Hvorfor lang ferie fra barnehage/SFO for ungene?

Sånn ellers synes jeg det er helt "lov" å bli sliten av ungene sine og å ikke ønske å bruke hvert ledige minutt sammen med dem. Vi har bare ett barn, han er veldig fredelig (det var han som liten også), men jeg kan bli sliten av å ha hvem som helst tett innpå meg over lengre tid, selv stille og fredelige folk. Barn som er mer aktive, masete og høyrøstede er det ikke det aller minste vanskelig å skjønne at man kan bli enda mer sliten av.

I ferien kan jeg seriøst bli lei av både Mann og Barn. Er ikke mindre glad i dem av den grunn, men det kan bli litt for mye av det gode! 😀

Barna våre har 3 uker sammenhengende sommerferie, vi kunne godt hatt 1 uke til, men da kan vi ikke ta fri inneklemte dager, påske eller romjul. Vi prioriterer heller fri da. Barna har det som plommen i egget i barnehagen om sommeren, mindre stress, de voksne har mer tid til hvert enkelt barn, man finner på mer (utflukter feks) da barnehagehverdagen ikke er preget av stress. Jeg har mulighet til å hente barna litt tidligere noen dager, så da gjør jeg det.

Storebror har ferie i alle skoleferier. Mannen jobber mye overtid og tar det ut i avspasering i høst, jule, vinter og påskeferier. Det ender også opp med at lillebror blir hjemme i 95 % av tilfellene. Sommerferien er et lite pusselspill. I år har mamma vært her i en måned, da hadde lillebror fri 2 uker før skoleferien og hadde 2 uker med "kommer når jeg har lyst" i barnehagen. Jeg og mannen har 3 uker sammen, jeg har en uke alene, han har en alene. Vi har 2 "problemuker", men vi finner ut av det. Tanta mi er lærer, så hun kan låne storebror litt. Ellers kan han være med oss litt på jobb.

Storebror elsker å ha ferie, han er i feriemodus fra dag 1.

Det som er litt rart med slike diskusjoner om barnehagebruk, henting og bringning er at det er et slags moralsk svøp over det. Det spiller ingen rolle om barna vil i barnehagen og de voksne er utslitte, man skal tvangskose seg sammen likevel fordi man vil være gode foreldre. Barnehagen er per definisjon et dårlig alternativ og lang ferie er per definisjon bra for alle.

At foreldre er forskjellige, unger er forskjellige og søskenflokker består av ulikt antall og ulike aldre kan til tider virke fullstendig irrelevant.

Her har ungene fri hele juli og cirka 2 uker i august. Så rundt 6 uker pluss noen dager totalt. Jeg jobber i skolen og har mye fri om sommeren, så derfor har jeg mulighet til å ta ut ungene så mye.

Noen dager kan være slitsomme, spesielt hvis det har vært mye regn og vind i flere dager og vi ikke tar ut på noe særlig på dagen. Alt i alt synes jeg det går kjempefint og det er veldig koselig å ha litt familietid nå om sommeren. Vi reiser mye på besøk/har besøk av venner med barn, reiser på besøk til familie som har ferie eller besteforeldre og oldeforeldre, går på lekeland, er en del på stranden, går turer i skogen osv. Dagene går fort og det er kjekt å ha hele dagene med barna.

Her er SFO stengt i juli, så Guttungen og jeg har fri hele denne måneden. Lillemann og gubben begynte ferie ei uke etter oss.

2. august er det SFO og jobb igjen.

Katta skrev:

Det som er litt rart med slike diskusjoner om barnehagebruk, henting og bringning er at det er et slags moralsk svøp over det. Det spiller ingen rolle om barna vil i barnehagen og de voksne er utslitte, man skal tvangskose seg sammen likevel fordi man vil være gode foreldre. Barnehagen er per definisjon et dårlig alternativ og lang ferie er per definisjon bra for alle.

At foreldre er forskjellige, unger er forskjellige og søskenflokker består av ulikt antall og ulike aldre kan til tider virke fullstendig irrelevant.

Enig. Jeg syns det blir veldig tåpelig, jeg forholder meg til hva jeg og ungene er fornøyd med, og hva som gjør oss glade, ikke til at et visst antall uker ferie er saligheta.

Katta skrev:

Det som er litt rart med slike diskusjoner om barnehagebruk, henting og bringning er at det er et slags moralsk svøp over det. Det spiller ingen rolle om barna vil i barnehagen og de voksne er utslitte, man skal tvangskose seg sammen likevel fordi man vil være gode foreldre. Barnehagen er per definisjon et dårlig alternativ og lang ferie er per definisjon bra for alle.

At foreldre er forskjellige, unger er forskjellige og søskenflokker består av ulikt antall og ulike aldre kan til tider virke fullstendig irrelevant.

Pusser glorien!






Hjelper det om jeg nevner at mannen og jeg ikke har en eneste fridag mellom st.hans og 1 september? (som i at vi heller ikke har fri i helgene og sånt som andre gjerne har)

Katta skrev:

Det som er litt rart med slike diskusjoner om barnehagebruk, henting og bringning er at det er et slags moralsk svøp over det. Det spiller ingen rolle om barna vil i barnehagen og de voksne er utslitte, man skal tvangskose seg sammen likevel fordi man vil være gode foreldre. Barnehagen er per definisjon et dårlig alternativ og lang ferie er per definisjon bra for alle.

At foreldre er forskjellige, unger er forskjellige og søskenflokker består av ulikt antall og ulike aldre kan til tider virke fullstendig irrelevant.

Hvor står det at man skal tvangskose seg sammen for å være gode foreldre?
For meg virker det som at i sånne diskusjoner, er det desom har barna mest hjemme og som sier de gjør det for det passer best er de som får mest tyn.
Det er ikke alle som blir slitne av å ha barna hjemme, noen liker det tilogmed og andre synes det er pes.

Man får velge det som passer best for seg og sine.

Jeg synes ikke det er problematisk at noen liker å ha ungene hjemme hvert ledige sekund. Det irriterer meg bare litt at det skinner gjennom at de har null forståelse for at andre ikke føler det på samme måte.

Jeg vil bare tilføye til diskusjonen at etter vår siste uke, med ettåringen og seksåringen hjemme, jeg føler at seksåringen har blitt neglisjert en del og at jeg selv har løpt som et pisket skinn, var jeg overbevist om at seksåringen var drittlei lillesøster. Men neida. Følgende samtale fant sted idag:

Jeg: "Synes du det er litt dumt at lillesøster må passes på så mye akkurat nå, og tar såpass mye oppmerksomhet?"
Storebror: "Neida. Det går bra"
(litt senere)
Storebror: "Du mamma? Hvis vi får en baby til, trenger vi ny bil"
Jeg: (gulp, akkurat nå virker en baby til virkelig helt uaktuelt) "Hm ja. Hadde du likt det hvis vi fikk en baby til?"
Storebror: "Jada. Den kommer vel uansett ikke før lillesøster er blitt 2 år. Så jeg kan leke med henne mens jeg venter" (på dette tidspunktet ble jeg klar over at jeg han nok så for seg en lillebror, men at lillesøster kunne duge som tidsfordriv mens han ventet på ham ).

Hehe... sønnen min ønsket seg også en liten baby til da vi bare hadde en baby. Nå angrer han seg.

Elise skrev:

Jeg synes ikke det er problematisk at noen liker å ha ungene hjemme hvert ledige sekund. Det irriterer meg bare litt at det skinner gjennom at de har null forståelse for at andre ikke føler det på samme måte.

4 uker ferie på oss og ungene. Lenge nok og jeg tror jeg kunne tenkt meg 2 uker fri alene etterpå

Elise skrev:

Jeg synes ikke det er problematisk at noen liker å ha ungene hjemme hvert ledige sekund. Det irriterer meg bare litt at det skinner gjennom at de har null forståelse for at andre ikke føler det på samme måte.

Nemlig.

Jeg har permisjon, og har ikke engang vurdert å ha storebroren på to og et halvt hjemme mer enn de ukene pappaen har ferie. Jeg blir totalt utkjørt av å passe begge ungene i 8 timer tredjehver lørdag, så jeg blir temmelig forbausa av at folk ikke skjønner at jeg har eldstemann i barnehage mens jeg selv har permisjon. "Tenk på alle pengene dere ville spart!" Dog blir det en del mer ferie på ham i år enn ellers om årene, siden vi tar ut mer tid sammen, men mer enn 7 uker eller så blir det neppe.

Det er særdeles relevant hvor gamle de er. To stykker på to og et halvt er lettere (for meg) å passe enn mine som er fersk baby og to og et halvt. Om et par år vil nok status være ganske annerledes.

Slitsomt å ta seg av sine egne barn?! Jeg forstår faktisk ikke at foreldre (lærere, kanskje) som har 9 uker ferie, velger å sende barna i barnehage mens de selv har ferie. Joda, argumentet for at barna kjeder seg for de har ingen å være med hjemme er kanskje brukbart - men hva er så galt med at barna kjeder seg litt avogtil, da?
Her er det faktisk helt greit å kjede seg litt - det gjør som regel sitt til at fantasien settes i sving, gitt...

Nå er ikke jeg noen drømmemamma som yter 110 % for å oppvarte barna hele tiden, så det er kanskje der det ligger.

Philippa skrev:

Slitsomt å ta seg av sine egne barn?! Jeg forstår faktisk ikke at foreldre (lærere, kanskje) som har 9 uker ferie, velger å sende barna i barnehage mens de selv har ferie. Joda, argumentet for at barna kjeder seg for de har ingen å være med hjemme er kanskje brukbart - men hva er så galt med at barna kjeder seg litt avogtil, da?
Her er det faktisk helt greit å kjede seg litt - det gjør som regel sitt til at fantasien settes i sving, gitt...

Nå er ikke jeg noen drømmemamma som yter 110 % for å oppvarte barna hele tiden, så det er kanskje der det ligger.

Det kan være mange årsaker til at foreldre har barna i barnehage selv om de har fri. Og selv om noen synes det går helt fint å være hjemme med barna sine i 8-.9 uker, så må man også huske på at alle barn er ikke like. Ei helle foreldrene. Og alder har ganske mye å si.

Jeg synes dette er helt og holdent opp til foreldrene.

Med to toåringer som skal være i fanget konstant, som ikke lar meg gå en meter alene og som krangler konstant samtidig som 4-åringen står i bakgrunnen og blir sjalu og vil ham meg med å tegne, leke osv, så er det faktisk slitsomt å ta seg av sine egne barn. Konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke får tatt meg av den enkelte slik jeg vil. Fordi jeg ikke klarer dele meg. Når en vil ha hjelp til å disse/huske, en vil ha hjelp til å rusje og en vil ha hjelp til å vippe på likt, da er det ikke lett. Jeg regner med neste sommer blir lettere, når tvillingene er 3 år og ikke må voktes hvert sekund og kan klatre opp lekeapparater selv osv. Men i år er det jammen ikke lett.

Philippa skrev:

Slitsomt å ta seg av sine egne barn?!

Ja fysj og fy, for noen undermennesker vi er, som synes det er slitsomt med våre egne barn.

Her er det mange smilyer som kunne passet inn, men da blir jeg vel en usaklig forumist, noe jeg kanskje allerede ble med dette svaret. Det du skriver blir bare for dumt.

Fint for deg at du ikke synes det er slitsomt å ta deg av dine egne barn. Fint for deg at de ikke krangler så mye med både deg og hverandre at du kan si noen setninger i løpet av en dag som ikke er kjefting. Ikke så veldig fint for deg at du ikke evner å sette deg inn i andres situasjon.