeg klager over manglende tid til rengjøring er det ikke veien fra bra til strøkent vi snakker om. Det er mer å komme ned til gulvet, få klær bort fra steder de ikke skal være, fjerne skitne sokker fra sofaen, få bort stien av nugatti som har dannet seg fra kjøkkenet og opp til badet eller enda verre- rundtomkring på stuen hvis vi har uflaks. Havregryn på gulvet, brødsmuler i sofaen og gulpeflekker på gulvene. Og lassevis av sand i gangen. Det er snakk om å holde badet rent nok til at det ikke oppleves som ekkelt av tilfeldige besøkende og dørhåndtakene rimelig fri for matrester. Jeg hadde aldri orket å slite for å få hårstrikk bort fra vasken og skoa på geledd i gangen. Til det er jeg for glad i å gjøre andre ting, men det finnes grenser for hvor skittent jeg liker å ha det. Men jeg er jo enig med vår litt krasse, men flinke helsesøster; en hybelkanin har aldri bitt et barn. (Hennes argument for at man skal hvile når barna sover, ikke prøve å få gjort en hel masse).

Gi meg oppskriften på å få barna til å slutte å kline til overalt, og jeg skal få en lettere hverdag. Er det medfødt forresten? Jeg har en som aldri kliner til og aldri har gjort det og en som aldri gir seg. Og en på tre år, men han virker oppdragbar.

Til dere som er redd for hva andre tenker; Jeg legger merke til når andre har det litt rotete og ikke har tørket støv. Men jeg legger merke til det som noe positivt - at de tør ha meg på besøk selv om de ikke har forberedt seg med vasking. Det gjør meg glad.

millact skrev:

I dag har jeg vasket to doer i alle fall og tørket litt støv på et bad og halvvasket dusjen. Den sliter jeg virkelig med, får ikke krokene rene, så der trenger jeg tips.

Mulig du allerede har fått svar lenger ut i tråden men gidder ikke lese hele før jeg svarer (lat). Kjøp en fiskekost på butikken (sånn til vaske bort blod inne i fisk).For å få krokene rene sprayer du baderomsåpe eller f.eks klorinvann og lar dette stå litt. Etter litt virketid skrubber du med fiskekosten, event. kan du bruke tannbørste.

Hattifnatten skrev:

Dere må snart ta dere en tur Katta.. med hele guttegjengen!

Kommer gjerne en tur. Vi tar litt plass etterhvert da.

Katta skrev:

Når jeg klager over manglende tid til rengjøring er det ikke veien fra bra til strøkent vi snakker om. Det er mer å komme ned til gulvet, få klær bort fra steder de ikke skal være, fjerne skitne sokker fra sofaen, få bort stien av nugatti som har dannet seg fra kjøkkenet og opp til badet eller enda verre- rundtomkring på stuen hvis vi har uflaks. Havregryn på gulvet, brødsmuler i sofaen og gulpeflekker på gulvene. Og lassevis av sand i gangen. Det er snakk om å holde badet rent nok til at det ikke oppleves som ekkelt av tilfeldige besøkende og dørhåndtakene rimelig fri for matrester. Jeg hadde aldri orket å slite for å få hårstrikk bort fra vasken og skoa på geledd i gangen. Til det er jeg for glad i å gjøre andre ting, men det finnes grenser for hvor skittent jeg liker å ha det. Men jeg er jo enig med vår litt krasse, men flinke helsesøster; en hybelkanin har aldri bitt et barn. (Hennes argument for at man skal hvile når barna sover, ikke prøve å få gjort en hel masse).

Gi meg oppskriften på å få barna til å slutte å kline til overalt, og jeg skal få en lettere hverdag. Er det medfødt forresten? Jeg har en som aldri kliner til og aldri har gjort det og en som aldri gir seg. Og en på tre år, men han virker oppdragbar.

Til dere som er redd for hva andre tenker; Jeg legger merke til når andre har det litt rotete og ikke har tørket støv. Men jeg legger merke til det som noe positivt - at de tør ha meg på besøk selv om de ikke har forberedt seg med vasking. Det gjør meg glad.

Jeg blir også glad. Men min svigermor blir ikke glad. Og jeg har lyst til å pælme hele svigermora dit pepperen gror når hun kommer med kommentarer om "det er viktig å pusse sølvet en gang i året vet du" og "hvor ofte vasker du stekebrettene dine da?" og "det er viktig å pusse glassdørene i peisen ganske ofte, vet du?"

Jeg vil bestemme selv hvordan jeg vil ha det i eget hjem - "bill mrk trassig". Derfor får jeg nesten neller når jeg leser sånt som apan skriver "man bør ikke ha bunker liggende rundt omkring". Hvem andre enn meg selv og familien min har noe med det da???

Sitat bestemor "det er bedre med stålbestikk fordi det ikke må pusses". B.m. 7 unger, 2 fosterbarn og gård.



Ellers er jeg enig i at "man bør" er noe man bør tenke seg om før man sier.

I et anfall av skikkelighet skulle jeg pusse skoene mine i morges. Jeg måtte kaste to skokremer for de var uttørket.

oslo78 skrev:

[/B]

Jeg blir også glad. Men min svigermor blir ikke glad. Og jeg har lyst til å pælme hele svigermora dit pepperen gror når hun kommer med kommentarer om "det er viktig å pusse sølvet en gang i året vet du" og "hvor ofte vasker du stekebrettene dine da?" og "det er viktig å pusse glassdørene i peisen ganske ofte, vet du?"

Gud så frekt! Jeg har sldri hørt noen si noe sånt, og jeg tror jeg hadde ledd høyt og lenge hvis det hadde skjedd. Viktig å pusse vinduene? I svarte. Hvorfor det? Viktig??

Hva svarer du henne, forresten? Ikke finn deg i det eller jatt med, tenker jrg. Håper du utfordrer henne litt.

oslo78 skrev:

Jeg vil bestemme selv hvordan jeg vil ha det i eget hjem - "bill mrk trassig". Derfor får jeg nesten neller når jeg leser sånt som apan skriver "man bør ikke ha bunker liggende rundt omkring". Hvem andre enn meg selv og familien min har noe med det da???

Jeg er enig i at ikke andre har noe med det å gjøre, men i mitt hode er store bunker overalt noe helt annet enn å pusse sølv, vaske stekeovn etc (jeg gjør nesten aldri noen av delene). Ordet "bør" var sikkert dårlig valgt, men personlig synes jeg ikke det er ok at man har hver åpen flate i stua fylt av bunker med ulikt rot. Det ønsker jeg faktisk å lære barna mine at man ikke har. Det betyr ikke at vi ikke har noen bunker, men de flyter ikke overalt.

Det er vel vel så mye «man» som «bør» her, Apan? Du må selvsagt gjerne lære barna dine å holde flater rene, men jeg synes jo ikke du burde lære dem at folk som har ting i bunker er noen møkkasabber uten boevne.

:møkkasabb uten boevne:

Toffskij skrev:

Det er vel vel så mye «man» som «bør» her, Apan? Du må selvsagt gjerne lære barna dine å holde flater rene, men jeg synes jo ikke du burde lære dem at folk som har ting i bunker er noen møkkasabber uten boevne.

:møkkasabb uten boevne:

Jeg har selvsagt ikke sagt noe om dette til dem, jeg prater ikke med dem om sånt i det hele tatt. Det er det vel neppe så mange som gjør? Jeg nevner bare noe av det jeg synes er viktig rundt rydding, og jeg mener jo at ryddighetsnivået man har hjemme er et signal til ungene, uten at jeg var den grunn mener at jo ryddigere jo bedre (det mener jeg ikke). Dette er jo på sett og vis også et verdivalg. Jeg vil ikke signalisere at rydding og vasking er viktigere enn å ha det hyggelig sammen, samtidig synes jeg ikke det skader å lære dem at man gjerne rydder unna det verste før man setter seg om kvelden for eksempel.

Forøvrig er vår kveldsrydding også mer av typen Kattas: Fjerne klær fra gulvet. Få opp sand fra gangen. Tømme sekker for matbokser og flasker og våte klær hvis dette ikke er gjort. Sope unna det grøvste i stua, ta vekk en del leker. Støvsuge kjøkkenet ved behov. Brette klær. Vaske klær. Fjerne klær fra tørkestativ for å henge opp nye klær. Hos oss er det ikke så mye matsøl, men det er veldig mye klær overalt til enhver tid.

Vi har vaskehjelp nettopp for å slippe det kaoset og den kranglingen som det medfører når ingenting blir gjort.

Hyacinth skrev:

Gud så frekt! Jeg har sldri hørt noen si noe sånt, og jeg tror jeg hadde ledd høyt og lenge hvis det hadde skjedd. Viktig å pusse vinduene? I svarte. Hvorfor det? Viktig??

Hva svarer du henne, forresten? Ikke finn deg i det eller jatt med, tenker jrg. Håper du utfordrer henne litt.

Jeg finner meg i. Bakgrunnen er at hun har brutt kontakten med sin mor og sin søster, og jeg føler derfor at hun kan finne på å bryte kontakten med oss også. Det unner jeg ikke barna mine som er veldig glade i bestemoren sin. Så jeg jatter med og sier av og til høflig fra om at "vi ikke prioriterer akkurat det så høyt nå for tiden."