Liker du å gå til frisøren?

Når jeg har funnet en god frisø er det supert. Det har jeg nå, så vi skravler i vei. Jeg liker at noe holder på med håret mitt, og går ca hver 6.-8. uke.

Nei, jeg liker ikke det.
Har såpass mange dårlige erfaringer, at det gjør meg kaldsvett.😕

Jeg synes det er helt ok å sitte der, men liker ikke prisen og har enda til gode å finne noen som kan lage lyse striper i håret mitt som blir fine og ikke orange. Sist betalte jeg nesten 1000 kroner og endte opp med en grusom sveis og gulorange hår. Orket ikke å gå tilbake. Nå stusser jeg selv og tar striper selv i blant.

Jeg kan ikke fordra å gå til frisøren.

Jeg liker å gå til frisøren, men liker ikke prisen etterpå. Så derfor gjør jeg det sjelden.

Jeg foretrekker gynekologbesøk. Det tar kortere tid, er billigere og jeg får en mer stimulerende samtalepartner.

Nei, jeg liker ikke selve frisørbesøket så godt (til tross for hyggelig frisør). Jeg syns det er slitsomt å være henvist til mitt eget speilbilde i grelt lys i to timer, og jeg liker ikke egentlig at noen holder på med håret mitt. Det aller verste er hvis jeg kommer til en ny frisør som ikke vet at jeg avskyr hodebunnsmassasje. Det er rett og slett over min intimgrense.

Alt dette til tross, jeg går da til frisøren annenhver måned og er veldig glad for resultatet.

Jeg elsker at andre pjusker med håret mitt, og koser meg med te og blader. Dessverre blir som regel stunden ødelagt av smalltalk. En stum frisør hadde vært perfekt for meg. 😀

Jeg liker det godt, og hadde det vært billigere skulle jeg gått oftere.

Ja, jeg liker å gå til frisøren og synes det er moro å prøve forskjellige frisyrer. Det er imidlertid sjelden jeg gjør noe veldig drastisk siden jeg ikke synes jeg kan bruke alt for mye penger på det.

Jeg elsker å gå til frisøren, og har hår som er enkelt å få til bra. Jeg har fint hår, men en milliardtrillion hårstrå, slik at det virker tykkere enn det er. Absolutt fritt fall, det er helt strykefritt, og har blitt spurt mange ganger om jeg vil sitte modell for div. hårklipp, siden håret mitt ikke krever så mye for å bli bra klippet og falle pent.

Jeg går til frisøren ca. 1 gang pr. mnd. nå når det må holdes i fasong, og har funnet min favorittfrisør på to stedet faktisk, så drop in-prinsippet følges her.

Nei, jeg liker det ikke i det hele tatt. Derfor går jeg max to ganger i året(oftest 1 gang) og har stort sett utvokst, rar sveis.

Vito skrev:

Nisj, det er ikke så kjekt å høre "oj, du har tynt hår" hver gang jeg er innom en frisør. Som om jeg ikke viste det liksom. 🙄

Ikke sant? Jeg holder dem iblant mistenkt for å klø i fingrene etter å rake vekk hele den tynne, flisete og ulne skiten.

Ja, fordi frisøren min er magisk. Ellers kan jeg styre min begeistring, men hun her er virkelig fantastisk.

Ah, jeg elsker å gå til frisøren! Min er kjempeflink, har gått til den samme salongen i årevis. Hun er kul og lager håret mitt rocka og flott 😛 I tillegg er hun veldig ok, så jeg elsker å skravle med henne.

Det jeg ikke liker med frisørbesøk er prisen... *grøsser*

Aah ja, det er fantatisk. Dvs. akkurat det aa sitte i stolen der med tid til aa studere seg selv i speilet, det kan jeg styre meg for. Men aa freshe haaret, faa litt massasje og bare tenke paa meg selv - I'm lovin' it!

Nei, ikke siden min faste mannlige frisør sluttet. Nå går jeg "aldri", har ikke klippet meg siden før sommeren.

Nei. Jeg synes det tar tid som jeg heller ville ha brukt på noe annet og jeg synes det koster mye penger. Forsvarsmekanismen er å sitte og tenke på noe hyggelig men om jeg ikke passer på så har de pigadø klippet opp litt "for å få fasong" eller gjort noe annet herk som gjør at det medfører merarbeid senere.

Jeg fant en russisk frisør en gang som klipte håret rett av uten fiksfakserier og som ikke kunne et ord norsk. Hun var bra. Men jeg fant ikke henne igjen året etter da jeg skulle klippe meg igjen.

Selve klippingen hadde ikke vært så farlig om jeg bare hadde sluppet ALL smalltalk, påprakking av diverse magiske remedier i flasker og flakonger, kommentarer over hvor utroooolig slitt håret mitt er, om jeg ikke har lyst å prøve en freshere sveis (så hyggelig å høre at jeg tydeligvis ser ufresh ut) og så videre og så videre. Derfor drar jeg aldri oftere enn maks. to ganger per år. Jeg har heldigvis ganske mye fall i håret, og det ser ikke så pistrete og slitt ut som det egentlig er. Synes jeg. Frisørligaen synes selvsagt noe helt annet.

De er dyre og skumle, aner aldri hva jeg kommer til. Hadde fast frisør på Grünerløkka noen år, et sted hvor jeg kunne fordype meg i kopp kruttsterk kaffe. Kom for min vanlige klipp + striper. Fikk betalings sjokk, frisøren hadde blitt stylist og forlangte nærmere 2000,-.

Noen ganger mistenker jeg at det er lærlinger som klipper meg, andre ganger er de fulle av snåle meninger om hår og noen ser ut som om de kjeder seg noe fryktelig. Sist tok jeg en lokal frisør, aldri mer. Like dyrt som på fine Oslo salonger, og jeg var ikke så fint klippet at jeg droppet hårstrikken.

Slik kan det gå når en stusser håret to ganger i året.