Flere med besteforeldre som ikke henger med i svingen?

Cumulus skrev:

Punkt 1: Barn på 3 år forstår ikke konseptet bytting og hvor lenge 2-4 dager er. De forstår bare at de ikke får leke med gavene de fikk. Sønnen din er 6 år- det er et hav av forskjell mellom dem i forståelsesnivået.
Punkt 2: Jeg synes ikke forventningene er skrudd særlig høyt opp når 5 av 7 gaver må byttes og tas fra dem (de åpnet gaver fra svigers og svogers)
Punkt 3: Vi gjorde ikke så stort nummer ut av det overfor barna vi heller, men jeg synes det er deilig å kunne blåse ut her av og til når jeg overrasket eller frustrert over noe. Og jeg blir som sagt oppgitt når man enten må bytte alt man får eller bare gi det bort fordi det ikke går å bytte.

Men helt ærlig, bryr ungene dine seg om klær de får? Mine prøver i alle fall ikke sine klær på julaften. De er opptatt av leken de har fått. Klær er litt sånn: Da går vi videre til neste gave. Jeg har i alle fall aldri opplevd at mine gutter har villet prøve klær de har fått hverken til bursdager eller til jul.

Anne C skrev:

Men helt ærlig, bryr ungene dine seg om klær de får? Mine prøver i alle fall ikke sine klær på julaften. De er opptatt av leken de har fått. Klær er litt sånn: Da går vi videre til neste gave. Jeg har i alle fall aldri opplevd at mine gutter har villet prøve klær de har fått hverken til bursdager eller til jul.

Det kommer litt ann på. De fikk jo bare disse gavene på 1.dag, og da var de veldig opptatte av alt sammen. I tillegg hadde sønnen ønsket seg polvotter, og votter og luer er noe de alltid synes er gøy å prøve. Og begge hadde ønsket seg skøyter og hjelmer, og da ville de selvfølgelig helst prøve det også. Men bukse og genser ville de nok ikke prøvd.

Toffskij skrev:

Gaver som er helt feil og som ikke kan byttes, er jo meningsløs sløsing, da, og det er irriterende om det gjentar seg år etter år. I HIs tilfelle er det jo også litt vanskelig å ikke ta det som labert engasjement, når det var så himmelropende feil i alle retninger. Jeg synes egentlig ungene skal ha lov til å bli lei seg om dette stadig gjentar seg.

Her er jeg også. I tillegg er det kjedelig at nesten ALT man får må byttes, barn vil jo gjerne prøve og ha på seg alt når de får noe. (Jeg husker tilbake at jeg syns det var veldig artig selv)
Jeg har et familiemedlem som er sånn - kjøpt på salg for "hundre" år siden, kan ikke byttes, feil størrelse og prislappen står på. Hvert år. Og jeg blir oppgitt, for det blir kjøpt så mye (unnskyld) skit at jeg fatter ikke hvorfor - det blir bare slengt med i gavene. I år: babylue til 4-åringen, blant annet.
Det er ikke verre enn å spørre etter størrelser! Eller til tantebarnet mitt på 10 år: Klær str 6 år.
Jeg klarer faktisk å hisse meg opp over sånn.

Vi får ikke gaver av gamle tanter og andre som ikke har noe peil på gutta våre. I år fikk de forøvrig masse penger istede for gaver.

Cumulus skrev:

Punkt 1: Barn på 3 år forstår ikke konseptet bytting og hvor lenge 2-4 dager er. De forstår bare at de ikke får leke med gavene de fikk. Sønnen din er 6 år- det er et hav av forskjell mellom dem i forståelsesnivået.

Joda barn på 3 år forstår utmerket godt både konseptet bytting samt hvor lenge 2-4 dager er.
I alle fall gjør min 3 åring det, og har gjort det en god stund.

Anne C skrev:

Men helt ærlig, bryr ungene dine seg om klær de får? Mine prøver i alle fall ikke sine klær på julaften. De er opptatt av leken de har fått. Klær er litt sånn: Da går vi videre til neste gave. Jeg har i alle fall aldri opplevd at mine gutter har villet prøve klær de har fått hverken til bursdager eller til jul.

Begge mine prøvde klær de fikk på juleaften, bortsett fra ulltøy og hjemmestrikka sokker. Guttungen ble i ekstase over Man U-skjorta, og fikk ei kul bukse som ble prøvd sammen med en genser. Vesla fikk en velourtunika hun elsket, som også måtte prøves, sammen med en cardigan.

Anne C skrev:

Men helt ærlig, bryr ungene dine seg om klær de får? Mine prøver i alle fall ikke sine klær på julaften. De er opptatt av leken de har fått. Klær er litt sånn: Da går vi videre til neste gave. Jeg har i alle fall aldri opplevd at mine gutter har villet prøve klær de har fått hverken til bursdager eller til jul.

Poden prøver klærne han får ja.

Han har heller ikke blitt skuffet over å få klær som ikke passer,menjeg somvoksen synes det er kjipt for det er ofte kjøpt i butikker som ikke finnes her. Å ja selvsagt kan vi da gi det til noen andre å så får poden pengene eller noe annet i steden,men det beste hadde jo vært om han fikk noe som passet .( Vi skriver alltid str vi ønsker)

Minni skrev:

Poden prøver klærne han får ja.

Mine bare ser på det, sier: Å så fint/så fin. Og så er det videre til neste gave. Sånn har de alltid vært. De liker veldig godt å få klær og sånt, men de synes det er enda mer moro med leker, så de prioriterer ikke å prøve klærne.

Anne C skrev:

Men helt ærlig, bryr ungene dine seg om klær de får? Mine prøver i alle fall ikke sine klær på julaften. De er opptatt av leken de har fått. Klær er litt sånn: Da går vi videre til neste gave. Jeg har i alle fall aldri opplevd at mine gutter har villet prøve klær de har fått hverken til bursdager eller til jul.

Det kommer jo an på ungen. Snuppa mi (snart 7) faller helt i staver når hun får stilige klær, men hun får jo heller ingen leker til jul siden alle de som kjøper vet at hun ikke interesserer seg for slikt. Hun kan finne på å prøve klær umiddelbart.

Knerten pakker opp klær, konstaterer at det er klær og venter på neste pakke. Men 1. juledag var han veldig klar på at han ønsket å ha på seg den genseren med Supermario som han hadde fått av Onkel G. Så han hadde tydeligvis merket seg det allikevel.

Begge mine unger digger klespakker. Treåringen var helt vill etter å prøve de nye sokkene (helt ordinære sokker) han fikk til jul, ALLE parene skulle på etter tur. Og åtteåringen fikk en flott hvit hettejakke som hun ville ha på seg resten av julekvelden selv om det var varmt inne og hun ble svett.

Men pakker med leker ER jo hakket bedre da, synes de. De velger jo leker foran klær, selvsagt. Med mindre det er et plagg de virkelig har ønsket seg da.

Alle mine 3 liker å få klær til jul, det har de alltid gjort. De har alltid klær på ønskelisten.

Mine prøver klærne dei får, som regel etter gåveutdelinga er ferdig. Storesøster bytter ut heile påkledninga, mens lillesøster som regel tek alt på utenpå juleantrekket. Går fint det om det er snakk om ein genser eller ei jakke, det var litt verre den jula ho fekk vinterdress, tøfler og votter. Vart rimeleg svett då.

Jeg skjønner at jeg har gutter som er spesielt lite opptatt av klær.

Det er faktisk ikke noe koselig når man merker at besteforeldre ikke gidder engang å finne noe ok som gave. Et år ble alle gavene fra farfaren og kona hans til barnebarn ble levert til den ene svogeren min. De hadde innbrudd i boden og alle gavene ble tatt, men de fant igjen alle gavene. Det var noe ræl som ikke engang tyvene ville ha....
Alt var kjøpt på marked i Spania og kunne derfor heller ikke byttes.

Nå får ikke ungene gaver derfra da (har ikke gjort det siden det året med innbruddet), og det er like greit.

Det året minsten var 1,5 år har vi bilde av han på traktoren sin iført boblebukse.
Han hadde på seg den buksen hele kvelden etter at pakken med den i var blitt åpnet.
Han er ikke like ivrig på klær nå lengre for å si det sånn.

Mine får nesten mest penger nå.

Anne C skrev:

Jeg skjønner at jeg har gutter som er spesielt lite opptatt av klær.

Mine gutter er lite opptatt av klær, men niåringen fikk en genser med Angry Birds på til jul som venninnen min hadde kjøpt i London. Det ble faktisk årets beste gave, genser'n tok han på med en gang og den var veldig vanskelig å få av igjen.

Synes dere skal være fornøyde med at besteforeldrene i det hele tatt kjøper gaver jeg. Her dukka det aldri opp gaver til unga fra farmor i år... Vi fikk et julekort hvor det stod: Kjære *mannen*, *meg* + alle 4 unga (Ja ikke engang navnene til unga gadd hu å skrive) Ønsker dere en god jul. Hører jo aldri fra dere. Hilsen *navnet hennes og gubben*

Og nei, hun hører ikke så ofte fra oss. Vi har gitt opp. Hu bryr seg ikke om unger og barnebarn i det hele tatt. Tvillingene våre har hu sett to ganger. I dåpen og i konfirmasjonen ti et annet barnebarn.

Stompen skrev:

Synes dere skal være fornøyde med at besteforeldrene i det hele tatt kjøper gaver jeg. Her dukka det aldri opp gaver til unga fra farmor i år... Vi fikk et julekort hvor det stod: Kjære *mannen*, *meg* + alle 4 unga (Ja ikke engang navnene til unga gadd hu å skrive) Ønsker dere en god jul. Hører jo aldri fra dere. Hilsen *navnet hennes og gubben*

Og nei, hun hører ikke så ofte fra oss. Vi har gitt opp. Hu bryr seg ikke om unger og barnebarn i det hele tatt. Tvillingene våre har hu sett to ganger. I dåpen og i konfirmasjonen ti et annet barnebarn.

Trist å høre at dine barns farmor er så dårlig til å bry seg, men det betyr altså ikke at andre ikke har lov til å mene noe om julegaver de får.

Får slettes ikke byttet alltid! Barna våre får alltid klær fra en i nær familie her, det er som regel kjøpt på tilbud gjennom året og alle lapper er klippet. Det meste største får passer til yngste, så hun får jo noe, resten må vi gi bort. Jeg skjønner faktisk at eldste hos oss blir litt lei seg for det altså. Nytter ikke å si noe, selv om jeg har forsøkt på en veldig hyggelig måte. Så i år kompenserte jeg litt ved å kjøpe noe mer klær til eldste, og det viste seg å være fint. 😉 Begge våre elsker å få nye klær, slik har de vært siden de var tre tror jeg! Faktisk er det mer stas nå enn leker.

Mine barn fikk mange gaver til jul. Det får de alltid. De likte absolutt alt, og absolutt alt var riktig merke, riktig størrelse og akkurat som de ønsket.

Det blir nemlig det når de eneste de får gaver fra er allium, Drammen og meg. Pluss noen twistposer de bytter med kompiser.

Jeg tenker at det hadde vært litt hyggelig å kunne flire godt av å se fjortisen skulle tråkke syvogførr-føttene ned i ullsokker størrelse fjorten år og tenke at jammen har tante bommet på skostørrelsen i år. Men her i huset blir det ikke sånn, for tante sender ikke gave. Ikke bestemor heller. Eller bestefar.

(Det er lov å være skuffet over gaver likevel. Men når ungene står og griner og går i oppløsning over at gavene må byttes til riktig størrelse så er det på tide å snakke litt alvorlig med dem, tenker jeg.)

Her informerer jeg ganske tydelig om størrelser, men likevel velger de å kjøpe de størrelsene som de mener passer. Da er man like langt, og jeg må på en bytteraid i romjula 😉 Vant med det, gidder ikke bli sur for det en gang. Men det er jo frustrerende.