En undersøkelse om hår

amylin skrev:

Siden dere diskuterer kort og langt hår og alder, hvor ille er det da av meg å tenke på å farge panneluggen blå?

Eneste som er mer gammel dame enn det er en hvit slynge som er litt lengre enn resten av håret.

Har langt og skal ikke klippe meg.

Noen kler virkelig kort hår, men de må være typen til det, hvis ikke kan det lett bli sånn døll kjønnsløs kjerringsveis(sitat Zoe).

Samtidig synes jeg langt hår som bare henger der nedover til rompa også lett kan se kjedelig ut. Da får jeg litt sånn budeie eller medlem i religiøs sekt vibber.

Jeg veksler. De siste 20 årene har jeg hatt alt fra pinnekort til langt hår ned til korsryggen, og alle mulige variasjoner derimellom. Håret mitt er for tynt og pistrete til å være så langt, men til skulderbladene er det fint. Nå har jeg Meg Ryanish hår og er litt i tenkeboksen om jeg skal la det vokse litt ut eller om jeg skal klippe det litt kortere.

Jeg har langt hår og kommer til å ha det helt til det evt blir så grått at det ikke går lenger. Å farge håret mitt sliter veldig, så om det blir grått må jeg nok klippe meg.

Jeg syntes det er mest praktisk med langt hår jeg da. Det er mye mindre vedlikehold og selv den verste hårdag kan bli bra med en hårstrikk.

Jeg har hatt langt hår det meste av livet men klippet meg kortere da jeg fikk storebror. Er håpløs til å gå til frisør så det vokser seg halvlangt mellom hver gang.
Får ofte høre at jeg ser mye freshere ut med kortere hår og oppklipt sveis.
Klippet meg kjempekort i sommer men trivdes ikke med det så nå er det på vei til skulderlangt igjen.

Jeg har langt hår og ønsker å klippe meg. Hovedsaklig fordi håret på vinteren blir elektrisk og flatt, samtidig som jeg røyter avsindig mye. Jeg synes også kort hår er mer typete og stilig på de fleste damer. Jeg føler meg kjedelig med langt, krøllete hår. Mannen derimot, griner blod hvis jeg klipper håret.

Jeg har langt hår og blir ikke å klippe meg før jeg må. Jeg har hatt kort hår for noen år tilbake, men det er ikke helt meg. Kan ha halvlangt kanskje? Så lenge håret holder seg pent forblir det et stykke på ryggenlang.

Jeg veksler mellom bob og halvlangt. Nå sparer jeg, så det er vel over i langt nå. Pinnkort har jeg ikke hatt siden barnehagealder.

Jeg har vekslet mellom langt og kort hår siden femte klasse. Nå er det langt, og både sønner og mann er så glad i korketrekkerne at alle hint om å "klippe seg litt" blir mottatt med furting (mannen) og "Nei!" (barna).

Farge håret gjør jeg ikke (lenger), det er litt grått her og der, men det er greit.

Jeg hadde veeeldig langt hår for noen år siden. Så ble jeg lei av det, og klippet det helt kort. Sånn plutselig. Alle fikk "sjokk".

Jeg hadde veldig langt, de siste årene har jeg hatt halvlangt. Har ingen umiddelbare planer om å klippe meg kort.

Jeg virkelig hater intenst å sitte i frisørstolen og glo på mitt eget bleike gorrhysetryne oftere enn jeg må, så jeg lar håret gro langt-langt før jeg klipper det skulderkort igjen. Hvert 3. år eller noe slikt

Jeg har langt hår, og har ingen planer om å klippe meg foreløpig. Har klippet meg fra ca korsrygglangt hår til ca øre/-hakelangt en del ganger etter å ha blitt skikkelig lei, men har blitt misfornøyd samtlige ganger så det bruker å gå noen år mellom hver gang. Siste gangen jeg klippet meg kort var da jeg var gravid med tvillingene, for da var jeg så dårlig i svangerskapet at jeg ikke klarte å vaske håret mens jeg dusjet så jeg måtte dusje først og så legge meg nedpå et par timer før jeg orket å vaske håret. Hvis ikke ble jeg så kvalm at jeg begynte å kaste opp, og jeg hadde hetta for å gjøre det i dusjen 😛

Nå er det veldig praktisk å kunne slenge håret i en hale eller spenne og få det bort fra ansiktet når jeg står så mye bøyd over barna mine hele dagen så det er ikke aktuelt å klippe det kort nå. Det er ikke nok med de korte hårtufsene som er igjen etter håravfallet fra amminga..

Jeg har hatt både langt og kort og pinkort og halvlangt og synes det er moro å forandre hårfrisyre. Ingen svaralternativer for meg, med andre ord.

Jeg hadde kort hår fram til ungdomsskolen, deretter en periode med varierende halvlengde fram til jeg var 20. Nå har jeg ganske langt hår og masse brønner. Føler ikke at jeg kan klippe meg kort igjen pga krøllene.

Brønner, Cherry? Cherry har for øvrig nydelig hår.

Jeg er sånn midtimot HI-hypotesen. Jeg har hatt det stort sett skikkelig kort frem til jeg fikk barn. Nå er det langt, nedenfor BH-en.

Jeg kler kort-kort hår, men jeg synes det er kulere på litt yngre jenter, og er livredd for å bli sånn asymmetrisk gøy-på-håret-dame. Alt mellom skikkelig kort og skulderlangt blir kjedelig på meg, så det blir nok langt en god stund til.

Her på Westkanten har man gjerne langt hår opp til tidlig 60-årene, ser jeg, men da i en praktisk lett bustete topp.

Har halvlangt, oppklippet hår.
Hvorfor er det forresten galt å være gøy på håret? Jeg synes generelt mange voksne damer kler det bedre enn halvlangt hår som de ikke har gjort noe som helst med.
Og hva er "gøy på håret?" Kort på den ene og langt på den andre siden? Lilla striper?

Jeg hadde langt hår så lenge min mor bestemte.
Nå: noen ganger på grensen til kort og noen ganger på grensen til langt, som regel midt i mellom.

Jeg hadde ganske langt hår, helt til ungen kom. Da gikk jeg til frisøren og ba henne klippe det av, men hun var redd jeg skulle angre, så det ble bare skulderkort-ish. Håret mitt var veldig tykt fra før, og ble veldig mye tykkere i løpet av graviditeten, så jeg orket ikke ha det løst. Da kan det likegodt være kort, så neste gang jeg skal til frisøren skal jeg ha det enda kortere.

Jeg har stort sett alltid hatt det langt, med unntak av noen år med hockeysveis i tenårene () og noen kortere, oppklippet i nakken-greier midt i 20-årene. Jeg har også drevet og glattet det i perioder.

Men nå er det som det stort sett alltid har vært: langt, krøllete og rufsete. Jeg er temmelig sikker på at det er det jeg kler best. Frisøren min har lovet å si fra når jeg bikker Vibeke Løkkeberg, og har sagt at fra nå av så kreves det nok at jeg klipper det hakket oftere enn hvert halvtannet år for å unngå den fella.

Jeg syns også at mange som klipper seg kort etter 40 blir litt "konete" av det, men det krever også mer å holde håret fint da. Blæ. :snev av 40-årskrise: