Hvorfor lang ferie fra barnehage/SFO for ungene?

Lillesøster har fri fra barnehagen fra i morgen og frem til skolestart. Det blir totalt 5 uker.
Første uken skal hun være hjemme sammen med storesøsteren. De andre ukene har vi alle ferie sammen.

I mange kommuner så er SFO/barnehage sommerstengt og det er kanskje ikke alltid det det er på samme tidspunkt som når en eller begge av foreldrene får ta ferie.

I noen kommuner så følger SFO skoleruta og er da stengt i skolenes ferie. Det tror jeg skaper utfordringer for mange familier og i år som det er ca 9 uker fra skoleslutt til skolestart så er det ikke mye familien får tatt ferie sammen om det ikke finnes annen familie i nærheten som kan hjelpe til.

Jeg tror de får 5 uker sommerferie i år. Da får de en uke alene med meg, og en uke alene med mannen. De bruker ikke å ha det, men jeg fikk ny jobb som måtte starte 1. august og da har mannen enda en uke ferie igjen. Mannen jobber denne uken, selv om vi hadde ferie i forrige uke. Det har med jobben hans å gjøre (3. kvartal som skal inn), og jeg ville ikke sende lillebror i barnehagen etter at han han hadde sluttet. Han starter SFO 8. august.

De har alltid hatt fri i jul og påske, fordi vi kan.

5 uker, begge to. Tilfeldigheter gjorde til at det ble så lenge.
SFO er for øvrig stengt hele juli.

Her blir det fem uker ferie på de minste i år. 3-4 uker med oss, og så bidrar svigermor med 1-2 uker. Jeg gruer meg til hverdag igjen kjenner jeg. Vi koser oss i ferien.

SFO er stengt hele juli, og de fleste kommunale barnehager er stengt de siste 3 ukene i juli. Ikke nødvendigvis optimal ferietid for noen av oss, men vi trikser det til.
På grunn av permisjon og styr er det i år kun jeg som har ferie nå i juli. Det blir litt slitsomt å skulle underholde to unger når det pissregner og er kaldt ute. Legg gjerne til at alle venner er bortreist hist og pist, så blir det kjipt.
Nå som det har vært fint, og vi i tillegg har vært en uke som klimaflyktninger østpå, blir det langt lettere.

Hos oss er barnehage og SFO åpent hele sommerferien med unntak at to planleggingsdager i SFO. :ikke barnehagemor lenger:

Peaches skrev:

I mange kommuner så er SFO/barnehage sommerstengt og det er kanskje ikke alltid det det er på samme tidspunkt som når en eller begge av foreldrene får ta ferie.

Det stemmer for meg (eller jeg har ikke barnehagebarn lenger, men sfo er stengt i juli). Jeg kan ikke alltid ha ferie i juli.

Hadde et lite håp om at barna skulle med faren sin i begynnelsen av ferien, men det ble det ikke noe av. Minsten får/fikk 7 uker fri fra sfo. De ukene nå før min ferie er hun litt "her og der" og med besteforeldre. To eldste har fri 9 uker (for store for sfo).

Da jeg bodde med eksen, hadde sfo/barnehagebarn og han ikke hadde fri på sommeren prøvde jeg å få ferie i juli. Hadde han fri kunne jeg ta ferie på andre tider.

7 uker på 4-åringen. Og mye fri ellers også. Vi kan. Og vi koser oss.

Her er skolen fri fra ca 20 juni til 22. august, storebror er da hjemme aleine, litt hos mamma og litt hos kompiser i juni og august. Hele juli løser vi ved å ha tre uker fri sammen og en uke har jeg fri aleine med de.

Gruer meg igrunn litt til lillesøster ikke skal på sfo lenger for da bør man nok ty til ulønnet perm osv.... ja ja.. mulig de kan være litt sm venner eller hun vil på leir el.

6 åringen skal ha 4 uker og eldste dingler hjemme i hele 9 uker i år. Eldste har hatt 8 dager hos mormor og morfar.

Skremmern skrev:

Mine har ca. 9 uker ferie. Fordi vi kan, og fordi, av forskjellige årsaker, det er lettere for oss på den måten.

Siterer Skremmeren.

I år får ungene 3 uker sammenhengende sommerferie, og så får de fri litt dann og vann ellers. Mannen har en litt mer fleksibel jobb enn meg, så det hender han tar fri og har dem hjemme eller drar på besøk et par dager.

Ser ikke for meg at vi vil dele ferien mellom oss før vi absolutt må (ser jo problemet når skole/sfo er stengt, eller barna blir for gamle for sfo).

Våre unger har 3 uker ferie hjemme fra bhg , fordi at de må det. Selvsagt hadde de hatt det uansett. Og de bruker å ha 2 uker på tidlig høst hvor vi dra til syden.

Utfordringen vår er at begge jobber som ledere i hver sine reiselivsbedrifter, med høysesong i sommer mnd, og dermed begrenset muligheter for 3 uker sammenhengende ferie. Og det bel en enda større utrfordring for oss at mannen begynte i ny jobb 1. juni og ikke fikk ta ut sin planlagte ferie sammen med oss.

Så konklusjonen er at en av oss må bytte jobb når ungene begynner på skolen.

Ungene våre har faktisk 6 uker fri fra barnehage og sfo i år. Det er unntaket. Sfo og barnehagen har stengt i tre uker. To uker har vi vært i Spania, denne uka har jeg ungene en uke alene og vi er i campingvogna. Vært heldige og hatt mye strandvær og vi har hatt en del avtaler med andré, så da har det egentlig gått strålende. Så skal mannen ha en uke alene med dem i campingvogna neste uke og så skal diverse besteforeldre passe ungene på dagen hjemme hos oss en uke. Og siste uka før skolen starter har jeg ungene alene fri en uke vi drar til Danmark med svigermor og niese.

Skolegutten har fri hele sommeren. Bhgjentene får bare to uker fri denne sommeren. De storkoser seg i bhg med alle de "spesielle" sommeraktivitetene. Der har de lekekamerater og trygge områder for lek.
Selv er jeg nyoperert og er ikke i stand til å løpe etter de, ei heller ta de med hit og dit. De har relativt korte dager når vi får det til. dvs 10-15

Vi tar de også fri i flere andre perioder gjennom året. Som langhelger med inneklemte dager, hele jula, hele påsken, En sydentur her og en oslotur der osv. Er vel bortimot 8 uker til sammen gjennom året.

eka skrev:

Men som lærer, føler jeg at barnehagen og sfo forventer at mine barn skal ha fri. Andre som føler det slik?

Har egentlig ikke følt noe press der, tror jeg. Mine barn har lange ferier. Føler det rimelig urettferdig at jeg skal ha fri i nesten 7 uker mens de bare får 4.

Og så synes jeg det er trist at så mange synes det er slitsomt å være med barna sine. Altså, jeg synes det er slitsomt av og til jeg også, (spesielt da de var yngre) men ingen har vel ennå dødd av litt krangling, kjedsomhet eller brakkesyke. Merker at jeg ikke har helt troen på at det skal være så forbaska mye bedre for dem å være på en eller annen institusjon enn i sitt eget hjem. Når det er sagt, er vel sommerbarnehage/SFO å foretrekke foran resten av året, da har de iallfall sjansen til å bli sett og hørt av og til.

I fjor var jeg bestemt på at barna skulle ha mest mulig fri fra barnehagen. Så i tillegg til fire uker fastsatt ferie fikk barna 2-3 uker ekstra fri der vi reiste til familie etc. Men de ukene vi var hjemme var håpløse. De kjeda vettet av seg. Det var jo ingen unger i gata. Vi dro til parker, lekeplasser, dagsbesøk hos venner, biblioteket. Vi perla, baka, leste, la puslespill. Men det var ikke nok. Vi holdt på å bli gale alle tre.

I år har de fire uker fri (to med meg, to med pappaen), samt at de har hatt noen enkeltdager fri så langt, og skal ha det samme i midten av august. Leverer de kl 10 og henter kl 15. Så de får korte dager, men de får vært med på det kjekke som de gjør i bhg nå som det er færre barn der. Og de slipper å gå hjemme og trø i ferietomme gater.

Barna mine får 4 uker sommerferie i år, 3 uker hvor vi er sammen hele familien og 1 uke sammen med meg. Mannen får bare tatt 3 uker på sommeren, derfor blir det sånn. Den siste uken blir slitsom ja, alene med tre viltre jenter Men det er så deilig å ha noe annet enn hverdag, så vi skal nok få det greit.

Nå er begge mine skolebarn og eldste har sluttet på SFO, så hun har jo full ferie. Lillesøster vil helst ikke være på SFO om hun ikke må, så hun har også full ferie.

Etter at mannen begynte å arbeide som lærer er ikke feriene lenger et problem, for han har fulle skoleferier. Tidligere har jeg prøvd å ta ut så mye som mulig for å ha dem så mye hjemme som mulig, særlig i ferietidene. De har alltid likt å være hjemme, og selv om jeg kan huske noen frustrende ettermiddager, særlig med baby og treåring, og en mann som ikke var hjemme fra jobb før etter leggetid, så har jeg stort sett trivdes med den tiden vi har hatt hjemme.

Vi har i liten grad delt oss, men jeg har arbeidet opp avspasering ogsåvidere og utvidet feriene med jentene. Jeg hadde også storesøster delvis hjemme da jeg var i fødselspermisjon. Ikke fordi jeg måtte eller føler at noen krever det av meg, men fordi jeg trives med å være hjemme med mine barn og de trives hjemme. Det betyr ikke at jeg glorifiserer en hjemmeværende tilværelse eller er negativ til barnehage (vi jobber fulltid begge to), men nettopp fordi det ofte blir lite tid sammen i hverdagen, så nyter vi ferie og tid sammen. Før var det jentene og meg, og nå er det alle fire.