Hvor tolerant er du overfor andres tro?

Islam er forankret i arabisk språk, men ikke kultur, på mange måter. Jeg har vært i to diametralsk forskjellige arabiske land, feks, som Algerie og Sudan. Vanvittig forskjell.

Selvsagt har man mye felles som muslim uansett hvor man er fra, men det ligger jo i islam, og ikke i kultur.

Er det ikke saann Nabbe, at man egentlig ikke skal si at man er norsk, palestiner eller lignende naar man er muslim?

5barnsmor skrev:

Er det ikke saann Nabbe, at man egentlig ikke skal si at man er norsk, palestiner eller lignende naar man er muslim?

Jeg føler vel nesten det motsatte, at jeg *må* komme ettstedsfra, at jeg må være kurder, palestiner, somalier eller noe, fordi å være norsk muslim, det går liksom ikke...

Eller, nå skjønte jeg hva du mente, tror jeg... Må ha litt inn med teskje i dag...

Det finnes ikke nasjonalisme i islam, men nasjoner, det er legitimt. Skjønner?

alfaCharlie skrev:

My point exactly. Og dette er vel ganske illustrerende for dårlige inntrykk man får av mange religioner. Det er ikke læresetningene i seg selv som er problemet, (som oftest), men ufullkomne menneskers feiloppfattelse.

Jeg stiller meg sterkt tvilende til denne påstanden.

Så langt jeg kan se er det noe alvorlig i veien med læresetningene til de fleste tradisjonelle religoner. For meg er dette er mest tydelig for kristendommen, islam og jødedommen siden det er de jeg vet mest om. (Men det er rikelig med grums å finne i religioner som ikke har opphav i Midtøsten også.) Bibelen, Koranen og Thoraen er faktisk fulle av menneskefientlig, ondsinnet og irrasjonelt vrøvl.

Den eneste grunnen til at disse reiligionene faktisk har postive ting å bidra med (fordi det har de åpenbart, til tross for hva Hedningesamfunnet, Richard Dawkins og de mer aktivt kjedelige medlemmene i Humen-Etisk Forbund måtte inbille seg) er jo nettopp at de har mennesker som kan tolke og dra noe relevant, fornuftig og verdifullt ut av alle de sinnsvake idéene grunnleggerne hadde i bronsealderen, oldtiden og middelaldreen. Og det betyr ikke nødvendigvis at grunnleggerne mente dårlige ting da (selv om de gjorde det også), men det de mente er dårlig nå. Vi har kommet lenger. På enkelte områder på grunn av disse religionene, på andre områder på tross av dem.

Jeg ser liten grunn til å ha respekt for religioner eller hellige bøker. Jeg ser forbudet mot blasfemi som et motbydelig gufs fra fortiden, og jeg har nær ingen respekt for folkelig islam, folkelig kristendom (eller homeopatisk medisin for den del). Men jeg kan faktisk ha respekt for menneskene i disse sammenhengene for det. De gjør ofte så godt de kan innenfor sine rammer og begrensninger.

Ben "limited misanthropy today" Murphy

Dette er et tema som jeg er veldig opptatt av. Det at jeg nå tar flerkulturell ped. hjelper også på. I fjor tok jeg KRL (kristendom, religion og livssyn). Jeg er svært tolerant. Samtidig så forventer jeg at man skal ha respekt for hverandres tro eller mangel på tro (det er jo en tro forsåvidt det også, å ikke tro 😉 )

Vi lever i forskjellige "verdensbilder". "Verdenbildene" må stadig endres i takt med de livserfaringer vi har og kunnskapen vi tilegner oss. Jeg er av den oppfatning av at jeg sitter med min "sannhet", samtidig har jeg respekt for at andre har sin "sannhet". Det forventer jeg tilbake. Jeg er kristen, bare så det er sagt. Det ble jeg etter å ha opplevd ting som jeg ikke kan forklare og som underbygger at det finns en Hellig Ånd, eller hva man vil kalle det. Noen kaller ham Allah, Gud.... Mye klokt blir sagt i Koranen og i Bibelen. Men mye klarer jeg ikke ta helt innover meg. Samtidig tenker jeg at vi lever i en annen tid og må se det også i perspektiv ut i fra når ordene ble skrevet, og hvordan man på den tiden skrev....

Jeg og to andre damer har startet en kvinnegruppe. Jeg er kristen, nr. 2 er kristen og gift med en muslim, og nr. 3 er muslim. Vi ønsker å bygge broer og lære om hverandres tro. Derfor har vi startet denne gruppen. Samtidig snakker vi om det å være foreldre i forhold til samfunnet vi lever i osv. Veldig spennende å diskutere. Noen mener masse, mens andre trives med å lytte for det meste....

Jeg har stor respekt for folk som er religiøse uten å bruke det som en unnskyldning til å skru av hodet og slutte å tenke selv. Jeg kjenner heldigvis en del slike.

Tinetoff skrev:

Jeg har stor respekt for folk som er religiøse uten å bruke det som en unnskyldning til å skru av hodet og slutte å tenke selv. Jeg kjenner heldigvis en del slike.

Enig. Da kommer vi over på fanatisme og mister evnen til den ydmykhet man bør ha overfor andres tro....eller mangel på det.

Benmurphy skrev:

Jeg ser liten grunn til å ha respekt for religioner eller hellige bøker. Jeg ser forbudet mot blasfemi som et motbydelig gufs fra fortiden, og jeg har nær ingen respekt for folkelig islam, folkelig kristendom (eller homeopatisk medisin for den del). Men jeg kan faktisk ha respekt for menneskene i disse sammenhengene for det. De gjør ofte så godt de kan innenfor sine rammer og begrensninger.

Ben "limited misanthropy today" Murphy

Nei, nå går du over streken.

Benmurphy skrev:

De gjør ofte så godt de kan innenfor sine rammer og begrensninger.

Så du mener at om man har en tro så er man ganske enkel i hodet sitt? eller?

Tror du virkelig at dine opplevelser eller mangler av det er det eneste riktige?

Denne tråden ble mye mer interessant etter hvert som folk begynte å erkjenne sin manglende toleranse til elementer i troen. Det er som sagt veldig politisk korrekt å være tolerant, men det blir jo litt vanskelig når troen inneholder elementer som det er like politisk korrekt å være sterk motstander av. Grunnen til at jeg stilte spørsmålet i hovedinnlegget var nettopp ønsket om å belyse dette paradokset.

Jeg er enig med Anuk i at det er viktig å se sine egne fordommer... først da kan man vurdere om man trenger å gjøre noe med dem.

Skilpadda skrev:

Jeg skjønner hva du sier. Men de fleste jeg kjenner som er religiøse (eller det som på engelsk kalles "spiritual"), oppfatter seg ikke primært som medlemmer av et kirkesamfunn eller en bevegelse. De er ikke dogmatiske (eller for den del misjonerende), det er mer snakk om en personlig/filosofisk overbevisning, om hvordan man forholder seg til verden, om menneskesyn og syn på seg selv.

Det blir litt som forskjellen mellom å være aktiv innen partipolitikk og å være personlig, prinsipielt overbevist om viktigheten av menneskerettigheter. Begge deler kan kalles å "være politisk bevisst" eller å "ha en sterk politisk oppfatning", men det ene går ut på å jobbe innenfor et system, mens det andre handler om hvordan man selv forholder seg til verden/menneskeheten.

Ja, jeg er enig i deg i dette, det poenget unnlot jeg bevisst å ta med fordi jeg ikke ville tåkelegge mitt syn på det jeg allerede har sagt noe om.
For min del er størsteparten av de religiøse menneskene jeg kjenner medlem av et , eller tilhenger av et, religiøst fellesskap.
Når det gjelder å være religiøs , personlig kristen feks.(noen er veldig glad i å bruke det) uten å føle den tilknytningen, respekterer jeg det. Jeg tror på: Retten til å tro på det man vil, men ikke til å utøve det dersom det bryter med viktige , etiske rettigheter.

Jessica skrev:

Så du mener at om man har en tro så er man ganske enkel i hodet sitt? eller?

Har man rammer og begrensnigner kun hvis man har en tro? Leste du hele avsnittet, eller bare den siste setningen i det?

Jessica skrev:

Tror du virkelig at dine opplevelser eller mangler av det er det eneste riktige?

Syns du virkelig det spørsmålet var passende?

Ben "retorisk" Murphy

Nabbe skrev:

Islam er forankret i arabisk språk, men ikke kultur, på mange måter. Jeg har vært i to diametralsk forskjellige arabiske land, feks, som Algerie og Sudan. Vanvittig forskjell.

Selvsagt har man mye felles som muslim uansett hvor man er fra, men det ligger jo i islam, og ikke i kultur.

Mener du at Algerie og Sudan er diametralt forskjellige land i forhold til verden, eller mener du at Algerie og Sudan er diametralt forskjellige arabiske land? Om det siste er korrekt så mener du altså at de representerer hvert sitt endepunkt og dermed spennvidden innenfor arabisk kultur? Blir det så stort mangfold da? Har ikke vært i hverken Algerie eller Sudan men det forekommer meg at disse to landene er mye mer like enn f.eks Sudan og Tsjekkia.

En religion kan godt være en kulturbærer, f.eks. så er det vel lite poeng i å skille jødisk kultur fra jødisk religion. På samme måte mener jeg at å skille islam fra den arabiske kulturen blir litt meningsløst da den er intrinsisk for utøvelsen og forståelsen av islam.

Jessica skrev:

Så du mener at om man har en tro så er man ganske enkel i hodet sitt? eller?

Tror du virkelig at dine opplevelser eller mangler av det er det eneste riktige?

Jeg synes dette var en grov misforståelse av et godt og gjennomtenkt innlegg. Her må du nesten prøve å forstå hva Benmurphy sier altså, Jessica.

Jeg tror mangel på kunnskap om noe er med på å bygge opp fordommer og intoleranse mot andre som ikke er som seg selv.

Når det skrives i denne tråden at dere respekterer andre som tror på noe annet enn dere selv, så lenge de ikke prakker på dere troen deres, oppfatter jeg det som at man ikke er tolerant likevel. Hvem prakker på dere troen sin? Gjør de det i det øyeblikk de begynner å prate om sin tro? I Norge liker vi å si at å tro er en privatsak. Det er for mange utlendinger helt merkelig. Hvordan kan vi holde noe sånt for oss selv? Hva vi tror på er jo med på å forme oss som mennesker.

Jeg ønsker også å si at jeg er tolerant. Jeg respekterer andre uavnhengig av tro, men jeg respekterer ikke urettferdighet. Handlinger jeg oppfatter som urettferdige - uavhengig av om de er relatert til tro eller ikke - byr meg imot.

God påske!;)

Algerie og Sudan skiller seg veldig fra hverandre. Det er greit, de er begge muslimske land i Afrika, men det er stort sett alt de har felles. Folk er helt annerledes. Jeg kan jo legge på feks muslimske delene av Bosnia i tillegg, og sammenligne Bosnia og Sudan, det er jo som Sudan og Tsjekkia.

Muslimer i Indonesia har jo ikke arabisk kultur, eller pakistanere for den del, så hvordan man kan trekke den med arabisk kultur = islam, skjønner jeg ikke helt.

Etter å ha lest hele tråden her tror jeg ikke jeg er så tolerant allikevel. Jeg vet jo at jeg ikke var 100 % tolerant i utgangspunktet, men jeg er visst hakket verre enn jeg trodde.

Tuneland skrev:

Når det skrives i denne tråden at dere respekterer andre som tror på noe annet enn dere selv, så lenge de ikke prakker på dere troen deres, oppfatter jeg det som at man ikke er tolerant likevel. Hvem prakker på dere troen sin? Gjør de det i det øyeblikk de begynner å prate om sin tro?

Nei, å "prakke på" betyr ikke det samme som å "si".

Skilpadda skrev:

Nei, å "prakke på" betyr ikke det samme som å "si".

Nei, det gjør ikke det, men jeg tror ikke det er så mange som opplever å bli prakket på en annen tro som det virker som. Jeg har hvertfall aldri opplevd det, og de gangene jeg har pratet med folk som har sagt de har blitt prakket på, har det etterhvert vist seg å ikke være så ille likevel.