Er det bare jeg som har mer og kulere klær til ungen enn meg selv?

Jeg drar til byen med hensikt og skaffe meg noe nytt, tråler butikker i timesvis før jeg gir opp og kjøper noe til gutta isteden.

Man kan vel ikke dra hjem helt uten handleposer.

Det høres veldig kjent ut.

Solveigmor skrev:

Eg har det ikkje slik. Eg bruke pengar på meg sjøl, både på hår, sminke og klær. Ungane mine har også masse klær, men stort sett frå HM. Det er absolutt ikkje slik at eg drar på handletur og berre kjem heim med ting til ungane, heller tvert i mot.

Eg syns det er litt trist eg at en sette ungane sine langt foran seg sjøl og egne behov. På dette området altså 😉

Slik er det her også. Det var en av de tingene jeg bestemte meg for før jeg fikk barn, det at jeg ikke skulle bli en slik mamma som bare shoppet til ungene. Jeg er rett og slett riktig så flink til å shoppe klær til meg selv! 😀

Eg føle faktisk at mange er litt stolte av dette eg? Venninner RL er litt fornøgde med seg sjøl fordi ungane er levande motedokker mens dei sjøle laffe rundt i fleecejakka.

Lenam skrev:

Jeg drar til byen med hensikt og skaffe meg noe nytt, tråler butikker i timesvis før jeg gir opp og kjøper noe til gutta isteden.

Man kan vel ikke dra hjem helt uten handleposer.

Slik er det her og. 🙄
Det ligger vel i "mors-genene" dette med å sette barna foran seg selv.

Så satt på spissen : Jeg er mer opptatt av at barna har det de trenger av klær, enn at jeg skal frese rundt i designer klær til tusenvis av kroner, eller fly til frisøren hver fjerde uke..

Ylvania skrev:

Så satt på spissen : Jeg er mer opptatt av at barna har det de trenger av klær, enn at jeg skal frese rundt i designer klær til tusenvis av kroner, eller fly til frisøren hver fjerde uke..

Det er vel slike utsagn som terge meg max. Det handle ikkje om at mødre skal gå i designerklær og ungane ikkje ha det dei trenge. Det handle om at ungar har det dei treng, men kanskje ikkje fem dongeriskjørt. Og at mammaen også føle at ho ser sånn passe ok ut, og det går fint an i HM!

Det provosere meg at det skal handle om å ikkje sette barna sine høgt berre fordi en likar å sjå ok ut sjøl også.

Solveigmor skrev:

Eg føle faktisk at mange er litt stolte av dette eg? Venninner RL er litt fornøgde med seg sjøl fordi ungane er levande motedokker mens dei sjøle laffe rundt i fleecejakka.

Uff det er iallefall ikke jeg.. føler meg heller litt flau over at jeg bruker str 42-44 og ikke ser bra ut i noen klær, og jeg tror jeg får utløp av min kjøpetrang ved å kjøpe til snuppa, som jeg vet kler det meste...

Her har ungene kule nok klær, men mor er kulest!

Mine unger har lassevis med klær, jeg varierer shoppingen etter hvem som trenger. Barna har alt fra Benetton, Levis til HM - det samme har jeg.
Før fikk jeg dårlig samvittighet når jeg kjøpte noe til meg selv, men det har jeg sluttet med. I sommer var jeg streng og nektet poden Pumasko til 1000 kr - de ville jeg ha selv og hadde ikke råd til 2 par... Poden fikk rimeligere Pumasko - de ble spilt fotball med og var herpa etter kort tid. Smart trekk, mao.

Ungene har definitivt bedre klær enn meg.

Hjemme hos oss skal alle se velkledde ut, men ikke nødvendigvis til en dyr prislapp.

Mine barn har alt de trenger av klær, men jeg kjøper ikke dyre merkeklær. Mine barn skal ikke begrenses i leken på grunn av at man er redd for at klærne skal ødelegges eller bli skitten.

Når det er skrevet, så finnes det jo mye kule klær til en billig penge også da. Så kult behøver jo ikke bety dyrt.

Her er det nok ganskelikt ville jeg tro
Jentene har sin egen stil og sine egne penger å shoppe for, men de to gutta shopper jeg til

De har en ganske anderledes stil enn meg, mye Gant,Polo ,Timberland, gutteklær med andre ord

Passer bra at jeg leste denne nå, for igår kveld leste jeg en Trinny&Susannah bok, og jeg husket dette sitatet:

"We've seen you. Scurrying out of the door to get the kids to school, no time to put on make-up or jewellery. We're sure we've met mice with more panache. Your children, on the other hand, are dressed in bright woollen overcoats, smart skirts and new trainers. Oh, now we're beginning to understand... your children are your accessories."

Jeg har nok falt for den der selv også. Spesielt da jeg fikk en jente etter to gutter. Hun har for mye klær, ja... og jeg prøver å begrense meg nå, for hun begynner å bli gammel nok til å forstå.

Jeg unnskylder meg med at det meste er kjøpt på ebay til en svært billig penge, og mye kan selges videre.

Ylvania skrev:

Det ligger vel i "mors-genene" dette med å sette barna foran seg selv.

Nja, det kan også kalles projisering - overføre egne behov til barna.

Da jeg vokste opp på 70-tallet ( :urgammel: ) hengte moren min opp Kjøpevers av Sidsel Mørck i glass og ramme på veggen. Ergerlig når hun pekte på det hver gang man ønsket seg noe nytt, så klart, men budskapet er vel ikke noe mindre aktuelt i dag:

Å kjøpe kjøpe er blitt en sykdom
og den er farlig fordi vi tror
at det bestandig er nok å ta av
og evig rikdom på moder Jord

allium skrev:

"We've seen you. Scurrying out of the door to get the kids to school, no time to put on make-up or jewellery. We're sure we've met mice with more panache. Your children, on the other hand, are dressed in bright woollen overcoats, smart skirts and new trainers. Oh, now we're beginning to understand... your children are your accessories."

Hear, hear!

Solveigmor skrev:

Eg har det ikkje slik. Eg bruke pengar på meg sjøl, både på hår, sminke og klær. Ungane mine har også masse klær, men stort sett frå HM. Det er absolutt ikkje slik at eg drar på handletur og berre kjem heim med ting til ungane, heller tvert i mot.

Eg syns det er litt trist eg at en sette ungane sine langt foran seg sjøl og egne behov. På dette området altså 😉

Jeg er helt enig.

Barna mine har akkurat de klærne de trenger, klær nok til å ha noe til alle anledninger, men overhodet ikke mer enn de trenger. Storesøster har såvidt begynt å velge hva hun vil ha på selv, og når hun trenger klær handler vi de sammen, så hun kan velge farge selv. Alternativt sier jeg at hun trenger en bukse, og hun ønsker seg en med blomster på. Jeg impulshandler så å si aldri til barna, og kjøper ikke klær til de bare fordi jeg ser noe fint i butikken. Prøver å handle det meste brukt, synes gjenbruk er veldig bra, og spesielt med tanke på barneklær som blir brukt så korte perioder.

Jeg må helt ærlig si at jeg får litt fnatt av "pynteunger" med råtøffe klær / merkeklær som det synes lang vei at mødrene legger mye prestisje i å kle opp. Mens mødrene selv "dasser" rundt i joggedress fra og til barnehagen.

Storesøster vet hva hun liker og hva hun ikke liker, men hun aner ikke noe om klesmerker, pris, mote, osv. Hun er glad bare hun har noe som er varmt, rødt og god å klatre med. Og sånn ønsker jeg at det blir lengst mulig, det forandrer seg fort nok som det er.

Berglijot skrev:

Hjemme hos oss skal alle se velkledde ut, men ikke nødvendigvis til en dyr prislapp.

Hva legger man i ordet velkledd, når det gjelder barn?

Jeg vil ikke at jenta mi på tre trenger å tenke på matchende farger eller kule plagg eller mote ennå. Jeg vil at hun kan gå i grønn kordfløyelsbukse med rosa blomstergenser og røde cherrox og spidermanlue og føle at hun er fin, fordi hun liker klærne! Og jeg blir pottesur av foreldre som nekter ungene sine å ha på de klærne de selv vil fordi det kanskje ikke matcher, eller fordi buksa er gammel/slitt eller noe i den duren. Ikke fortell meg at barn på fire år ikke er blitt påvirket av foreldrene sine når de sier ting som "du kan ikke bruke den genseren til det skjørtet her, det er jo en helt annen farge jo!"

(Med unntak av hullete eller skitne klær- selvfølgelig)

I velkledd legge eg at vi ser ok ut. At klærna våre ikkje er slitt, holete eller møkkete.

Men eg er også opptatt av at ting kan sjå fint ut sammen. Det gjelde både meg sjøl og ungane mine. Derimot nekte eg ikkje storebror å gå med fotballtrøye uttapå gensaren sin halve året 🙄

Snuppa har mye mer og mye kulere klær enn jeg selv har.
Og sånn fortsetter det nok også 🙂

Jammen bra vi får en jente til så klærene hennes kan brukes opp igjen
(men da er det vel noe annet som er kulere )

Velkledd i mine øyne er rene, hele klær. Og som gjerner mather i fargene. Det siste er ikke det viktigste. (ref. mannen min)