Hvorfor lang ferie fra barnehage/SFO for ungene?

Jentene mine hadde siste skoledag 23 juni.
De har ikke noe sfo i sommer.

Koser meg masse hjemme med dem, tiden går desverre alt for fort.

I år har mine ferie fra 14.juni til 22. august - Ja, det kan til tider være strevsomt for sambo som er hjemme, men han har valgt det sånn. Han er lærer og har fri hele sommeren. De leker, er med på slåtten, koser seg med mormor og morfar som er på besøk. Selvsagt kan det være slitsomt når de krangler, men sånn er unger, da blir de sendt ut litt og alt roer seg ned. Selv har jeg bare hatt 8 dager sammen med dem og det var ren idyll. Merker at de begynner å bli større og finner ut at det lønner seg faktisk å oppføre seg pent.

Min eldtse har ikke hatt SFO i år, da jeg har vært hjemme i permisjon, så ferie fra skoleslutt. Totalt ni uker.

Mellomste har fire uker ferie fra barnahagen, men har kun hatt et par dager der i løpet av de fire ukene som har vært. Så omtrent åtte uker blir det på han, totalt.
Det går fordi jeg er hjemme i permisjon.

I bhg jentene går i er det krav om 3 ukers sammenhengende ferie om sommeren. Totalt 4 uker ferie i året. De får mer enn det - fordelt utover. Nå i sommer skal de ha 3 uker sammen med meg og mannen. Eldstemann var ei uke på ferie med tante, så hun har hatt litt mer ferie en lillesøster.
Barnehagen de går i er oppe hele sommeren, så vi har ikke hatt noe behov for å dele opp ferien for å få kabalen til å gå opp. Jeg har ikke noe dårlig samvittighet for at de får såpass "lite" fri i sommer. Det er færre barn og de har latere dager i bhg enn ellers.

Ein skulegutt. Ingen sfo i ferien. Eller det er ut juni og begynnelsen av august, men ikkje ved skulen her. I juli er det ingenting. Ei jente som er drittlei barnehagen. Ho har mast om ho kan få slutte sidan februar. Og ei tulle som koser seg uansett kor ho er. Så dei er heime. Med meg. Få eller ingen andre i nærleiken. Så det er eg som må underholda dei dagen lang. Heldigvis så er dei rimelig flink til å underholda kvarandre og.
Guttungen har dermed ferie heile sommarferien. Jentene fekk ferie 1 juli og så får me sjå litt når yngste begynner igjen i barnehagen. Mellomste skal begynna på skulen.

apan skrev:

Men her opplever jo ikke du problemet selv? Du dekker opp de planløse dagene med au pair, besteforeldre og vennehjelp? Det er i mitt hode ikke akkurat det samme som at man selv opplever disse dagene gitt. Ikke kaller jeg det planløst med besøk og støtte av venner og besteforeldre heller. Når det er andre unger tilstede, evt besteforeldre, er det ikke akkurat underholdningsfritt hos de fleste. Jeg ville også gjerne at mine unger hadde lange late planløse dager så lenge noen andre hadde gleden av underholde dem når de ble lei det.... Storebror hadde sikkert hatt godt av å lære seg å vase rundt her hjemme som du kaller det, særlig hvis noen andre enn meg kan lære ham det.

Du høres frustrert ut. Husk at du har barn i en annen alder enn mine. Det er en enorm forskjell på en 6-åring og en 9-åring, altså. Jeg merker ikke noe "problem" å føle på kroppen, altså.

Jeg og mannen har begge 6 ukers ferie, så vi tar som oftest ut 5 uker om sommeren, så vi tar jo det meste av ferien selv. Denne sommeren er bare en uke dekket av besteforeldre. Vi har brukt et par dager med au pairen (og det blir planløse dager, for hun er bare en voksen som er tilstede, og gjør ikke noe med dem utover å gi mat og sørge for plaster.) (hun har bare hatt hele dager med de eldste). De har venner i nabolaget som de besøker, noen dager har fetterne og kusinene vært her sammen med dem, de har hatt en dag der en tante har vært her og noen da en annen tante har vært her. Men de opplever det som meg: de kan være inne eller ute og pusle med sitt, og sørge for maten. Ungene underholder seg selv hele dagen. De bygger hytte i skogen, spiller fotball på banen bak huset og sykler rundt i nabolaget (eldste). Andre dager har vi tatt selv, ved at en av oss kombinerer hjemmekontor med ettermiddag på kontoret, den andre formiddag på kontoret og hjemmekontor på ettermiddagen. Samme da. Ungene styrer seg selv, vi får gjort vårt.

Polyanna skrev:

Du høres frustrert ut. Husk at du har barn i en annen alder enn mine. Det er en enorm forskjell på en 6-åring og en 9-åring, altså. Jeg merker ikke noe "problem" å føle på kroppen, altså.

Takk for nyanseringen, både ift sommerens forløp og at du påpeker at barnas alder ikke er uvesentlig. Jeg tror vårt hovedproblem akkurat nå er
- barna leker ikke sammen, kun svært kort tid av gangen, jeg skulle veldig gjerne hatt en som var mer i lekealder til storebror
- lillesøster vil ikke leke alene for tiden, bare klatre eller følge etter storebror
- storebror er for tiden også ekstremt dårlig på å leke alene
- storebror er relativt trassig å ha med å gjøre
- storebrors nærmeste venner er borte, og han er for liten til å bli sendt nabolaget rundt på måfå
- lillesøster er svært bestemt av seg, og kan ennå ikke gå
- lillesøster våkner mellom 5 og halv seks hver dag

Vel, men nå er vi på vei for å levere storebror hos en kompis og jeg har presset storebror til å leke med lillesøster så jeg kan få skrevet dette. Lillesøster og jeg skal på senteret og der tror jeg at jeg skal spandere på meg en kaffe på kafeen.

Sommerne med 1-åringer har vært slitsomme, punktum. Alle tre.

Den eneste freden vi fikk var da de sov, eller da vi satte ut en balje med vann på terassen. Der kunne de sitte utenfor og plaske, oppi og plaske, etc. Det holdt freden en stund. Mellomste bar jeg mye på hofta, husker jeg.

Vi prioriterer å ha så mye fri sammen hele familien som vi kan. Det betyr at det blir ikke lang ferie på poden på sommeren. Det har vært tre uker sammenhengende og så har de siste to ukene vært spredd utover året. Han har det såpass fint i bhg at vi prioriterer ikke å ha ferie hver for oss for at han skal være lenger hjemme.

Det kommer nok til å bli vanskelig å holde på i lengden i og med at stesnuppa begynner på skolen til høsten og hun bor på en annen kant av landet. Så klart ikke høst og vinterferie samtidig som der vi bor. Sukk. Da blir det nok mer ferie hver for oss og det blir pes.

rine skrev:

Merker at jeg ikke har helt troen på at det skal være så forbaska mye bedre for dem å være på en eller annen institusjon enn i sitt eget hjem. Når det er sagt, er vel sommerbarnehage/SFO å foretrekke foran resten av året, da har de iallfall sjansen til å bli sett og hørt av og til.

Nå har ikke vi noe særlig grad av sommerbarnehage, det ercstengt i tre ukerm et barn er ført opp med ferie uken før, og to barn uken ettermiddag inkludert min sønn. Den uka han har ekstra ferie, og uka etter begynner det åtte nye unger på avdelingen. Men at han blir sett og hørt mer de ukene enn resten av året tviler jeg på?

Men å være noen timer i barnehagen, en institusjon som du sier, er for ham å få være der vennene hans er, og leke med dem, noe som er mer gøy enn å lege med en fem mnd gammel søster. Å gjøre det mellom frokost og middag gir ham dager med lek. Han savner vennene sine nå, og har ikke hatt mer enn ei uke ferie. Heldigvis skal vi reise litt nå, så det hjelper nok, men jeg tror det blir godt for ham å komme tilbake i barnehagen etter ferien. Leke med vennene sine.

Når det gjelder SFO så er det jo en perfekt måte å være med vennene sine, da. Med litt voksenoppsyn. Guttungen her hadde glatt valgt det, i hvert fall noen tiner om dagen, om det hadde vært tilgjengelig.

rine skrev:

HMerker at jeg ikke har helt troen på at det skal være så forbaska mye bedre for dem å være på en eller annen institusjon enn i sitt eget hjem. Når det er sagt, er vel sommerbarnehage/SFO å foretrekke foran resten av året, da har de iallfall sjansen til å bli sett og hørt av og til.

Oj, hvis det er den erfaringen du har fra dine barns skole/SFO, så skjønner jeg veldig godt at du tenker sånn. Heldigvis har jeg ikke annet enn positive erfaringer fra våre barnehager og SFO. Her i huset har faktisk begge barna selv valgt barnehage og SFO fremfor fri. Og tro meg - de har fått velge MYE selv siden jeg har jobbet deltid og hatt endel fri. De vil rett og slett heller være sammen med lekekompisene sine og det skjønner jeg veldig godt. De har fri innimellom altså, og nå gleder vi oss til 3 uker ferie alle sammen, jeg elsker å ha ferie sammen med mine og gruer meg til hverdagen begynner igjen.
Men jeg synes virkelig ikke de automatisk har det bedre hjemme enn i barnehagen eller på SFO. Det kommer helt an på barna. Mine stortrives og velger som sagt heller å være der enn å ha fri, stort sett.

Enig med Apan, kjenner jeg. jeg liker å være sammen med barna mine, jeg, men ukevis uten annen stimuli enn meg, som er kronisk syk og ikke har energi til å fly på aktiviteter i ett sett blir fryktelig slitsomt. Vi bor i et område hvor de fleste lekekameratene er bortreist, har en snart 1-åring og en snart 6-åring så det er begrenset med selskap i hverandre. De står gjerne opp klokken 530, så det oppleves ikke akkurat som stress å komme seg i barnehagen til 10

Snupsen har 4 uker ferie i år, begynner på aks når det åpner, og en stund etter begynner rusket i bhg. Jeg har ingen problemer med at jeg har fri mens ungene er i bhg. Barnehage er ikke det samme som jobb, selv om det selvsagt kan være slitsomt.

Mine har ferie i 4, 5 uker sammenhengende i år. Jeg skulle veldig gjerne hatt dem hjemme lenger, vi storkoser oss sammen når vi har fri. I år har de begynt å sove lenger om morgenen også og det er nydelig. Jeg og mannen har valgt å ha ferien sammen i år, det er også viktig med tid sammen.
Ellers i året lar jeg ungene ha så korte dager som mulig i barnehagen og på SFO. Faktisk fordi jeg trives sammen med ungene mine og ønsker å ha mye tid med dem.

Polyanna skrev:

Når det gjelder SFO så er det jo en perfekt måte å være med vennene sine, da. Med litt voksenoppsyn. Guttungen her hadde glatt valgt det, i hvert fall noen tiner om dagen, om det hadde vært tilgjengelig.

Jeg tenker også at over en viss alder, type 5 år, vil barnehage/AKS være et sted man kan finne mange venner, det er uvesentlig hva som ellers skjer av program.

Her har pjokken som går i bhg 4 uker ferie, som oss. Snuppa som skal begynne på skole får ca 5.

Her er sfo stengt i 2 mnd hver sommer.. Nå studerer jeg og har mulighet til å være hjemme, men årene fremover blir nok litt puslespill og ikke all ferie sammen vil jeg tro?

Har SFO stengt i 2 måneder? Hva fankern gjør folk da? Det hadde ikke gått her, da kunne i hvert fall ikke begge jobbet fulltid, en av oss måtte nok vært hjemmeværende til barna var over SFO-alder.

rine skrev:

Har egentlig ikke følt noe press der, tror jeg. Mine barn har lange ferier. Føler det rimelig urettferdig at jeg skal ha fri i nesten 7 uker mens de bare får 4.

Og så synes jeg det er trist at så mange synes det er slitsomt å være med barna sine. Altså, jeg synes det er slitsomt av og til jeg også, (spesielt da de var yngre) men ingen har vel ennå dødd av litt krangling, kjedsomhet eller brakkesyke. Merker at jeg ikke har helt troen på at det skal være så forbaska mye bedre for dem å være på en eller annen institusjon enn i sitt eget hjem. Når det er sagt, er vel sommerbarnehage/SFO å foretrekke foran resten av året, da har de iallfall sjansen til å bli sett og hørt av og til.

Jeg tenker at det er greit å høre litt på ungene hva de vil, og se litt på humøret deres. Har de lyst å gå i barnehage og er blide når de kommer hjem, men kjeder seg og er sure hjemme er det vel ikke noe point å dra institusjon kontra eget hjem-kortet. Alle unger er forskjellige, men de aller fleste greier å gi et visst uttrykk for hva de ønsker og trives med.

Det er heller ikke barnehagen fra 7 til 17 med fullt kjør og overarbeidede ansatte eller hjemme og kose seg med bollebakende overskuddsmamma som er valget. De fleste velger vel litt kortere dager i feriene slik at barna får underholdning, men også får rolige dager.

Enig. Når minsten er i barnehagen og jeg er hjemme, så er han aldri der før 9 - 9.30 med mindre de skal på tur og han MÅ være der tidligere. Og så blir han hentet senest 15.30 om pappaen henter ham, ellers går jeg gjerne bort og henter ham i 13-tiden eller litt senere. Selv om han er i barnehagen (etter sitt eget sterke ønske) så er han der ikke særlig lenge. Maks 6 timer, det er det lengste.