Tror du på hjelpere?

Jeg vet ikke hva jeg tror, så jeg svarte nei, men samtidlig er jeg litt åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord som ikke kan forklares,

Ja, det gjør jeg.

Jeg tror vel ikke på det, men en hjelper eller to hadde ikke vært å forakte

Ja, jeg tror det finnes ting mellom himmel og jord vi ikke kan forklare på en rasjonell måte.

Jeg har også opplevd endel uforklarlige ting som f.eks å drømme råtten lukt i forbindelse med dødsfallet til min bestemor (hun sto meg veldig nær), drømmer som skjer og en sterk intuisjon/magefølelse iforhold til hva som kommer til å skje. Jeg velger å tolke dette inn under kategoriene fantasi og livserfaring.

Og hvis jeg har hjelpere, har de iværtfall sviktet meg totalt den siste tiden...

Ja det gjør jeg.

Ja, jeg tror det er mye mellom himmel og jord og har selv opplevd ting som gjør at jeg vet.

Jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi ser/er klar over.
Jeg tror at alle har hjelpere, noen har bare en mens andre har flere.
Jeg tror også på engler, de er ikke med oss hele tiden, men ber vi om hjelp fra dem så vil de prøve å hjelpe oss, selv om vi gjerne ikke alltid får det med oss. Jeg har et sett med englekort som jeg bruker til å spå med, og de har hjulpet meg mye.
Jeg har rett og slett opplevd for mye uforklarlig til å ikke tro at det finnes ett eller annet der ute. Ikke er jeg gal heller, i hvert fall ikke sist jeg sjekket, men jeg velger å tro at det finnes noe der ute som passer på meg, mine kjære som har falt bort er ikke helt borte, de har bare gått over på den andre siden, og da har de også mulighet til å komme på "besøk" av og til.

Men jeg har stor forståelse for at ikke alle tror på sånt. Min mann må være den største skeptikeren jeg har møtt og avfeier det hele med "sludder og pølsevev", men han respekterer mitt syn på det, og jeg respekterer hans syn på det, så da går det veldig greit.
Det er vel det det dreier seg om, respekt for andres tro. Å kunne respektere at noen velger å tro på slikt, mens andre velger å ikke tro, uten å måtte gjøre narr av hva den enkelte velger å tro på.

Det litt flytende ved det å tro på hjelpere, spøkelser, julenissen eller Tor med Hammeren er at kunnskapen om dem er så personlig at de ikke lar seg diskutere. Ofte sier man at "finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan forstå". Greit nok, men prinsipielt tror jeg ingen fenomener som foregår innenfor vårt erkjennelsesapparat ikke kan la seg forstå rasjonelt.

Det er ikke mange som tror på Tor med Hammeren i dag men i sin tid var dette et forsøk på å forklare det tilsynelatende uforklarlige. Det var et uttrykk for et mer generelt menneskelig ønske om å forstå verden rundt seg og fenomenene i den.

Det er mye jeg ikke forstår her i livet, men jeg ønsker likevel ikke å la det uforståelige bli en forklaring i seg selv. Jeg ønsker begrunnelser for min tro. Å tro på noe som er godt begrunnet er uforenlig med visse typer overtro. Hvis det på den annen side viser seg at det er sant at vi har hjelpere, og dette så er godt begrunnet, vil jeg tro på det. Sann, begrunnet tro.

Før dette skjer får dere ha meg unnskyldt.

Ja jeg tror vi har hjelpere rundt oss.

Jeg tror på hjelpere,engler osv

Nei, jeg tror ikke på hjelpere. Jeg ville ha likt å trodd, men jeg gjør det ikke. 🙂

Jeg vil gjerne ha kontakt med mine hjelpere, men jeg tror de vet at jeg formidler innenifra at jeg ikke tør, selvom jeg tror selv at jeg er åpen for det.

Har en venninne som er helt fast bestemt på at den dagen man dør så er man borte, kroppen ligger under jorda, men noe mer finnes ikke. Å gå gjennom livet med den holdningen høres kjedelig ut i mine ører, jeg liker tanken på at det er noe mer og velger derfor å tro på det. Hva dette mer er, har jeg ikke helt klart for meg, men jeg er åpen for det meste.

For mange er dette tullete og jeg har inntrykk av at man gir et dårlig inntrykk på lik linje med at man erklærer seg som svoren Frp tilhenger, man havner liksom i samme bås. Jeg skjønner egentlig det også jeg, for det er mange som tar helt av når det gjelder dette temaet, som blir helt grenseløse og mister all bakkekontakt.

Men som Myrsnipa poengterer her, det er også noen svært nøkterne mennesker som opplever uforklarlige hendelser og som på grunn av dette revurderer eget standpunkt. Derfor synes jeg det er greit å være litt åpen uten at jeg da vil ha stempel på meg for å være tullete.

Liven skrev:

Nei, jeg tror på engler.

Jeg tror at det er noe ordentlig vås.

Jeg er litt sånn ja, nei - vet ikke 😉 Synes det er litt vanskelig, men velger å være åpen for at det finnes noe uforklarlig der ute.

Om det er gjenferd, engler eller hjelpere, det vet jeg ikke - og har ikke noen mening om egentlig. Men om jeg hadde opplevd, at min datter begynte prate om min farfar feks, så ville det vært vanskelig å ikke tro? (når han døde mens jeg var lita - og vi prater jo aldri om han) Jeg har ikke opplevd det altså, men vet noen har.

Hadde forresten en opplevelse tidligere her i høst.. og noen vil kanskje påstå at det var mine hjelpere?

Jeg var alene hjemme, mannen var bortreist. Våknet av at det sto 2 personer ved senga mi, ei gammel dame - og en gutt på 7-8 år. Jeg kjente ikke igjen noen av de (ligna ikke på farmor eller noe sånt).
Men jeg så de ganske tydelig, og husker godt hvordan de så ut.
Følte ikke noe ubehag eller neo sånt. Og er ganske sikker på at jeg ikke drømte. Jeg er en "drømmer", og vet hvordan de er 😉

Men jeg aner jo ikke hva det var, egentlig.

Så jeg er litt "åpen"..

Mani skrev:

Har en venninne som er helt fast bestemt på at den dagen man dør så er man borte, kroppen ligger under jorda, men noe mer finnes ikke. Å gå gjennom livet med den holdningen høres kjedelig ut i mine ører, ...

Jeg går gjennom livet med denne holdningen og det er da slettes ikke kjedelig. Jeg gjør bare det beste ut av tiden jeg faktisk har her på jorda, i stedet for å kaste bort tiden på å tenke på om det kanskje kunne vært noe mer, etterpå.

Mani skrev:

Har en venninne som er helt fast bestemt på at den dagen man dør så er man borte, kroppen ligger under jorda, men noe mer finnes ikke. Å gå gjennom livet med den holdningen høres kjedelig ut i mine ører

Jeg har det på samme måten som din venninne. Da jeg vokste opp var jeg kristen. Etter å ha studert realfag som fysikk og medisin så var det min opplevelse at å lære om universet og lære om hvordan menneskekroppen er bygd opp, et mye større under og mye mer spennende en et gjenferd på loftet for å si det sånn.

Jeg føler rett og slett at jeg ikke har behov for magi,religion eller annen overtro lenger.

Hattifnatten skrev:

Det er interessant å lese.. Jeg har hørt flere som etter tilsvarende studier kommer fram til helt motsatt konklusjon,

Har ikke inntrykk av at mine studiekamerater ble mer religiøse av å studere realfag, men det er jo klart synsing fra min side

Hattifnatten skrev:

selv om de fleste vil distansere seg for begrepet overtro.

Klart! Det man selv tror på er jo ikke overtro 😀