I riktig setting bør det for så vidt kunne harseleres med alt, mye for å ufarliggjøre tabuer og annet, hvis det gjøres på en god måte. En flink komiker greier det uten at folk føler seg tråkket på, med respekt for den gruppen det harseleres med. Da skjer det fra en scene, som en del av en forestilling, åpenbar humoristisk forestilling. Alle liker ikke nødvendigvis humoren, men alle skjønner at det er humor. Det jeg tror enkelte artister bommer på er akkurat dette. At de kan si ting som er "litt på kanten", eller langt over for den saks skyld, på et humorshow, og at folk ler, kritiserer, diskuterer, forstår, betyr IKKE at de kan gjøre det samme i privat sammenheng i sosiale settinger og forvente samme reaksjon. Det er STOR forskjell på å opptre på en scene og på å bevege seg rundt blant folk i uformelle sammenhenger. En stripper kan ikke plutselig begynne å kle av seg på en kafe på lørdag formiddag, en operasanger kan ikke bare begynne å synge av full hals på bussen. En komiker kan heller ikke dra vitsene sine til fremmede på utesteder. Når i tillegg dømmekraften er temmelig bedøvd av alkohol bør du i alle fall ikke utsette fremmede for "kunsten" din, ubedt.
Om det han prøvde å dra i dette tilfellet på ett eller annet nivå, i edru og gjennomarbeidet tilstand og satt i en eller annen (uvisst hvilken) kontekst kunne fungert fra en scene, så er det langt derfra til å kunne bruke det samme til å drite ut en tilfeldig person som er der i helt annen sammenheng, og forvente at vedkommende skal tåle det på samme måte som publikum i salen. Det samme gjelder historien om han i rullestol. Det går ikke an å gå rundt og være offentlig komiker på heltid, og tro at hele verden er ditt publikum til enhver tid. Når du ikke er på scenen kan du heller ikke si hva du vil, men må forholde deg til de samme reglene som resten av samfunnet.
My
33k innlegg