Uten å ha lest tråden (man havner litt etter når man står opp syv timer etter alle andre...):
Jeg skulle ønske at jeg kunne si nei, men jeg må si ja. Det vil si jeg dømmer vel ikke direkte, men jeg danner meg et førsteinntrykk. Og erfaringsmessig vet jeg at jeg ofte tar feil 😉 For å ta et ganske nylig eksempel:
Var på fest, masse folk, oppdressa. 99% par, to single damer og en singel mann. Og den ene damen - type +/- 45, italiensk, platinablond, platåstiletter, minimal kjole, maksimal utringing - danser rundt og lar alle få vite at hun er på mannejakt. Og jeg Tenkte Mitt. Førsteintrykket sa Dum (jukse)Blondine
Så traff jeg henne igjen her forleden, litt mindre forhold. Hun var fremdeles like jukseblond, kjolen like liten og utringet og skoene like høyhelte. Men denne gangen snakket jeg med henne, og da finner jeg ut at dama er både smart, morsom og hyggelig. Og fremdeles på mannejakt. Men altså, førsteinntrykket mitt var helt feil. Utseende kan definitivt bedra.
Men ja, når jeg ser folk så skjer det noe jeg ikke styrer selv i hodet mitt. Men jeg forsøker å ikke la det styre meg, og jeg liker ikke når folk automatisk stempler folk basert på utseende. Gråstein kan være gull, og man er ikke nødvendigvis dum fordi om man liker å dolle seg opp. Så selv om jeg Tenker Mitt, så forsøker jeg å ikke la det stå i veien når jeg blir kjent med folk.