Hvem sender ut bryllups-innbydelsen?

Jeg tror brudeparet har stått som vertskap/"avsender" på alle invitasjoner vi har fått. Og hvem som betaler er da ikke noe gjestene har noe med eller skal ta stilling til? Men da vi var i bryllup i Storbritannia for et par år siden, var det brudens foreldre som inviterte, og invitasjonen var på en ganske formell og gammeldags form. Jeg tipper at det er den gamle, "korrekte" måten å gjøre det på.

Jeg vil tro at de fleste foreldre som betaler helt eller delvis for sitt barns bryllup gjør det som en pengegave, og at det fremdeles er brudeparet som arrangerer og inviterer. Jeg ville bli overrasket over å bli invitert av brudens foreldre - ikke sjokkert eller sur altså, bare overrasket, og egentlig ville jeg vel syntes det var litt sjarmerende "quaint".

Hattifnatten skrev:

Mange av tradisjonene rundt bryllup er gammeldagse og litt rare. Ta bare det med å bli fulgt opp kirkegulvet av sin far hvor han så overleverer bruden til brudgomen som hun gjerne har bodd sammen med i ti år og har fire barn med.

Ja, vi droppet den. Ikke hadde jeg hvit kjole heller, og vi tok vekk bibelordet om å bli mange og oppfylle jorden og slikt. (Men BM takket foreldrene mine pent i talen sin, da. Man trenger jo ikke droppe tradisjoner hvis man liker dem, selv om "grunnlaget" for dem har blitt endret eller falt bort.)

Hattifnatten skrev:

Mange av tradisjonene rundt bryllup er gammeldagse og litt rare. Ta bare det med å bli fulgt opp kirkegulvet av sin far hvor han så overleverer bruden til brudgomen som hun gjerne har bodd sammen med i ti år og har fire barn med.

Men er det en norsk tradisjon det egentlig? Jeg trodde at man pleide å gå opp kirkegulvet sammen tidligere, men at den engelsk/amerikanske tradisjonen med å gi bort bruden har tatt mer og mer over.

Esme skrev:

Men er det en norsk tradisjon det egentlig? Jeg trodde at man pleide å gå opp kirkegulvet sammen tidligere, men at den engelsk/amerikanske tradisjonen med å gi bort bruden har tatt mer og mer over.

Det var mest vanlig tidligere, hvis man ser langt tilbake i tid var at man gikk opp kirkegulvet sammen og satt sammen oppe ved alteret hele tiden.
Overleveringen og det med å bytte plasser ved alteret er gamle utenlandske skikker som på en merkelig måte har blitt vanlig her selv om hele symbolikken er radbrekket (som for eksempel at det er vanlig at brudgom overtar bruden fra faren og fører henne opp til sin plass for så å gå fra henne og sette seg på motsatt side).

Siden vi betalte alt selv, og var de som arrangerte dagen, så sendte vi ut invitasjonene. Hadde nok gjort det samme om noen andre hadde betalt for oss også.

Pio skrev:

Hos oss betaler vi noe, foreldrene mine noe, og svigerforeldrene mine bidrar med noe.

Slik var det da vi giftet oss. På innbydelsene stor svigers og mine foreldre som innbydere.

Gri skrev:

Da vi gifta oss betalte vi litt, mine foreldre mykje og hans foreldre litt. Vi skreiv våre navn først og begge foreldrepara sine namn under. .

Sånn gjorde vi det også. Og så skrev vi telefonnummer bak alle, sånn at det var opp til gjestene å kontakte dem de ville. Men alle kontakta oss da. 😉 Delte regninga, men tenkte ikke på at det var derfor vi satt navna under - tenkte mer at det var en hyggelig tradisjon for å vise hvem som er opphavet eller hva jeg nå mener....