Hvorfor lang ferie fra barnehage/SFO for ungene?

Jeg har ikke lest tråden.

Barnehagejenta her er bare 20 måneder og hun har 5 uker ferie fra barnehagen. Jeg må si jeg priser meg lykkelig over muligheten til å gi henne så lang ferie. Hun har vært så utslitt på slutten av barnehagedagene i det siste at samvittigheten har gnagd og gnagd. Foreløpig stortrives hun med fri.

Eldste har etter eget ønske sluttet på SFO for lengst. Hun blir 9 i høst og har i år 9 uker ferie. Hun elsker å ha ferie og nedtellingen er foreløpig på regla "ånei-er-det-bare-fem-uker-igjen". Hun har vært hos sin mormor og litt hjemme alene når vi ikke har hatt ferie.

I år har mannen min og jeg delt oss en uke hver i ferien for at ungene skal få følelsen av en lang, god sommerferie. Mine unger både trenger det og setter pris på det.

Her har jenta på 4 vært hjemme fra barnehagen siden 22.juni og begynner igjen noen dager før jeg begynner å jobbe (tror det er 10.august, men jeg drar på jobb noen dager før det). Jeg er lærer, men mannen min har også hatt ferie siden 22. og skal ha det ut neste uke også. Grunn? Tja, egentlig bare at det er deilig med ferie for store og små, men vi koser oss da sannelig ikke 100 % av tida.

Vi er av dem som planlegger litt for å gi barna ekstra lang ferie. Det betyr at vi deler opp ferien vår litt, men ikke alt, det er viktig å ha noe felles fri hele familien også. Bakgrunnen for vårt valg er at vi husker godt selv de deilige lange sommerferiene vi hadde som barn, og unner våre barn den samme opplevelsen. Også har vi etterhvert sett at de koser seg med det, får roet skikkelig ned og koser seg med late morgener, og mange fridager uten planer og opplegg. I begynnelsen av ferien er de litt rastløse, men når det har gått litt tid er det som de har satt ned tempoet og giret ned.

Nå har jeg ikke barn som er 1-2 år imellom, og det kan godt være at jeg hadde syns det var slitsomt om jeg hadde hatt det. Men fordi jeg kjenner min begrensning i så måte valgte vi å få barn med endel års mellomrom, og det har vært riktig for oss.

LilleBulla skrev:

Noe så tåpelig!
Jeg gidder iallefall ikke å nekte et barn som ønsker det en tur i barnehagen i ferien fordi et eller annet forumnek mener man ikke bør syns det er slitsomt å være med egne barn. Alle mennesker blir slitsomme av og til, og jeg ser ingen dyd i å tvinge frem samvær med noen som helst når man er lei hverandre og har et godt alternativ.

Da er dette Forumneket veldig glad for at hun ikke syns min familie er slitsom og lei. Dette Forumneket har nemlig en smule dårlig samvittighet over å levere barnet sitt til Andre hver dag, for at Andre skal oppdra det. Derfor setter Forumneket veldig pris på de dagene hun kan få kose seg med sine barn. Forumnekets barn trives veldig godt i bhg, men Neket er faktisk så gammeldags at hun tror de aller fleste barn har det aller best hjemme.

Elise skrev:

Ja fysj og fy, for noen undermennesker vi er, som synes det er slitsomt med våre egne barn.

Her er det mange smilyer som kunne passet inn, men da blir jeg vel en usaklig forumist, noe jeg kanskje allerede ble med dette svaret. Det du skriver blir bare for dumt.

Fint for deg at du ikke synes det er slitsomt å ta deg av dine egne barn. Fint for deg at de ikke krangler så mye med både deg og hverandre at du kan si noen setninger i løpet av en dag som ikke er kjefting. Ikke så veldig fint for deg at du ikke evner å sette deg inn i andres situasjon.

Jeg prøver så godt jeg kan å sette meg inn i andres situasjon, men jeg har ikke kommet dit at jeg skjønner hvordan noen synes det er best for barna å sende dem i barnehagen dersom man har ferie selv.

Og du: kanskje det blir mindre kjefting dersom du kjefter litt mindre.

Philippa skrev:

Jeg prøver så godt jeg kan å sette meg inn i andres situasjon, men jeg har ikke kommet dit at jeg skjønner hvordan noen synes det er best for barna å sende dem i barnehagen dersom man har ferie selv.

Og du: kanskje det blir mindre kjefting dersom du kjefter litt mindre.

Jeg blir så satt ut av det du skriver at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal reagere. 😡

Jeg er jo i den "heldige" posisjon med at vi bare har 3-4 ukers ferie om sommeren. Vi rekker ikke å gå lei hverandre, men kan godt forestille meg at det kunne skjedd hvis vi hadde hatt lang tid hjemme uten venner å leke med for ungene.

Det var jo jeg som startet tråden ettersom jeg ser at vi ikke får disse problemene og lurte på om ikke noen barn kanskje hadde hatt det fint i barnehagen selv om foreldrene har litt mer fri.

Jeg har et barn som daglig fikk tilbud om å være hjemme med meg og lillebror da jeg var i permisjon, men som hver eneste dag valgte barnehagen. Så både jeg og Snuppa har vært veldig enige om at barnehagen er langt mer enn et oppbevaringssted.

Philippa skrev:

Og du: kanskje det blir mindre kjefting dersom du kjefter litt mindre.

Takk for tips, det skal jeg prøve på. Hva mener du jeg skal slutte å kjefte for først? At man utestenger noen fra lek, eller slår? Eller stjeler lekene til søstra bare for å være ekkel? Eller fordi man sutrer når man ikke får potetgull til frokost?


Det høres jo ut som det er et helvete hos oss dagen lang, det er ikke det altså. Vi koser oss mye, men ikke 9 uker i strekk, 14 timer om dagen.

Philippa skrev:

Jeg prøver så godt jeg kan å sette meg inn i andres situasjon, men jeg har ikke kommet dit at jeg skjønner hvordan noen synes det er best for barna å sende dem i barnehagen dersom man har ferie selv.

Og du: kanskje det blir mindre kjefting dersom du kjefter litt mindre.

Da synes jeg du skal prøve litt til.

Philippa skrev:

Jeg prøver så godt jeg kan å sette meg inn i andres situasjon, men jeg har ikke kommet dit at jeg skjønner hvordan noen synes det er best for barna å sende dem i barnehagen dersom man har ferie selv.

Selvsagt er det best for barna om det er det de ønsker selv? Men du står jo helt fritt til å tvinge dem til å være hjemme, selvsagt. Jeg vil la dem få delta i valget sitt om mulig, og velger de å gå i barnehagen eller på SFO så får de lov til det utenom de 3-4 obligatoriske ukene. Hadde barna mine heller villet være hjemme, noe de i sjeldne tilfeller ønsker, hadde de fått lov til det.

Dixie Diner: jeg er ikke enig i at det selvsagt er riktig å ha dem i barnehagen så mye som mulig om de ønsker det selv. Det er ofte vi tar valg på vegne av barna fordi vi mener det er best for dem, på tross av hva de selv ønsker seg. Men det er klart det er en sterk indikasjon på at barnehagen er er veldig, veldig godt sted å være. 🙂

Polyanna skrev:

Dixie Diner: jeg er ikke enig i at det selvsagt er riktig å ha dem i barnehagen så mye som mulig om de ønsker det selv. Det er ofte vi tar valg på vegne av barna fordi vi mener det er best for dem, på tross av hva de selv ønsker seg. Men det er klart det er en sterk indikasjon på at barnehagen er er veldig, veldig godt sted å være. 🙂

Ja, det var derfor jeg skrev "om mulig", fordi de selvsagt ikke får lov til å bestemme helt fritt. Men jeg synes valget deres (om mulig) bør tas litt med i betraktningen når det gjelder evighetslange ferier. Jeg synes altså ikke at "være hjemme for enhver pris" er det beste i alle tilfeller. Mine har som sagt i de fleste tilfeller alltid valgt barnehage og SFO fremfor å være hjemme, og jeg skjønner ikke hvorfor folk som Philippa tilsynelatende mener jeg skulle ha tvunget dem til å være hjemme fordi "de har det best hjemme".

Det er altså ikke alltid sånn at om de går i barnehagen så er de der i 9 timer daglig. Dersom min sønn vil i barnehagen og jeg er hjemme, er han som regel der i 5-6 timer. Han vil ikke alltid hjem når han hentes. Det samme med eldste, om jeg henter henne tidlig kan hun finne på å spørre om jeg heller kan komme tilbake om en time eller to fordi hun ikke har vært på "hopperommet" enda.

Her har ungene seks uker ferie i sommer, pluss ekstra her og der. Både meg og mannen hadde ferie slutten av juni, og barnehagen er stengt i juli. Så derfor ble det slik. Siden vi er så heldige og har foreldrene våre i nærheten, og de gjerne passer en dag innimellom, så synes vi at det var greit for våre barn. (jeg jobber jo kun tre dager i uka, pluss at jeg avogtil bytter vekk noen vakter slik at jeg jobber enda mindre. )
Mine barn er det jo 20 mnd mellom, så de har jo alltid hverandre å leke med (de finner hverandre i bhg også), og de ønsker å være hjemme. Hadde mine barn ønsket mer tid i bhg, så ser jeg ikke noe galt i å ha de i bhg og jeg selv være hjemme. Men jeg snakket med fireåringen om det, og han ønsket lang ferie =)

Philippa skrev:

Da er dette Forumneket veldig glad for at hun ikke syns min familie er slitsom og lei. Dette Forumneket har nemlig en smule dårlig samvittighet over å levere barnet sitt til Andre hver dag, for at Andre skal oppdra det. Derfor setter Forumneket veldig pris på de dagene hun kan få kose seg med sine barn. Forumnekets barn trives veldig godt i bhg, men Neket er faktisk så gammeldags at hun tror de aller fleste barn har det aller best hjemme.

Ja da så. Jeg baserer heller min oppfatning av hvor barna mine har det best på direkte observasjoner av barnets humør og personlighet, jeg, jeg syns det er mye lurere enn å la seg styre av dårlig samvittighet og gammeldagse meninger.

Det varierer da med barna og tiden hva konklusjonen blir.

Philippa skrev:

Jeg prøver så godt jeg kan å sette meg inn i andres situasjon, men jeg har ikke kommet dit at jeg skjønner hvordan noen synes det er best for barna å sende dem i barnehagen dersom man har ferie selv.

Og du: kanskje det blir mindre kjefting dersom du kjefter litt mindre.

🙄
Du imponerer ikke med din evne til å sette deg inn i andres situasjon, det gjør du ikke. Jeg tror du bør prøve litt hardere. Kanskje du skal tenke på at noen er syke. Noen har barn med helt spesielle behov. Noen pusser opp/byggerpå huset. Noen er fullstendig utslitt når ferien begynner, og hele familien kan få en bedre ferie om man får slappet av et par dager. det faller meg utrolig lett å komme på en mengde gode grunner for hvorfor noen dager i barnehagen i ferien selv om foreldre er hjemme kan være helt topp både for barn og voksne.

For meg handler denne diskusjonen endel om respekt for andres valg. Jeg tenker at dersom noen har mulighet og ønsker det så er jo ferie i 9 uker en fin ting, alle har verken mulighet eller ønsker det og da få man respektere det også.
For min del kommer ferie i 9 uker aldri til å være aktuelt all den tid jeg er alene med ungene og kun har 5 uker ferie. Men målet mitt kommer jo til å bli at barna skal få så mye ferie som mulig fordi jeg jo håper at pappaen også har dem noen uker på sommeren.

Philippa skrev:

Da er dette Forumneket veldig glad for at hun ikke syns min familie er slitsom og lei. Dette Forumneket har nemlig en smule dårlig samvittighet over å levere barnet sitt til Andre hver dag, for at Andre skal oppdra det. Derfor setter Forumneket veldig pris på de dagene hun kan få kose seg med sine barn. Forumnekets barn trives veldig godt i bhg, men Neket er faktisk så gammeldags at hun tror de aller fleste barn har det aller best hjemme.

Du må jo gjerne mene dette, men samtidig så går de an å ha respekt for at andre ikke tenker slik.

Mener du forresten at barna i dagens samfunn har det best hjemme? Jeg var hjemme med barna i 3 mnd fra mai til august i fjor, og det var ikke akkurat så morsomt. Ingen andre barn å leke med, fordi de andre barna var i barnehagen, og dermed lite å ta seg til.

Poden skal være hjemme mesteparten av sommeren (skoleferien), og siden han ikke skal gå på SFO, så blir han hjemme hele ferien i skoleårene også.

Dette har ingen samvittighetsmessige årsaker, og jeg ser godt at det har både fordeler og ulemper for oss begge.

For han er ulempen at tilgangen på lekekamerater kan være ujevn i løpet av sommeren. Vi er heldige sånn, og har stort sett andre i samme situasjon, men det blir en og annen uke der han ikke har så mange. Mulig det vil komme seg når han begynner på skolen, for foreløpig kjenner han ikke så mange akkurat her i nærheten, og jeg vet at ingen av guttene i klassen skal gå på SFO.



Fordelen jeg ser for hans del er at han får et godt avbrekk i hverdagen, at han får være hjemme og oppleve dager som bare rusler avgårde i sitt eget tempo. Nå går han bare 60% i barnehage, så litt av det får han uansett, men jeg tror faktisk han har godt av å kjede seg også. I barnehagen blir de litt bortskjemt med å stadig møte en tilrettelagt og organisert hverdag. Han trenger treningen i å underholde seg selv.

Ulempen for meg er at det krever litt planlegging fra min side for at han skal få truffet andre barn. Jeg vet når og hvor vennene våre er på ferie, hvem som er hjemme når, osv. Han kan bli masete når han kjeder seg, og særlig om han i en periode har hatt mange å leke med, for så å måtte underholde seg selv en stund. Han har godt av det, men ørene mine blir litt varme.

Fordelen er at jeg liker å ikke ha noe vi MÅ ut på om morgenen. Jeg liker dager uten program, som vi kan ta som de kommer. Jeg har en storebror til å underholde lillebror, og jeg nyter tiden vi får ha sammen. Snart blir han stor, og gidder sikkert ikke henge hjemme med sin mor.

LilleBulla skrev:

Ja da så. Jeg baserer heller min oppfatning av hvor barna mine har det best på direkte observasjoner av barnets humør og personlighet, jeg, jeg syns det er mye lurere enn å la seg styre av dårlig samvittighet og gammeldagse meninger.

Jeg synes dette er veldig viktig å få frem!

Jeg tror ikke nødvendigvis barnets vilje er barnets beste jeg heller. Og kanskje, gitt endel forutsetninger, kan det være at det beste for barn er lange ferier. Det vet jeg ikke. Kanskje har de godt av å kjede seg. Kanskje har de godt av ukevis uten at det skjer noe. Jeg er likevel helt sikker på at i den store sammenhengen er dette et valg på linje med andre ting vi velger for barna våre som føles riktige eller ikke, men som ikke betyr noe på befolkningsnivå og hvor det vi mener er best er mer farget av miljøet vi lever i og vår egen historie enn av faktiske undersøkelser av hva som er best.

Det man imidlertid kan være ganske sikker på er at barn profiterer på å ha en familie som virker. Hvis det å gjøre noe til "barnets beste" fører til foreldre og familie på bristepunktet, er det sjelden til barnets beste likevel. Og av og til står valget mellom flere mulige gode valg. Som aktivisering hjemme kontra noen timer i barnehagen for adspredelse i løpet av en lang ferie. Jeg mener dette er valg man kan ta uten å tenke for mye på hva som er best, begge er helt greie alternativ slik at man kan fokusere også på andre hensyn når man velger hvordan man organiserer ferien sin.

Katta skrev:

Jeg tror ikke nødvendigvis barnets vilje er barnets beste jeg heller. Og kanskje, gitt endel forutsetninger, kan det være at det beste for barn er lange ferier. Det vet jeg ikke. Kanskje har de godt av å kjede seg. Kanskje har de godt av ukevis uten at det skjer noe. Jeg er likevel helt sikker på at i den store sammenhengen er dette et valg på linje med andre ting vi velger for barna våre som føles riktige eller ikke, men som ikke betyr noe på befolkningsnivå og hvor det vi mener er best er mer farget av miljøet vi lever i og vår egen historie enn av faktiske undersøkelser av hva som er best.

Det man imidlertid kan være ganske sikker på er at barn profiterer på å ha en familie som virker. Hvis det å gjøre noe til "barnets beste" fører til foreldre og familie på bristepunktet, er det sjelden til barnets beste likevel. Og av og til står valget mellom flere mulige gode valg. Som aktivisering hjemme kontra noen timer i barnehagen for adspredelse i løpet av en lang ferie. Jeg mener dette er valg man kan ta uten å tenke for mye på hva som er best, begge er helt greie alternativ slik at man kan fokusere også på andre hensyn når man velger hvordan man organiserer ferien sin.

Der sa du det!