Julaftendilemma

Herregud, Skremmern. Alenefeiring høres ut som det eneste rette.

Katta skrev:

Vi vil aldri forstå hverandre, og hun forstår ikke at vi ikke forstår hverandre, jeg er forventet å gå inn i en rolle som over hodet ikke passer. Og vil ikke det, så da er det beste man kan håpe på kjølig avstand.

Jeg tror dette er grunnen til mange svigermor-svigerdatter-konflikter. Jeg kan ikke fylle "svigerdatter som tar hånd om mann og barn og hus og baker og vasker og er opptatt av matlaging og detaljer rundt andres helse og deler med svigermor om alt smått og stort rundt svangerskap og fødsel og barn og hjem"-rollen. Det tok ganske lang tid før svigermor skjønte det, og den perioden opplevde jeg som veldig ubehagelig. Jeg oppfylte ikke på noen måte hennes forventninger om hvem/hva jeg skulle være. Når vi til slutt fikk en slags felles forståelse for at vi er fra ulike planeter (og fram til dette opplevde jeg at jeg måtte sette veldig klare grenser), så gikk det seg til. Vi har ikke mye kontakt, mannen og ungene drar gjerne på besøk uten at jeg er med.

Jeg kjenner mange svigermorhistorier der det er liten tvil om at det er svigermor som har skapt det problematiske forholdet. Gjerne fordi svigerdatter ikke har oppfylt svigermors forventninger. Jeg har noe skikkelig grelle eksempler fra kvinner som har giftet seg med odelsgutter.

Jeg har et mye bedre forhold til svigermor enn det mannen min har, men det hjelper at hun bor i utlandet og vi sjelden ser hverandre.

Hun har jo sine greier, da. Men jeg ignorerer som best jeg kan, og det ser ut til å virke, her om dagen presterte hun å proklamere på FB at hun hadde snakket med "favoritt-svigerdatteren" sin på Skype. Sikkert kult å høre for de andre to.

Taien: Jeg hadde nok invitert, og sagt rett ut at i år gjør vi det på vår måte. Passer ikke det er det helt greit å takke nei til invitasjonen. Sutring kan foregå på trappa.

Skremmern: O jul med din vrede! Godt den ikke varer helt til påske. Jeg synes du har tatt et tøft og riktig valg angående julen i år!

Jeg blir kjempesnurt over det som skrives her om at man er to i en konflikt osv, selv om det sikkert ikke er myntet direkte på meg.

Jeg er utrolig fleksibel og grei overfor svigermor, og mer sammen med henne en det mannen er. Har aldri klaget på henne eller sagt noe stygt. Likevel er hun av det slaget, som gjør at andre kommer til meg og lurer på hvordan det egentlig er å være svigerdatteren hennes, med tanke på personligheten hennes. Vi er oftere hos henne enn hos mine foreldre, selv om svigermor stadig påpeker at vi er myyye mer med mine foreldre.

Bevares, damen har flotte sider også. Men det er hun som overser og himler og sier "oj den kåpen var jammen r.ø.d", når jeg har kjøpt ny kåpe. Eller påpeker at mitt mors kjede (som var nytt og hun stolt viste frem) nok er en god del billigere enn et liknende kjede hun selv har. Det er hun som ringer og spør om vi ikkee r glade i henne, elelr som bare sukker trist og sier at "neida, det er ingenting" når man spør hva det er. Eller lover barna å dra på tur til utlandet, uten å ta sikte på at det skal bli noe av. Eller å furte i månedsvis for ting hun blir lei seg over, som at vi sa nei takk til oppvaskhjelp. Eller å høylydt anta man ikke likte klærne hun ga til barna til jul, fordi de ikke har dem på seg ved enhver festlig anledning det neste året.

Skremmern skrev:

Nei, som sagt i år feirer vi alene. Jeg har fått spørsmål fra mamma mange ganger om vi ikke vil ha besøk, og da sier jeg rett ut at nei, det ønsker vi ikke.

Det skjønner jeg godt, men forteller du henne hvorfor? Jeg synes du burde ta en utskrift av det innlegget du nettopp skrev og gi henne, kanskje er det en mulighet for at hun skjønner tegningen da?

Ellers er jo dette på vei til å bli en klassisk FP- snurtediskusjon. Noen sier at de har et problem, andre mener at generelt er dette problemet ikke så stort som mange vil ha det til og at man i noen tilfeller har lagt opp til det selv. Og så kommer folk ilende med personlige historier som faktisk er ganske ille, uten at det betyr at de som sier at det på generell basis faktisk ikke er /burde være så problemfylt har mindre rett (eller mindre på blåbærtur) av den grunn.

Pelle: My point exactly. Du blir kjempesnurt over at noen sier at det som regel er to i en konflikt? Det er jo det, selv om 10 % av befolkningen har personlighetsforstyrrelsen. Det betyr jo at 90 % ikke har det.

Jeg har ikke lange tær eller føler meg snurt i det hele tatt i denne problemstilingen/diskusjonen, men vil understreke at det faktisk er slik at det skal en eneste en til for å lage sur steming og konflikt. Jeg blir sur når folk hevder at en sak alltid har to sider og at det må to til for å¨lage en konflikt. It only takes one. Period.

Jeg kunne det, rine, men det hjelper ikke. Jeg har sagt i fra så mange ganger uten resultat.

Jeg prøvde å si fra en gang til alle i dåpen til storesøs, og mens jeg stod der og skalv i stemmen, lo svigermor høyt av meg. De er som de er.

Jeg blir ikke snurt av denne type diskusjoner, jeg prøver bare å kaste noen nyanser inn i debatten, for jeg synes fremstillingen om at det stort sett er kvinnen selv som har skylda, blir feil, og problemene bagatelliserers ved snakk om kjeks før maten og den type "konflikter".

Veldig ofte er det to sider av en sak, men ikke alltid. Selv jeg, som mener at man skal strekke seg litt når det kommer til familie, hadde ikke orket den jula som Skremmern hadde i fjor. At dere insisterer på å feire alene er fullt ut forståelig.

For meg er det ikke verre enn at svigerfar kan komme med råd til hvordan jeg skal lage kålrabistappen, uten at jeg følger dem, og uten at han kommenterer at jeg ikke fulgte dem. Da er det enkelt å være raus.

Jeg lurer på om denne diskusjonen vil være annerledes den dagen vi selv blir svigermødre. Eller tenker dere at dere selvsagt ikke kommer til å bli en svigermor som svigerdatteren kommer til å skrive frustrerte innlegg om på forum om en 10-20 års tid?

I slike diskusjoner hører vi dessuten alltid bare én side av saken. Jeg er ganske sikker på at svigermor ikke ville framstilt situasjonen på samme måte som svigerdatteren. Jeg kan selvsagt ikke uttale meg om enkeltsaker, det finnes garantert både svigermødre, og svigerdøtre, fra helvete, men jeg mener likevel at dette er unntakene.

Ja, vet du det kan jeg garantere deg at jeg ikke blir. Jeg og mor (og svigermor) er som natt og dag, vi har ikke den samme personligheten i det hele tatt, og jeg tror at så lenge man er bevisst en ting, har man noe å jobbe med og mot. Men det begynner ikke når ungene er voksne, flytter ut og får egne familier. Det begynner nå, man må gi slipp litt etter litt, lytte til barna og holde meningene sine for seg selv med mindre de er ønsket.

Er det et forum der ute med svigermødre som klager over svigerdøtrene sine? Hadde jo vært interessant å se hva de skrev!

Myria skrev:

Jeg lurer på om denne diskusjonen vil være annerledes den dagen vi selv blir svigermødre. Eller tenker dere at dere selvsagt ikke kommer til å bli en svigermor som svigerdatteren kommer til å skrive frustrerte innlegg om på forum om en 10-20 års tid?

Jeg tenker også på det, og lurer spent. Men både jeg og mannen er ihvertfall enige om at vi skal prøve å likne mer på mine foreldre enn hans foreldre.

Jeg er ikke særlig martyraktig av meg, jeg stresser ikke, jeg har få meninger om andres hager og hva slags klær barna MÅ ha på seg, eller når man SKAL avslutte et selskap man selv er invitert i.

Også håper jeg inderlig at barna mine VIL være sammen med meg når de er voksne, basert på artige og hyggelige ting vi har gjort sammen i oppveksten deres. (Jeg minner om at det finnes barn som vokser opp uten å ha det særlig bra, uten at dermed barnevernet burde vært innblandet. Disse barna vil ikke alltid strekke seg kjempelangt for å være sammen med sine foreldre som de ikke liker i voksen alder.)

Og da burde forhåpentligvis noe være gjort. Håper jeg.

Men hvorfor så tabloide? Jeg synes ikke at verken mor eller svigermor er fra helvete, men jeg tror det er mange damer i den alderen som er veldig satt og innarbeida i sine rutiner og tradisjoner og de har klare forestillinger om hvordan ting skal være. At man ikke er høflig og en gjest i sitt barns hus, henger vel gjerne sammen med rollen man hadde før?

Hvis man har en sterk personlighet, dårlig filter (som jeg mistenker blir dårligere med årene) og en formening om at man fremdeles bestemmer, så er det ikke rart at det blir konflikter, altså.

Jeg tror at grunnen til at kvinner har problemer med svigermor er at det er samme kjønn. Mine mannlige venner opplever heller oftere problemer med svigerfar.

Dessuten så tror jeg at en del personer er sånn at de ikke har så mange venner og har hatt sosialkontakten dekket gjennom familie. Og om man da uten videre forventer at svigerdatter skal oppfylle en rekke behov, feks at svigerdatter skal gå inn i en slags barnerolle, så kan det bli kræsj.
Vår foreldregenerasjon var ofte unge da de giftet seg og en 19-åring godtar kanskje mer foreldring enn hva en 30-åring med full yrkeskarriere gidder.
Dette blir det konflikter av, og jeg har sett akkurat dette scenariet ganske mange ganger.

Skremmern skrev:

Men hvorfor så tabloide? Jeg synes ikke at verken mor eller svigermor er fra helvete, men jeg tror det er mange damer i den alderen som er veldig satt og innarbeida i sine rutiner og tradisjoner og de har klare forestillinger om hvordan ting skal være. At man ikke er høflig og en gjest i sitt barns hus, henger vel gjerne sammen med rollen man hadde før?

Hvis man har en sterk personlighet, dårlig filter (som jeg mistenker blir dårligere med årene) og en formening om at man fremdeles bestemmer, så er det ikke rart at det blir konflikter, altså.

Og så er det en maktbalanse mellom generasjonene, og det er stor forskjell på folk hvor villige de er til å gi slipp på foreldreautoriteten.

Jeg har hatt flere sett med svigerforeldre og det er helt klart vanskeligst å forholde seg til dem hvor sønnen ikke har hatt noe ungdomsopprør, men lært set til å føye og jatte med foreldrene og har unngått å sette skikkelige voksengrenser. Da blir det uvergerlig bråk når det kommer en person til, som ikke uten videre skjønner at Mor og Far skal ha et ord med i laget på helt personlige valg.
Jeg har hatt svigerforeldre som har gitt beskjed om at "sånn gjør vi det i vår familie, sånn er tradisjonene våre og det er bare å føye seg" og det er klart at når man setter grensene for sånt, hyggelig og bestemt og direkte så ordner det seg jo etterhvert, men konflikt blir det jo.

Esme skrev:

Og så er det en maktbalanse mellom generasjonene, og det er stor forskjell på folk hvor villige de er til å gi slipp på foreldreautoriteten.

Ja, det glemte jeg å nevne, denne maktbalansen er viktig og gjeldende for mange familier. Det er helt uhørt at svigermor skal høre på meg og innrette seg etter det jeg sier. Det skjer ikke at mor tar til seg råd jeg evt. måtte komme med. Det skjer ikke. Men hvis jeg gjør ting de ikke nødvendigvis er enig i, er jeg trassig og vanskelig.

Myria skrev:

Jeg lurer på om denne diskusjonen vil være annerledes den dagen vi selv blir svigermødre. Eller tenker dere at dere selvsagt ikke kommer til å bli en svigermor som svigerdatteren kommer til å skrive frustrerte innlegg om på forum om en 10-20 års tid?

Jeg tar det for gitt at jeg blir, om ikke en svigermor, så i all fall en mor, som noen kommer til å skrive frustrerte innlegg om i løpet av årene.

Jeg HÅPER i grunnen at om de blir frustrerte så gir de uttrykk for det et sted der de kan få tilbakemeldinger og innspill. Det tror jeg uansett er nyttig.

pøbelsara skrev:

Jeg har ikke lange tær eller føler meg snurt i det hele tatt i denne problemstilingen/diskusjonen, men vil understreke at det faktisk er slik at det skal en eneste en til for å lage sur steming og konflikt. Jeg blir sur når folk hevder at en sak alltid har to sider og at det må to til for å¨lage en konflikt. It only takes one. Period.

Ja.