Flere med besteforeldre som ikke henger med i svingen?

007 skrev:

Der kom jeg på noe: Vår eldste fikk vinterjakke i str 104 til sin første jul. Han var 10 måneder og vinterjakken ble med på 2 flyttelass før den endelig ble brukt. Den ble kun brukt en gang, den ble gjenglemt på bussen ved første bruk.

Det vitner om litt lite engasjement synes jeg når man kjøper mange størrelser for stort. Eller for smått da. En størrelse over synes jeg bare er flott. Det er jo ikke lett om man skal kjøpe klær og ikke spør etter størrelse, for alder og størrelse går ikke alltid overens. Heldigvis har vi ikke vært borti så mange bomgaver, men ungene ville absolutt ikke grått over det, uansett hva det var. Vi ville ha spøkt det vekk og sagt at sånn er det noen ganger. Og så evt prøvd å bytte. Kom forresten på at minsten fikk et politisett med bil, helikopter etc i år, fra oldefar. Dette er det eneste vi skal bytte, for han finnes ikke interessert i slikt, og får panikkanfall om det ikke går an å plassere en mann i bilen... Kunne valgt å spare på det, men velger å bytte i noe han har glede av nå, ikke minst fordi han fikk et nesten likt til toårsdagen sin av samme oldefar!

Her spørres det om størrelse, både fra besteforeldre og tante/onkel. Oldefar har ofte kjøpt for store klær, men i fjor traff han veldig bra, så jeg er spent i år. Det er ikke så enkelt å bytte siden vi ikke har kjedebutikker her, men det går sikkert bra 🙂

Jeg er forøvrig enig i at det er litt pussig at du(HI) ikke fikk gave fra søsteren din, mens mannen din fikk.

Svigers er alltid i god dialog med oss før julegaver blir kjøpt inn. Far min orker ikke gå i butikker, så han gir meg penger og ber meg kjøpe noe gutta trenger.

Nei, det er faktisk ikke alltid slik at gavekjøp er talende for engasjementet. Jeg tenker at de som tror det legger mye i gavene selv, men ikke alle gjør det. Uten at det sier så mye om hva de ellers gjør. Konseptet gaveutveksling har veldig forskjellig verdi for folk.

Jeg må innrømme at jeg er skuffet over svigers, som mener at detaljerte ønskelister blir for mye pes og som derfor heller gir penger. Det er ikke like stas for 8-åringen å få 1500 kr til jul som det er med langrennski, ulltøy i rett størrelse, et DS-spill hun har siklet på i flere måneder eller hage og hagemmøbler til dukkehuset.

Senk forventningene til barna, tenker jeg. Forklar dem før pakkeutdelingen at de kanskje kommer til å få gaver som kanskje ikke passer, og som man kanskje ikke ønsker seg. Livets realiteter rett og slett. Mulig det er kjipt med ting som ikke passer, men det meste er faktisk byttbart. Det å ikke få noe som helst ville ha vært så mye, mye verre. :lei julegavejaget:

Frances skrev:

Senk forventningene til barna, tenker jeg. Forklar dem før pakkeutdelingen at de kanskje kommer til å få gaver som kanskje ikke passer, og som man kanskje ikke ønsker seg. Livets realiteter rett og slett. Mulig det er kjipt med ting som ikke passer, men det meste er faktisk byttbart. Det å ikke få noe som helst ville ha vært så mye, mye verre. :lei julegavejaget:

Men du må da være enig i at det er ganske kjipt for barn som ønsker seg skøyter og som kanskje skal stå på skøyter i romjulen å få skøyter som ikke passer? Eller å få gaver som ikke passer og som ikke kan byttes?

Ja, det er kjipt, men jeg tenker at det er "leve-med-kjipt". Gaver er noe man får av andre fordi de ønsker å gi, ikke fordi man har krav på noe. Noen ganger får man akkurat det man ønsker seg, andre ganger ikke. Noen kjipe opplevelser tåler man å ta med seg på veien. Alt trenger ikke være knirkefritt. Men ja, mine får mange gaver. De tåler at ikke alt er midt i blinken.

Toffskij skrev:

Gaver som er helt feil og som ikke kan byttes, er jo meningsløs sløsing, da, og det er irriterende om det gjentar seg år etter år. I HIs tilfelle er det jo også litt vanskelig å ikke ta det som labert engasjement, når det var så himmelropende feil i alle retninger. Jeg synes egentlig ungene skal ha lov til å bli lei seg om dette stadig gjentar seg.

Jeg er så enig.

007 skrev:

Men du må da være enig i at det er ganske kjipt for barn som ønsker seg skøyter og som kanskje skal stå på skøyter i romjulen å få skøyter som ikke passer? Eller å få gaver som ikke passer og som ikke kan byttes?

Jo, det kan jeg være enig i. Men det er virkelig ikke verdens undergang om barna må vente ett par dager til før de kan gå på skøyter (gitt at disse er byttbare i romjulen). Barna får som regel en haug med gaver hver jul, og om det nå er en gave eller to som ikke passer perfekt, skal det ødelegge for resten? Det er ikke en selvfølge at besteforeldre orker å gå i butikker med detaljerte lister, ei heller følge med i svingen.

Om en får mange gaver tåler en lettere at ikke alt treffer. Men om noen bommer år etter år, så skjønner jeg om barna (og de voksne) synes det er kjipt.

Ja, men det er ikke mer enn kjipt heller. Og det er slett ikke ille, egentlig.

Frances skrev:

Men det er virkelig ikke verdens undergang om barna må vente ett par dager til før de kan gå på skøyter (gitt at disse er byttbare i romjulen). Barna får som regel en haug med gaver hver jul, og om det nå er en gave eller to som ikke passer perfekt, skal det ødelegge for resten? Det er ikke en selvfølge at besteforeldre orker å gå i butikker med detaljerte lister, ei heller følge med i svingen.

Det er vel ingen som påstår at det er verdens undergang, men at barna blir skuffet.
Jeg husker veldig godt den såre gråten til 4-åringen som fikk verdens kuleste Sabeltannstrikkegenser strikket i str 3 år. Han hadde ønsket seg den genseren i evigheter og sorgen var stor da han endelig fikk den, men den var altså for liten. (Og ja: Jeg strikket ny genser til han den romjulen.)

Det kan jo bli stor humor utav det etterhvert også, julen hadde ikke vært den samme hos oss uten tanta som alltid kjøpte gaver som var så på bærtur at det ikke er sant.

Frances skrev:

Jo, det kan jeg være enig i. Men det er virkelig ikke verdens undergang om barna må vente ett par dager til før de kan gå på skøyter (gitt at disse er byttbare i romjulen). Barna får som regel en haug med gaver hver jul, og om det nå er en gave eller to som ikke passer perfekt, skal det ødelegge for resten? Det er ikke en selvfølge at besteforeldre orker å gå i butikker med detaljerte lister, ei heller følge med i svingen.

Er det ikke lov å reagere på noe med mindre det nærmer seg verdens undergang? Hvorfor har ingen fortalt meg dette før?! 😕

Men seriøst, det er faktisk ganske irriterende å fly rundt på bytteraid i hele romjulen bare fordi enkelte besteforeldre (i vårt tilfelle) ikke har giddet å ta seg bryet med å se på ønskelistene, og fremdeles insisterer på å gi oss rådyre gaver vi ikke trenger. Som til slutt viser seg å være umulig å bytte, fordi de er kjøpt på andre siden av landet.

:utakknemlig:

Niobe skrev:

Ja, men det er ikke mer enn kjipt heller. Og det er slett ikke ille, egentlig.

Jeg synes det er ille om det bommes år etter år. Jeg, som er voksen, blir glad for ting jeg ønsker meg og som er kjøpt med omtanke for å glede akkurat meg. Jeg blir ikke lei meg om det bommes ett år (som at jeg får klær som ikke passer eller det samme som jeg fikk i fjor), men om dette gjentar seg år etter år, så blir jeg både skuffet og lei meg. Det samme blir ungene mine og det skjønner jeg faktsik godt.
Jeg har barn som ikke får så mye uten om jul og bursdager og de ønsker seg ting veldig lenge før de får det. De vil selvsagt bruke det de får og blir lei seg om de må vente 2-4 dager før de endelig kan få bruke det de har ønsket seg.

Jeg synes det må være lov å bli lei seg jeg når besteforeldre har vist så liten interesse og engasjement at alle gavene er i feil størrelse. Har man kjøpt BÅDE størrelse 1 år og str. 5-6 år til en treåring har man vel ikke akkurat lagt sjela i å finne den perfekte gaven. Da har man ikke giddet å prøve på å finne en halveis OK gave en gang. Da har man rasket med seg noe i forbifarta og hadde mine unger fått sånne gaver ville jeg ha blitt målløs over manglende interesse. Hvorfor i all verden skal man forstå ihjel sånne gavegivere, det er som Teo sier, bare å ta en telefon fra butikken hvis man er usikker på størrelsen?

Ok. Om barna blir leie seg om de må vente 2-4 dager før de kan bruke gavene, da tenker faktisk jeg at det er forventningene som er skrudd for høyt opp. Jeg synes faktisk virkelig ikke at sånt er ille. Vi har aldri gjort noe nummer ut av feilkjøpte gaver, og poden sier som regel bare selv at vi får se om vi får byttet dem.