Er det moralsk verre å abortere ett av to foster (tvillinger) enn ett av ett?

Java skrev:

For meg er den potensielle faren for tvilling nr 2 (eller 1, alt ettersom du ser det) grunn nok til å ikke åpne for abort av tvilling uten medisinsk grunn.

Det er vel enda større fare for tvilling2 hvis begge aborteres, for å si det litt flåsete, og det er jo uproblematisk i henhold til loven om fri abort. Så sånn sett kan man jo snu på det, og si at man faktisk lar den ene leve. Bør det være forbudt å la den ene leve?

Ja, det er en vanskelig problemstilling, og jeg er enig i at den rokker ved holdningen til fri abort generelt, som det er enklere å være for hvis man slipper å reflektere så hardt. Så det er godt mulig at problemstillingen er noe oppkonstruert, med en viss skjult agenda.

Polyanna skrev:

Men da gir du "gjenlevende" tvilling høyere verdi enn den som tas bort, gjør du ikke?

Jeg tror ikke jeg skjønner helt hva du mener.

Esme skrev:

Jeg er enig dersom den andre tvillingen kan bli skadd. Men dersom det er sånn at det den andre tvillingen risikerer å også bli abortert, og det er innenfor grensen, så bør det vel ikke ha noe å si for regelverket vel?

Men er det ikke en fare for abort av begge når man aborterer den ene?

Lille*My skrev:

Det er vel enda større fare for tvilling2 hvis begge aborteres, for å si det litt flåsete, og det er jo uproblematisk i henhold til loven om fri abort. Så sånn sett kan man jo snu på det, og si at man faktisk lar den ene leve. Bør det være forbudt å la den ene leve?

Jeg tenker at abort er å avbryte et svangerskap. Det er noe annet enn å velge å abortere bort ett av to fostre. Jeg synes ikke vi i Norge skal åpne for den muligheten, det vil si, beholde det regelverket vi har i dag. Hvor mange svangerskap avbrytes i Norge fordi det er tvillinger? Noen har rotet frem 4 par som har valgt denne fosterreduksjonsmuligheten i utlandet. Jeg er sikker på vi klarer å rote frem par som har selektert fostre på andre måter også, uten at jeg synes vi bør åpne for det.

Det jeg mente (og jeg tror Esme har samme premiss) er at om du har sagt at abort av et foster under 12 uker er ok, også om det er ett av to, så er det ingen "skade skjedd" om det andre også aborteres. Det er ikke et barn, det er et foster som ikke har større verdi enn at det er moralsk ok å ta det bort. Og siden disse to fostrene er kommet like langt så er det logisk at begge har samme "ikke-verdi" slik at det er akseptabelt om det andre også ryker med. Det er jo ikke et barn men et foster som er ok blir borte. Om du sier at man ikke kan ta bort tvilling 1 fordi tvilling 2 også kan ryke med det samme, så sier du jo at tvilling 2 IKKE er "ikke-verdi". Ga det mening?

Jeg mener at hvis man har tatt beslutningen om at man vil ha et barn, er man også klar for å ta begge i et tvillingpar. Jeg er for mulighet til abort av et foster av medisinske grunner, men ingen andre. Hvem har forresten bestemt at alle tvillingsvangerskap er jævlige, som det ble sagt over her? Jeg har vært gravid 4 ganger, og det med tvillinger var ikke spesielt mye verre enn de andre. Jeg har ikke sett noen som helst forskning på at ekstrem svangerskapskvalme, bekkenløsning eller svangerskapsdepresjon øker proporsjonalt med antall fostre.
Jeg planla ikke at min nr 3 skulle bli nr 3 og 4. Det var veldig slitsomt det første året. Men man klarer jo stort sett det man må klare. Og jeg mener at blir man gravid med to, og ønsker barn, får man innfinne seg med den situasjonen.

Hvis da gjenlevende tvilling får vite at h*n skulle hatt en tvilling, men at foreldrene ikke orka to. Hva vil det gjøre med h*n? H*n vil jo vite at h*n like gjerne kunne vært abortert vekk og ikke fått vokse opp. Jeg ville heller aldri klart å la være å tenke på det som kunne vært.

Polyanna skrev:

Det jeg mente (og jeg tror Esme har samme premiss) er at om du har sagt at abort av et foster under 12 uker er ok, også om det er ett av to, så er det ingen "skade skjedd" om det andre også aborteres. Det er ikke et barn, det er et foster som ikke har større verdi enn at det er moralsk ok å ta det bort. Og siden disse to fostrene er kommet like langt så er det logisk at begge har samme "ikke-verdi" slik at det er akseptabelt om det andre også ryker med. Det er jo ikke et barn men et foster som er ok blir borte. Om du sier at man ikke kan ta bort tvilling 1 fordi tvilling 2 også kan ryke med det samme, så sier du jo at tvilling 2 IKKE er "ikke-verdi". Ga det mening?

Jo, det gir mening. Men jeg synes det er vanskelig å si at et foster under 12-uker som er ønsket ikke har verdi. For ett av fostrene er jo ønsket når bare det ene skal aborteres.

Så det Esme mener, når jeg leser litt nøyere, er at om fosteret skades (i form av å få skader etter fødselen) bør det ikke tillates, men hvis skaden er abort kan det tillates.

Hm. Jeg kjenner at følelsene mine sliter veldig med prinsippene her.

Jeg tenker at det hadde vært bra for diskusjonen om folk skiller litt mer tydelig på hva som er personlige følelser og hva som er mening om hva lovverket skal være.

Prinsipper er noe dritt.

Det er jo det som er vanskelig her. Skille prinsipper og følelser. Jeg føler veldig at dette er galt. Uten at jeg helt klarer å argumentere for det, uten å samtidig si at selvbestemt abort er galt generelt.

Java skrev:

Så det Esme mener, når jeg leser litt nøyere, er at om fosteret skades (i form av å få skader etter fødselen) bør det ikke tillates, men hvis skaden er abort kan det tillates.

Ja, det er det jeg mener. Det kan moralsk sett ikke være et større moralsk problem at begge tvillingene går med enn at bare en av dem gjør det.Men om den gjenværende tvillingen kan bli påført alvorlig skade så er det noe annet.

På Esmes oppfordring: Av samme grunn som at jeg må lande på fri abort selv om mitt eget følelsesmessige/moralske standpunkt er at det er å ta et liv, så må jeg lande på det samme her: At jeg selv mener det er vanskelig kan ikke være god nok grunn, så lenge man ikke logisk kan argumentere for at et foster har større verdi når det er ett av to enn når det er alene.

Foreldrene må selv grunne over de moralske dilemmaene dette gir, og velge deretter.

Lille*My skrev:

Prinsipper er noe dritt.

Det er jo det som er vanskelig her. Skille prinsipper og følelser. Jeg føler veldig at dette er galt. Uten at jeg helt klarer å argumentere for det, uten å samtidig si at selvbestemt abort er galt generelt.

Vel, vi som føler at fosterreduksjon er uakseptabelt (som jeg også føler fordi mine grunner til å ta abort går på barn eller ingen barn), kan ta det som en øvelse i hvordan det er å være abortmotstander.

Man bør uansett tenke objektivt på konsekvenser om man skal endre lovverk. Og om man ikke greier å diskutere hvordan regelverket skal være, så er det jo egentlig nokså uinteressant hva man sitter og føler på sånn inni seg.

Dette er jo en evt. liberalisering av lovverket det er snakk om, ikke en presisering av eksisterende lovverk? Hva er bakgrunnen for at fosterreduksjon ikke er tillatt i dag?

Esme skrev:

Jeg tenker at det hadde vært bra for diskusjonen om folk skiller litt mer tydelig på hva som er personlige følelser og hva som er mening om hva lovverket skal være.

Det blir vel som HV sier for min del, at det finnes mange grunner for en abort. Men jeg ser ikke at disse grunnene kan overføres til at "1 er greit, 2 orker jeg ikke". Ergo må svaret være barn eller ikke barn, ikke en diskusjon om antall barn.

Jeg mener abort er moralsk galt. Jeg ønsker at vi levde i en verden der man ikke behøvde å tenke på abort. Der ingen ble uplanlagt gravide, der ingen ble utsatt for overgrep, der ingen barn har misdannelser som er uforenlige med liv. Der ingen kvinner har sykdommer som gjør svangerskap til risikosport.

Dessverre finnes ikke den verdenen, å da trenger vi å kunne ta abort.
Om det er verre å fjerne ett av to enn en? Jeg vet ikke. Og jeg er glad jeg ikke skal bestemme det. Om jeg kunne gjort det? Aldri i verden!
Om jeg ville stått fjellstøtt ved en veninnes side som gjordet det? Ja!

Esme skrev:

Jeg er enig dersom den andre tvillingen kan bli skadd. Men dersom det er sånn at det den andre tvillingen risikerer å også bli abortert, og det er innenfor grensen, så bør det vel ikke ha noe å si for regelverket vel?

Hvor stor er risikoen for abort av begge tvillingene ved fremprovosert abort av den ene? Dette bør jo ikke avgjøre om det skal åpnes for det eller ikke, men vil være viktig for foreldrene å være klar over.

Hvor stor er faren for å skade tvilling nr 2 ved fremprovosert abort av tvilling nr 1? I hvilke grad skal dette være opp til vurdering av foreldrene og i hvilke grad skal vi ha et regelverk for det?

Esme skrev:

Jeg tenker at det hadde vært bra for diskusjonen om folk skiller litt mer tydelig på hva som er personlige følelser og hva som er mening om hva lovverket skal være.

Tenker du på diskusjonen her på forumet eller i samfunnet generelt? I denne tråden så var jo faktisk spørsmålet det moralske og svarene er jo deretter.

Hvor ofte vil alternativet til fosterreduksjon være abort av begge fostrene? Hvordan blir det moralske regnskapet deres da?

Harriet Vane skrev:

At man absolutt ikke vil ha barn, uansett hva slags barn, er en legitim abortgrunn. At man selv er syk eller fosteret er sykt er legitimt. At man bare vil ha enkelte typer friske barn blir bare motbydelig.

Derfor er jeg motstander av denne typen selektering, og samtidig tilhenger av fri abort.

Så godt kan det sies, og det oppsummerer nøyaktig hva jeg føler for dette.

På oppfordring selv om jeg vel nok har vært rimelig tydelig allerede tror jeg:

Jeg mener abort er å ta liv. Uansett metode og uansett årsak. Jeg mener likevel at det er vanskeligere jo lenger ut i et svangerskap man kommer. Jeg greier likevel ikke å se noe godt alternativ til fri abort så jeg er tilhenger av regelverket slik det er idag. Gitt at man som samfunn synes at man kan abortere fostre av andre årsaker enn det åpenbart rent medisinske der det truer mors liv, kan jeg ikke se at det er noen andre enn kvinnen selv som er bedre skikket til å ta det valget. Jeg synes ikke at de aborttallene vi har idag er spesielt hyggelige.

Når det gjelder ett vs to fostre er det nok mest følelser hos meg også. Men hvis jeg kobler vekk følelsene står jeg igjen med følgende: 1. det er et element av seleksjon jeg vel mener ikke bør være tilstede, 2. det er alltid en risiko for å skade gjenværende tvilling om enn liten og 3. jeg synes det er feil for helsepersonell å så til de grader tydelig foreta aktiv dødshjelp på et foster. En utskrapning er på et vis blind (man tømmer livmorhulen), en abortpille igangsetter på sett og vis en spontanabort, mens dette er selektivt drap på et levende vesen du ser på ultralydskjemen. Det er en uthuling av moralbegrepet innen helsevesenet. Idet man stikker nålen inn i amnionhulen er det fosteret som blir pasienten, og når man da går inn og selektivt dreper det blir det veldig, veldig feil for meg. Ja, det er følelser, men jeg mener at der bør også grensa gå.

Toffskij skrev:

Hvor ofte vil alternativet til fosterreduksjon være abort av begge fostrene? Hvordan blir det moralske regnskapet deres da?

Jeg vil tro uten å vite at risikoen er på linje med en fostervannsprøve, dvs ca 1 %.

Katta skrev:

Jeg vil tro uten å vite at risikoen er på linje med en fostervannsprøve, dvs ca 1 %.

Jeg mente ikke risikoen for spontanabort, jeg mente muligheten for at folk heller vil velge å abortere begge fostrene.

Candy Darling skrev:

Prinsippielt er jeg derimot usikker på om det er noen forskjell. Vi har valgt som samfunn at det ikke finnes moralsk eller umoralsk grunnlag for abort; det er kvinnens valg over egen kropp.

Enig, det er essensen og det forundrer meg at man kan mene at man må ha mer "gyldig grunn" for reduksjon enn for andre aborter.