Hva har gjort deg glad i dag #3

Da Lillebror møtte meg hjemme i døra i dag (snart 6) og jeg sa jeg hadde savnet han, så kaster han seg rundt meg og sier: Endelig er vi sammen, mamma! 😍

Og Storesøster på 9,5 som torde å trosse seg selv og bli med på håndballskole - det hadde jeg aldri trodd for ei stund tilbake. Og hun elsket det. 😀

Fine unger.

En bra fysioterapeut som tok seg god tid og fikk skikk på ryggen min. ☺️

Fine ting her i tråden!



At mammas hånd fortsatt kan være det som skal til for at en feberpjusk kropp skal finne søvnen sin, selv om man har blitt "stor". #føltesegmagisk

To barn som klarer seg utmerket hjemme alene i høstferien (opprinnelig plan gikk i vasken, de skulle bort).

Å besøke Mamma og hjembyen min i høstferien.

Å Komme hjem fra husmorferie.

Høstferie er ikke feil.

Polyanna skrev:

(...) At mammas hånd fortsatt kan være det som skal til for at en feberpjusk kropp skal finne søvnen sin, selv om man har blitt "stor". #føltesegmagisk

Så flott, jeg ble helt rørt her jeg sitter.

Jeg er glad for en innsikt som kom til meg i dag tidlig. Den kan brukes til å gjøre hverdagene litt lettere.

At datteren min har turd å dra på ridekurs alene i høstferien og attpå fått seg en venn. ☺️

God dag på jobb, med høyt tempo og stressnivå akkurat på riktig side av det positive. Dagen har gått som en vind med mange gode kundemøter, en veldig hyggelig beskjed fra min sjef og feiring av en kjær ansatt med kake og gaver og blomster. Skikkelig god dag.

At storebror er så stor at flytur med ham betyr å sitte musestille med hver sin bok.

Akkurat nå hytte, peis og rødvin og bare radioen på. De andre sover.

Vært på musikal med yngste.

At Lillebror på 11 automatisk kommer inn for å hente sykkelhjelmen sin når gutta bestemmer seg for å sykle til skolen i stedet for å gå. Særlig fordi de andre ikke har på sine.

At onkologen til svigermor har sagt at han ikke trenger å se henne igjen før etter nyttår. Etter nyttår! Ingen hadde trodd det skulle bli noe etter nyttår på henne i det hele tatt, og så ikke bare lever hun, men hun sier at hadde hun ikke visst om diagnosen, hadde hun trodd hun var frisk som en fisk.

Pakke fra mammaen min. Hun har strikke de fineste vottene til meg, og kjøpt rosasløyfekrus. Veldig rørende at hun gjør det siden hun vet at det er hjertesaken min.

Å, Divine, så fint!



Her: Unga mine. Spesifikt: Lillebror har liksom vært litt utenfor i flokken, som "irriterende lillebror", og det er vanskelig å nå inn i det veldig tette forholdet mellom de to store, men nå er han mer og mer inkludert. De to minste bonder over mulige valper, og gutta satt i går lenge og bygde papirfly sammen. Det kommer vel ikke dit som det er med de to store, der mellomsøster ved middagsbordet gjerne legger seg med hodet i fanget til storebroren, og lar ham pusle med håret hennes eller flette henne eller flette fingrer, men lell! Jeg blir så glad når jeg ser at det å ha gitt barna mine hverandre faktisk er en gave! (Det er jo ingen selvfølge...)

Lønsjtreff med Lillebroren min. Heldigvis var han enig om at å dele en fish'n'chips var passe mat på oss. Det var det også, og gått attpå til. Og vi fikk pratet masse løst og fast og bare kost oss.

At eldstejenta kommer hjem fra leirskole.

Supersøte og snille elever i alle klassene jeg er inne i. De er så blide og positive, og det er som regel alltid koselig å komme til time. I dag var det siste dag før høstferien, og det er godt å avrunde uka med bare blide fjes fra 1. til 7. klasse. 🙂