Kan man skrive "ho" på bokmål?

Polyanna skrev:

Nynorsk bygger vel i stor grad på telemarksdialekter, gjør det ikke? Nynorsk er ikke vestlandsk.

Og Vestlandet, ikke å forglemme.

Ivar Aasen var aldri i Nord-Norge (tror jeg), og bokmål er langt nærmere nord-norsk enn nynorsk, spør du meg, bare med a-endelser.

Teofelia skrev:

Ivar Aasen var aldri i Nord-Norge (tror jeg), og bokmål er langt nærmere nord-norsk enn nynorsk, spør du meg, bare med a-endelser.

OK, i følge Wikipedia så var han det, men "Aasen hadde lite utbytte av sine dialektstudier i Nord-Norge, da de grammatikalske former ifølge hans arbeidsrapport var «yderst faa og simple»".

Ja, men det var noen som nevnte at siden "ho" var vanlig i bl.a. Telemark, så underbygget det at det er et ord brukt i "bokmålsland". Og Telemark er ikke bokmålsland, altså.

Teofelia skrev:

OK, i følge Wikipedia så var han det, men "Aasen hadde lite utbytte av sine dialektstudier i Nord-Norge, da de grammatikalske former ifølge hans arbeidsrapport var «yderst faa og simple»".

Teofelia skrev:

Og Vestlandet, ikke å forglemme.

Ivar Aasen var aldri i Nord-Norge (tror jeg), og bokmål er langt nærmere nord-norsk enn nynorsk, spør du meg, bare med a-endelser.

Nynorsk oppleves nærmere på mange måter, i alle fall for en del nordnorske dialekter.

Jeg kommer fra helgelandskysten, der man man opererer med eg, meg (uttalt med g) ikkje, ho, dåkk (dere), ka (hva), korsen (hvordan), kem (hvem), heim, kjerke, et.c, og en rekke andre ord som helt eller delvis ligner mer på nynorsk enn bokmål. For meg var det å lære nynorsk litt sånn "aha.. dette ligner mer på min dialekt enn det bokmål gjør". Det ligner derimot enda mer på slik min farfar snakket, enn det ungdom der i dag snakker. Så ting endres/utvannes jo også litt. Området jeg kommer fra (med bedriften som da het Jernverket), ble også påvirket mye fra Sverige, der mange ord også er sammenfallende med nynorske ord, i motsetning til bokmål og dansk.

Dronningen skrev:

Nynorsk oppleves nærmere på mange måter, i alle fall for en del nordnorske dialekter.

Jeg kommer fra helgelandskysten, der man man opererer med eg, meg (uttalt med g) ikkje, ho, dåkk (dere), ka (hva), korsen (hvordan), kem (hvem), heim, kjerke, et.c, og en rekke andre ord som helt eller delvis ligner mer på nynorsk enn bokmål. For meg var det å lære nynorsk litt sånn "aha.. dette ligner mer på min dialekt enn det bokmål gjør". Det ligner derimot enda mer på slik min farfar snakket, enn det ungdom der i dag snakker. Så ting endres/utvannes jo også litt. Området jeg kommer fra (med bedriften som da het Jernverket), ble også påvirket mye fra Sverige, der mange ord også er sammenfallende med nynorske ord, i motsetning til bokmål og dansk.

Jeg er lenger nordfra, og jeg kjenner meg mye mer hjemme i bokmål enn i nynorsk, med unntak av a-endinger, som kom helt naturlig da jeg begynte å lære nynorsk.

Teofelia skrev:

Jeg er lenger nordfra, og jeg kjenner meg mye mer hjemme i bokmål enn i nynorsk, med unntak av a-endinger, som kom helt naturlig da jeg begynte å lære nynorsk.

Ja det er nok store variasjoner fra Nordland og oppover. Deler av Finmark snakker jo også veldig nært bokmål, som jo har med påvirkning utenfra å gjøre.

Der jeg kommer fra har vi ikke endelse på verb i infinitiv (apokope), samt at vi har a-endelse på substantiv bestemt form hunkjønn, og ellers litt ulike type bøyninger i hytt og gevær. 🙂

Eks.

En gutt - gutt'n - gutta - guttan

Men bruken av 'eg' er ofte det som plasserer meg dialektmessig, da man ikke skal reise langt før det overtas av é, og så æ.

Dronningen skrev:

Nynorsk oppleves nærmere på mange måter, i alle fall for en del nordnorske dialekter.

Jeg kommer fra helgelandskysten, der man man opererer med eg, meg (uttalt med g) ikkje, ho, dåkk (dere), ka (hva), korsen (hvordan), kem (hvem), heim, kjerke, et.c, og en rekke andre ord som helt eller delvis ligner mer på nynorsk enn bokmål. For meg var det å lære nynorsk litt sånn "aha.. dette ligner mer på min dialekt enn det bokmål gjør". Det ligner derimot enda mer på slik min farfar snakket, enn det ungdom der i dag snakker. Så ting endres/utvannes jo også litt. Området jeg kommer fra (med bedriften som da het Jernverket), ble også påvirket mye fra Sverige, der mange ord også er sammenfallende med nynorske ord, i motsetning til bokmål og dansk.

Teofelia skrev:

Jeg er lenger nordfra, og jeg kjenner meg mye mer hjemme i bokmål enn i nynorsk, med unntak av a-endinger, som kom helt naturlig da jeg begynte å lære nynorsk.

Dette stemmer jo i grunnen godt med at Aasen aldri kom lengre nord enn til Rana.

Jeg er fra Bodø og opplever nynorsk som rimelig fjernt fra dialekten min. Men det synes jeg i grunnen at bokmål også er, så for meg hadde nynorsk i grunnen vært like naturlig som hovedmål hvis jeg bare skulle basert valget på dialekten min. Men det gjør man jo ofte ikke; hovedkriteriet for de fleste som ikke tar sterke og bevisste "annerledes" valg er vel først og fremst hva som er vanlig i området der de vokser opp. (Jeg er veldig glad i nynorsk, bare så det er sagt - men ikke nok til at jeg føler for å skifte hovedmål.)

Helgelandsdialekt er veldig gøy.

Toffskij skrev:

Helgelandsdialekt er veldig gøy.

Ja!

Som norsklærer sukker jeg forøvrig ofte over at det finnes utrolig lite materiale om nord-norske dialekter når vi skal jobbe med dialektlære. Kanskje det er Aasen sin skyld?

Stompa skrev:

Som norsklærer sukker jeg forøvrig ofte over at det finnes utrolig lite materiale om nord-norske dialekter når vi skal jobbe med dialektlære. Kanskje det er Aasen sin skyld?

Det skyldes selvsagt at de grammatikalske former er «yderst faa og simple».

'Apokope og circumflekstonelag er to fenomen som henger nøye sammen. Det er her lett «å synge falsk» for en utenforstående som vil prøve å herme etter nordlendingen'.

.. og vi lik det ikke så godt heller. 😉

De sier "ho" her på Sørlandet. Det hender at jeg (østlending) bruker det muntlig etter straks 13 år på Sørlandet, men sjelden skriftlig.