Venner som kommer på besøk

Kasia skrev:

Å hei! Det hadde jeg iallefall ikke sagt. Syns det fungerer bedre med "Alle mennesker er forskjellige, noen gjør sånn og noen gjør slik..."-regla. Er veldig forsiktig med å rakke ned på andre barn og foreldre til Vesla. Det hender vi kan driste oss til et forsiktig, "vi ville nok ikke gjort det slik", men da skal det være litt mer graverende enn den situasjonen du skisserer. Syns nesten det er like ille å fortelle ungene at faren til kompisen har hjernen i ræva.

Joda, jeg ser den, jeg er bare litt fed up med vedkommende for tiden. Han er egentlig en flink alenefar. Jeg sa det dessuten med et lite lurt smil, og guttungen min forstår at jeg ikke mener det på den måten. Vi har et litt sånt forhold han og jeg.

Tilbake til om de må være med alle som ringer på, tja hvorfor ikke? De går i samme klasse, er sammen hver dag om de får lov og problemet her var ikke at de ikke ville være med ham, de fikk ikke lov til å fortsette med det de holdt på med fordi faren ikke orket (hans ord).

11-åringene klarer seg selv, men her ble de begrenset av farens regler, og de burde vite selv at man ikke ekskluderer, men her glapp det altså.

Jeg kommer ikke til å ta det opp med vedkommende, men det kan hende jeg sier fra til guttene det gjelder om jeg får lov av poden. Får jeg ikke lov, så lar jeg være.

Forresten, egentlig har ikke A grenser hos faren i det hele tatt, så det går på dagshumør, og da blir det vanskelig og uforutsigbart for guttene.

Busy skrev:

Tilbake til om de må være med alle som ringer på, tja hvorfor ikke? De går i samme klasse, er sammen hver dag om de får lov og problemet her var ikke at de ikke ville være med ham, de fikk ikke lov til å fortsette med det de holdt på med fordi faren ikke orket (hans ord).

Jeg er helt enig i at faren her håndterte det dårlig, jeg mente mer prinsipelt at jeg ikke forstår at man MÅ være sammen med alle som ringer på.

Hvorfor skal man ekskludere noen da? Det er vondt for tredjemann å ikke få være med.

Noen andre foreldre har f.eks. regler på x antall inne, og da synes jeg disse foreldrene forplikter seg til å følge opp og evt. sende ut bølingen for at ikke han alene skal stå alene.

Man jobber masse i klassene for at alle skal finne seg en venn, man er veldig opptatt av at ingen skal stå utenfor. Gjelder dette ikke etter skoleslutt da?

Busy skrev:

Forresten, egentlig har ikke A grenser hos faren i det hele tatt, så det går på dagshumør, og da blir det vanskelig og uforutsigbart for guttene.

Jeg skjønner dette går på mer enn det med å få være i stua, men er det ikke greit at foreldrene har litt ulike dager? Det må mine unger fint forholde seg til, de har foreldre som jobber mye i perioder og tidvis om natten. Det virker ikke som det er spesielt vanskelig for dem å forholde seg til at det er mindre adgang til bråk i hovedetasjen når jeg har jobbet om natten. "Nei, idag må dere være på rommet fordi jeg ikke orker bråk i stua" er en beskjed som kanskje er kjip, men ikke gjør noen utrygg.

Jeg synes heller ikke noe om å ikke åpne døra når man hører det ringer på. Det er ekskludering det også.

Busy skrev:

Hvorfor skal man ekskludere noen da? Det er vondt for tredjemann å ikke få være med.

Noen andre foreldre har f.eks. regler på x antall inne, og da synes jeg disse foreldrene forplikter seg til å følge opp og evt. sende ut bølingen for at ikke han alene skal stå alene.

Man jobber masse i klassene for at alle skal finne seg en venn, man er veldig opptatt av at ingen skal stå utenfor. Gjelder dette ikke etter skoleslutt da?

Som sagt, jeg har ikke noe erfaring med hvordan dette fungerer nå til dags, og har ikke gjort meg opp noen mening om hvordan jeg vil praktisere det heller.

Jeg synes ikke at noen skal stå utenfor, men jeg synes det må være lov at man ikke alltid vil være ubegrenset mange med på det man driver med. Med det mener jeg at jeg selvsagt ikke synes samme person skal ekskluderes fast, men at det bør være lov ikke å ville ha med flere så lenge denne bestemmelsen er uavhengig av hvem som dukker opp.

Katta, selvfølgelig er det helt ok å ha ulike dager, men jeg synes han burde sendt de to som var inne ut sammen med poden, ikke la han stå alene igjen. Han ble mer overrasket enn lei seg, det var ikke sånn at han gråt og syntes han hadde det fælt, mer overrasket og himlet med øynene.

apan skrev:

Som sagt, jeg har ikke noe erfaring med hvordan dette fungerer nå til dags, og har ikke gjort meg opp noen mening om hvordan jeg vil praktisere det heller.

Jeg synes ikke at noen skal stå utenfor, men jeg synes det må være lov at man ikke alltid vil være ubegrenset mange med på det man driver med. Med det mener jeg at jeg selvsagt ikke synes samme person skal ekskluderes fast, men at det bør være lov ikke å ville ha med flere så lenge denne bestemmelsen er uavhengig av hvem som dukker opp.

Da er vi uenige, jeg synes ikke det er ok å ekskludere, det er ikke slik det gjøres i denne klassen. Guttaboys er en stor gjeng og bytter på hvem de er mest med på et vis, men når tredjemann eller flere dukker opp, så er de med hverandre og jeg synes det blir feil av voksne da å gripe inn og bevisst ekskludere. Det sender feil signaler til barna.

Busy skrev:

Katta, selvfølgelig er det helt ok å ha ulike dager, men jeg synes han burde sendt de to som var inne ut sammen med poden, ikke la han stå alene igjen. Han ble mer overrasket enn lei seg, det var ikke sånn at han gråt og syntes han hadde det fælt, mer overrasket og himlet med øynene.

Joda, jeg er ikke uenig. Det hadde ikke vært aktuelt her, i hvertfall ikke ennå. Jeg har ikke prøvd å ha så store unger ennå, så jeg vet ikke hvor mye man blander seg når de er 11.

Hos oss prøver vi å ha en åpen dør for alle. Men samtidig ser jeg godt at barna begynner å bli så store at de har tydelige preferanser på hvem de vil leke med, og hva og hvordan. Og når to har det veldig kjekt sammen, og tredjemann kommer og vil leke og de to første ikke vil ha sistemann der... det er ikke lett. Vi har hittil hatt "alle eller ingen"-holdning, men ser at ungene har godt til - og må få lov til! - å utvikle dypere og nære tomannshåndrelasjoner også.

I eksempelet til HI kunne sistemann veldig lett ha fått skylden for å "ødelegge moroa" for de to som var midt inne i dataspilling fordi de ble avbrutt for å gå et annet sted pga sistemanns ankomst. Er det noe bedre? At de istedet blir sure fordi de blir tvunget til å leke med henne?

Så lenge det ikke er noen som systematisk blir holdt utenfor så tror jeg at de har godt av å venne seg til at man "ikke alltid kan ha alle" og at av og til "kommer man for sent fordi X og Y allerede er opptatt". Og venne seg til/lære seg å ikke ta dette personlig; det vil være en nyttig egenskap å ta med seg i livet.

Busy skrev:

Da er vi uenige, jeg synes ikke det er ok å ekskludere, det er ikke slik det gjøres i denne klassen. Guttaboys er en stor gjeng og bytter på hvem de er mest med på et vis, men når tredjemann eller flere dukker opp, så er de med hverandre og jeg synes det blir feil av voksne da å gripe inn og bevisst ekskludere. Det sender feil signaler til barna.

Ja kanskje. Jeg må tygge på dette kjenner jeg, jeg synes det er rart at man tenker at voksne skal blande seg noe særlig i denne alderen uansett, med mindre det eksisterer et eksluderings/mobbeproblem.

Busy skrev:

Jeg sa til guttungen at noen foreldre tenker med baken fremfor med hodet og sa at sånn behandler man ikke andre mennesker.

Men det er altså helt OK å snakke sånn om andre mennesker?!

Man blander seg lite i 11-åringers liv egentlig, men de trenger oppfølging og rettledning allikevel. Det er ikke slik at jeg går og ringer på farens dør og forteller dem hvor skapet skal stå, men jeg kan fint komme til å spørre guttene om de hadde likt å være den som stod utenfor. Men bare om jeg får lov.

Jeg har brukt opp kvoten min denne uken for å gjøre poden flau over meg da jeg sparket rundt på en sparkesykkel for å lete etter minstemann mens jentene i klassen til storepoden fniste av meg da de så meg. Det var visst flaut.

:flåser:

Miss Norway skrev:

Men det er altså helt OK å snakke sånn om andre mennesker?!

Nei.

Busy skrev:

Man blander seg lite i 11-åringers liv egentlig, men de trenger oppfølging og rettledning allikevel. Det er ikke slik at jeg går og ringer på farens dør og forteller dem hvor skapet skal stå, men jeg kan fint komme til å spørre guttene om de hadde likt å være den som stod utenfor. Men bare om jeg får lov.

Men snakker man ikke mer med 11-åringer om sånt sånn utenom selve situasjonen? Altså jeg vet de trenger rettledning og slikt, men jeg ser bare for meg at i selve situasjonen vil det lett bli slik som MN sier; at man blir påtvunget noen som får skylden for å ødelegge og slikt.

turi skrev:

Alle eller ingen!

Helt enig!
Skjønner meg ikke på pappaen til A's oppførsel, litt av noen forbilder for barna 🙄

Vet ikke, vi har aldri opplevd at noen får skylden for å ødelegge. Kanskje det er mer jentete å gjøre sånn, guttene er kanskje enklere slik.

Det er mange situasjoner jeg har stusset over hvordan gutta behandler hverandre, slike situasjoner som jeg som jente ikke hadde likt, mens gutta bare trekker på skuldrene og ser ikke problemet liksom.

Da tenker jeg ikke ekskludering.