Tror du på hjelpere?

Jeg har IKKE plassert humbug og dyp religiøs overbevisning i samme bås, altså.

Det er et par ting jeg alltid har lurt på. Som at dersom UFO'er og annen utenomjordisk eksistens skulle begynne å komunisere med oss, hvorfor velger de lite troverdige tullebukker som Gry Jannike Jarlum og andre komplette freaks? Har de ikke gangsyn? Og hvorfor er det ingen mn kan ta 100 % på alvor som driver med eller tror på healing eller aurarensing eller spøkelsesfordriving?

Jeg undres bare. Dersom det virkelig har noe for seg og er sant, hvorfor er det da omvendt proposjonalt å tro på dette og ha feks lengre høyere utdanning? Hvorfor er det nesten utelukkende damer som tror på dette og hvorfor koster det penger? Hvorfor er gjerne interesse for det "åndelige" sammenfallende med interesse for kiosklitteratur?

Nei, ikke i det hele tatt!

Healing og dyp religiøs overbevisning er jo ikke akkurat noen dyp konflikt mellom. Det er mange som er religiøse som tror på helberedelse ved bønn, mirakler etc. Mange som healer mener jo også at de har fått kreftene sine fra Gud.

him skrev:

Healing og dyp religiøs overbevisning er jo ikke akkurat noen dyp konflikt mellom. Det er mange som er religiøse som tror på helberedelse ved bønn, mirakler etc. Mange som healer mener jo også at de har fått kreftene sine fra Gud.

Joda, sant nok. Men jeg tror nå de aller fleste som helaer får krefter og inspirasjon fra lommeboka, jeg da.

"Trekker pusten"


Ja det tror jeg absolutt på.
Jeg tror på det som føles naturlig å tro på for meg, jeg bryr meg ikke om hva andre hverken mener eller syns om meg.
Min tro er som følger: Jeg tror på en universiell kraft og energi som er i alt, denne energien er rundt oss hele tiden, den kan brukes til alt hva du måtte ønske.
Men DU må selv hente den til deg, du må selv åpne deg opp for den og lære og bruke den, på samme måte som du selv må spørre dine veiledere(hjelpere) om råd, støtte og lærdom.
Om man ikke har lest bibelen vet man vel heller ikke hva som står der? da vet man vel ikke hva man tror på? det samme tror jeg gjelder dette, man må lære for å tro.

Jeg tror også at det finnes mange forskjellige vibrasjonsnivåer, vi er i et av dem, ånder, hjelpere, guider er i andre lag, alle har evnen til å finne vibrasjonsnivåene, det kreves bare trening og læring.
Jeg tror også at vi mennesker er på jorden for å lære, og at vi selv har bestemt hva vi skal lære for å utvikle sjelen vår, selv om jeg selv har mye å lære om akkurat dette emne.

En annen ting jeg tror mye på er "tankens kraft", at du selv har tiltrekt deg det du har/ikke har i livet ditt, og at man ved positiv tenkning kan oppnå nærmest alt man måtte ønske seg.

Jeg er en veldig jordnær person, men begge bena godt plantet på jorden, men dette er det som for meg føles naturlig og riktig, på samme måte som enhver sin religion er rett for den enkelte troende.

Madam Mim skrev:

Joda, sant nok. Men jeg tror nå de aller fleste som helaer får krefter og inspirasjon fra lommeboka, jeg da.

Jeg har alltid hatt et stort ønske om å hjelpe andre, særlig mennesker jeg er glad i, som har smerter, er deprimert, eller triste.
Det er noe som alltid har vært i meg, men det er først nå i det siste jeg faktisk har fått bevis for at jeg innehar healing evner.
Jeg healet ikke skulderen til min bestefar fordi jeg ville ha penger av han, men fordi jeg er glad i han, og han ble faktisk helt frisk.

Nuta skrev:

Jeg har alltid hatt et stort ønske om å hjelpe andre, særlig mennesker jeg er glad i, som har smerter, er deprimert, eller triste.
Det er noe som alltid har vært i meg, men det er først nå i det siste jeg faktisk har fått bevis for at jeg innehar healing evner.
Jeg healet ikke skulderen til min bestefar fordi jeg ville ha penger av han, men fordi jeg er glad i han, og han ble faktisk helt frisk.

Men de aller fleste healere er vel helst "healere" og ikke healere. :fordomsfull:

Virker du, altså? Er det bevist? Eller er det placebo? Kan det bevises? Kan du finne en som er syk, ta personen med til legen og få dokumentert hva som feiler personen, heale og så få dkumentert at det har hjulpet? :nysgjerrig:

Mangel på dokumentasjon og bevis er vel et av denne "bransjens" største problemer.

Madam Mim skrev:

Joda, sant nok. Men jeg tror nå de aller fleste som helaer får krefter og inspirasjon fra lommeboka, jeg da.

Dette provoserer meg samtidig som jeg skjønner hva du mener. Det er noen healere som er humbugmakere og disse vises vel gjerne best fordi de roper høyest, men de fleste er først og fremst medmennesker og flotte folk som kun ønsker å hjelpe og har et godt hjerte. Jeg har en god venn som er healer og han er fattig som ei kirkerotte.

Madam Mim skrev:

Men de aller fleste healere er vel helst "healere" og ikke healere. :fordomsfull:

Virker du, altså? Er det bevist? Eller er det placebo? Kan det bevises? Kan du finne en som er syk, ta personen med til legen og få dokumentert hva som feiler personen, heale og så få dkumentert at det har hjulpet? :nysgjerrig:

Mangel på dokumentasjon og bevis er vel et av denne "bransjens" største problemer.

Ja mangel på dokumentasjon er det desverre i den bransjen, jeg har som sagt akkurat oppdaget at jeg selv har denne evnen så for meg er det bevis nok at den personen jeg healer blir frisk.

Madam Mim skrev:

Jeg undres bare. Dersom det virkelig har noe for seg og er sant, hvorfor er det da omvendt proposjonalt å tro på dette og ha feks lengre høyere utdanning? Hvorfor er det nesten utelukkende damer som tror på dette og hvorfor koster det penger? Hvorfor er gjerne interesse for det "åndelige" sammenfallende med interesse for kiosklitteratur?

Hva skal man si til slikt ...🙄

Nå er ikke jeg spesielt opptatt av hjelpere, underjordiske og alver, akkurat.

Men jeg har et åndelig syn på tilværelsen.
For meg koster ikke dette penger, jeg har aldri lest en kioskroman og har høyere utdannelse.

Det er mulig vi snakker om for mange ting på en gang her.
Hvis "interesse for det åndelige" skal favne om alt fra alver,kiosklitteratur,ulike religioner og tro og overtro samt et generelt åndelig syn på tilværelsen - så ramler jeg av.

No offence til Sandemo-fans - men jeg har ihvertfall ingenting å gjøre i den båsen.

Om Mim og andre har lyst til å sette seg inn i moderne åndelighet (holisme), kan jeg anbefale www.holisme.no og www.williambloom.co.uk .
Det handler ikke om lettvinthet, det handler ikke om overtro, det handler ikke om uselvstendighet, frykt eller trøst.

Det handler om å ta ansvar i eget liv, føle ansvar for hele samfunnet ( og i den forbindelse miljøet), det handler om å se sitt eget liv i den store sammenhengen og å være seg bevisst det guddommelige i menneskelivet og naturen.

Zoë skrev:

Det er mulig vi snakker om for mange ting på en gang her.
Hvis "interesse for det åndelige" skal favne om alt fra alver,kiosklitteratur,ulike religioner og tro og overtro samt et generelt åndelig syn på tilværelsen - så ramler jeg av.

Det handler om å ta ansvar i eget liv, føle ansvar for hele samfunnet ( og i den forbindelse miljøet), det handler om å se sitt eget liv i den store sammenhengen og å være seg bevisst det guddommelige i menneskelivet og naturen.

Jeg tror du har rett i at det blir mye hummer, humbug og kanari her. At vi putter alt fra å ha et åndelig syn på tilværelsen til å tro på alver og ånder i samme bås.

Når det gjelder det siste du skriver her, så dekkes mye av dette av mitt politiske/filosofiske syn, bortsett det guddommelige i menneskeliv/natur, hvor jeg tenker mer på det ukrenkelige ved mennesket og naturen.

Madam Mim skrev:

Når det gjelder det siste du skriver her, så dekkes mye av dette av mitt politiske/filosofiske syn, bortsett det guddommelige i menneskeliv/natur, hvor jeg tenker mer på det ukrenkelige ved mennesket og naturen.

Da har vi nok et temmelig likt syn på livet - bortsett fra at du vil få deg en gedigen overraskelse den dagen du dør, og oppdager at det slett ikke var slutten, slik du hadde trodd ...!

Zoë skrev:

Da har vi nok et temmelig likt syn på livet - bortsett fra at du vil få deg en gedigen overraskelse den dagen du dør, og oppdager at det slett ikke var slutten, slik du hadde trodd ...!

Det er i såfall en mer positiv (?) overraskelse enn alle de som er hellig overbevist om at det er mer å hente og *poff*! Der gikk lyset, gitt.

Jeg håper på et after life som skal ligne på en perfekt kveld på Garage i Bergen før røykeloven, med et utrolig bra band på scebeb og masse lekre unge menn å fråtse i...

Nei

Madam Mim skrev:

Jeg setter ikke andre under meg selv. Jeg synes bare det er for fantastisk til å være sant. Og det er jo bare TRO, ikke sant, ingenting som kan bevises, ingenting man kan VITE. Og da er jeg ikke med på det. Overtro er og blir overtro.

Ok. Men Paradis, Nirvana...Å tro på noe...om det er omsorg for barn, økologisk mat, selvstendighetslæring av barn i forskjellige former: Hva i svarte er forskjellen?
Man må vel bare akseptere at man gjør seg forskjellige erfaringer her i livet, og man bør respektere alles synspunkt, utfra erfaring, uten å avfeie enten det ene eller andre for vrøvl? Synes du ikke?

Du som påberoper deg å bli tatt på alvor, mener jeg?

Line* skrev:

Ok. Men Paradis, Nirvana...Å tro på noe...om det er omsorg for barn, økologisk mat, selvstendighetslæring av barn i forskjellige former: Hva i svarte er forskjellen?

:kremt: Du må da medgi at det er en viss forskjell på å tro på Paradis og det å tro at spesifikk omsorg for barn er av det gode? Paradis er det av naturlige grunner ingen som kan bevitne om, hvordan omsorg for barn slår ut har vi utallige empiriske bevis for.

Madam Mim skrev:

Jeg har IKKE plassert humbug og dyp religiøs overbevisning i samme bås, altså.

Det er et par ting jeg alltid har lurt på. Som at dersom UFO'er og annen utenomjordisk eksistens skulle begynne å komunisere med oss, hvorfor velger de lite troverdige tullebukker som Gry Jannike Jarlum og andre komplette freaks? Har de ikke gangsyn? Og hvorfor er det ingen mn kan ta 100 % på alvor som driver med eller tror på healing eller aurarensing eller spøkelsesfordriving?

Jeg undres bare. Dersom det virkelig har noe for seg og er sant, hvorfor er det da omvendt proposjonalt å tro på dette og ha feks lengre høyere utdanning? Hvorfor er det nesten utelukkende damer som tror på dette og hvorfor koster det penger? Hvorfor er gjerne interesse for det "åndelige" sammenfallende med interesse for kiosklitteratur?

Amen. Det var et deilig innlegg å lese på morgenkvisten.

Når det gjelder healing så er jeg den første som kunne tenkt meg å prøve det, jeg har flere (attpåtil uhelbredelige) sykdommer jeg kunne tenkt meg å bli kvitt. Men akkurat som jeg ikke går til en tannlege som ikke har godkjenning og som jeg ikke vet om kan sitt fag eller ikke, så har jeg heller ingen lyst å gå til en selvoppnevnt healer som krever tusenvis av kroner og som ikke kan garantere noenting. Det er heller ikke sånn at helsevesenet er imot healing. Det er nok bare det at det finnes ingen dokumenterte faktiske helbredelser, og det holder liksom ikke for meg at noen sier "personen ble frisk". Det finnes mange spørsmål å stille, som om personen virkelig var syk til å begynne med. Et av problemene når det gjelder dokumentasjon av effekten av healing er jo nettopp at patientene ikke har noen diagnose, og regnes ikke som syke. Da er det kanskje ikke så rart at man kan bli hjulpet og helbredet når man for første gang får oppmerksomhet, blir trodd og opplever at noen bruker tid og energi på en.

En annen ting jeg har lurt på er at de fleste healere tar seg *godt* betalt. Hvorfor ikke prøve å få evnene sine bekreftet, dokumentert? Da ville man fått større troverdighet og sikkert også mere penger?

Når det gjelder det at livet blir rikere og mere spennende hvis man tør å tro på at "det finnes mer mellom himmel og jord", så stiller jeg meg uforstående til det. Herregud, se dere rundt i naturen, hvor fantastisk er ikke det som vi faktisk vet at finnes her på planeten? Jeg kan ikke tenke meg noe som helst som kan være så spennende i en "annen verden" enn det som er rett foran øya våre, godt synlig for alle som har lyst å se.

Olympia skrev:

Amen. Det var et deilig innlegg å lese på morgenkvisten.

Når det gjelder healing så er jeg den første som kunne tenkt meg å prøve det, jeg har flere (attpåtil uhelbredelige) sykdommer jeg kunne tenkt meg å bli kvitt. Men akkurat som jeg ikke går til en tannlege som ikke har godkjenning og som jeg ikke vet om kan sitt fag eller ikke, så har jeg heller ingen lyst å gå til en selvoppnevnt healer som krever tusenvis av kroner og som ikke kan garantere noenting. Det er heller ikke sånn at helsevesenet er imot healing. Det er nok bare det at det finnes ingen dokumenterte faktiske helbredelser, og det holder liksom ikke for meg at noen sier "personen ble frisk". Det finnes mange spørsmål å stille, som om personen virkelig var syk til å begynne med. Et av problemene når det gjelder dokumentasjon av effekten av healing er jo nettopp at patientene ikke har noen diagnose, og regnes ikke som syke. Da er det kanskje ikke så rart at man kan bli hjulpet og helbredet når man for første gang får oppmerksomhet, blir trodd og opplever at noen bruker tid og energi på en.

En annen ting jeg har lurt på er at de fleste healere tar seg *godt* betalt. Hvorfor ikke prøve å få evnene sine bekreftet, dokumentert? Da ville man fått større troverdighet og sikkert også mere penger?

Når det gjelder det at livet blir rikere og mere spennende hvis man tør å tro på at "det finnes mer mellom himmel og jord", så stiller jeg meg uforstående til det. Herregud, se dere rundt i naturen, hvor fantastisk er ikke det som vi faktisk vet at finnes her på planeten? Jeg kan ikke tenke meg noe som helst som kan være så spennende i en "annen verden" enn det som er rett foran øya våre, godt synlig for alle som har lyst å se.

Alle dager, har aldri betalt over kr 300,- for healing jeg, og barna har vært gratis. Kan være lurt å se an seriøsiteten og kanskje også få anbefalinger før en punger ut mender med penger.

Olympia skrev:

Når det gjelder det at livet blir rikere og mere spennende hvis man tør å tro på at "det finnes mer mellom himmel og jord", så stiller jeg meg uforstående til det. Herregud, se dere rundt i naturen, hvor fantastisk er ikke det som vi faktisk vet at finnes her på planeten? Jeg kan ikke tenke meg noe som helst som kan være så spennende i en "annen verden" enn det som er rett foran øya våre, godt synlig for alle som har lyst å se.

Dette er jeg fullstendig enig med deg i - og det finnes ingen motsetning mellom det du sier her og å ha et åndelig syn på tilværelsen.
Tvert i mot, vi jeg si.

At du erkjenner hvor fantastisk det er at vi er her på planeten er kanskje nettopp et uttrykk for åndelighet.
Vi er i en tid med mye forvirring og sammenblanding hva religion/åndelighet/kristendom/overnaturlige fenomener anngår.
Disse tingene kan ha sammenheng - men de kan også være vidt forskjellige ting som ikke har noe med hverandre å gjøre.

Eks: Om jeg sier at jeg tror på Gud, så vil noen kanskje si: "Åh, er du sånn kristen, du da?".
Også vil man kanskje tenke på langsomme gudstjenester, formaninger, skyld, skam, gudsfrykt, hevede pekefingre, fordommer mot homofile, undertrykking av kvinner - eller annet som kristendommen enten har stått for eller fortsatt står for.

Men jeg er ikke kristen. Og selv om mange kristne har en åpenhjertig og positiv åndelig innstilling, har jeg aldri følt at jeg har hatt noe å hente i kristendommen eller i den norske kirke.

Mange tror at enten så er man kristen (eller tilhører en av de andre verdensreligionene), eller så er man ikke kristen ( og med det ikke religiøs eller åndelig innstilt på noen måte).

Eller man lager seg et vanntett skille mellom vitenskap og tro/overtro - og plasserer skeptikere, de nøkterne realistene på den ene siden og de tullete, uutdannede (!), kioskromanlesende(!), naive og lettlurte på den andre siden.

Det er en meget uheldig innstilling.
Så svart-hvitt vil aldri noenting bli - heldigvis.

Man kan ha en gudstro uten å være religiøs.
Man kan være åndelig uten å omfavne religiøse dogmer (regler, formaninger).
Man kan være oppegående og intelligent og samtidig åpne for åndelige erfaringer, nærhet av avdøde slektninger etc.

Jeg tror at mange avviser åndelighet i det store og hele, fordi de tar avstand fra de store religionene.

Noen kan oppnå kontakt med det åndelige gjennom organisert religion.
Men for mange er det uten betydning hva en prest mener, en imam uttaler, hva paven sier og hva alle de religiøse dogmene formaner.

Åndeligheten finner en i sitt indre - og en trenger å gå veien om en religiøs lederskikkelse eller være i et hellig hus for å komme i kontakt med den guddommelige kraften.
Tvert i mot, for mitt vedkommende.

Mange føler at det er lettest å få kontakt med det guddommelige når man er i naturen. At det er derfor mennesker synes det er deilig å være i skogen/på fjellet/til sjøs.

Jeg tror kanskje at man kan ha blaff av åndelighet/nærhet til Gud i hverdgen uten at vi er bevisst på det.

Helt til slutt: Olympia - det jeg prøver å si med all denne pratingen, er at det er ikke slik at å være åndelig innstilt betyr at man bare har fokusen på hva som skjer etter døden/finnes i andre dimensjoner.
Det betyr først og fremst noe for den fokusen man har på- og den betydningen man tillegger livet her og nå.