Spørsmål om skikk og bruk i barnedåp

For meg går nok "intents ubehag i kirken" som "gyldig grunn", og jeg hadde hatt forståelse om noen gjester mente det, hvis de forklarte det på en hyggelig måte. Jeg kan godt se på dåpshandlingen og "velkommen til verden"-festen etterpå som to relativt separate ting.

Om alle vi hadde invitert til barndåp skulle ha møtt opp i krika sist vi hadde dåp hadde vi nesten fylt kirka

Folk får gjøre som de vil men er jeg\vi bedd i barndåp så går vi i kirka og.
Om vi ikke r bed på "etterpå"barndåps fest da står jeg over kirka for at den familien fyller kirken helt selv

Jeg syns det må være greit å droppe kirken og kun gå i selskapet, men jeg vet jo godt at folk blir fornærmet for alt mulig rart, så jeg ville nok for fredens skyld dukket opp i kirken. Å droppe hele selskapet fordi jeg ikke er kristen syns jeg ikke er nødvendig, det er jo ikke jeg som skal døpe det uskyldige barnet.

Faktisk så har jeg aldri vært i kirkelig barnedåp i voksen alder, men jeg har gått i kirken i brylluper og det blir vel litt av samme greia. Jeg syns egentlig jeg er ganske raus siden det vrenger seg i meg når jeg deltar i seremonier med kristent innhold.

Jeg synes egentlig det er opp til den enkelte om man vil delta i kirke/dåpsseremonien, så jeg stemte på valgfritt.

Huldra skrev:

Jeg ser det som helt naturlig at man møter opp i kirken også.

Hattifnatten skrev:

Da jeg ble døpt valgte jeg bevisst å ikke ha selskap fordi det ville være et minefelt.

Hattifnatten begynte tidlig å ta ansvar for eget liv.

Dragen skrev:

Hattifnatten begynte tidlig å ta ansvar for eget liv.

Evt. Hattifnatten ble døpt i ungdom-/voksenalder.

Dragen skrev:

Hattifnatten begynte tidlig å ta ansvar for eget liv.

Man trenger ikke bli døpt som baby.

Teofelia skrev:

Man trenger ikke bli døpt som baby.

Johoho.

Hattifnatten skrev:

Jeg mener at man bør møte opp på seremonien dersom man er invitert til en seremoni+ fest.

Der er jeg også. Helt spesielle årsaker skulle gjort at jeg ikke kom i kirke eller lignende.

Noba skrev:

Jeg synes det skal være veldig spesielle grunner om man skal utebli.

Enig.

Jeg syns det er naturlig å delta i hele opplegget når man er bedt i dåp eller navnefest. Jeg har ikke noe personlig forhold til hverken kirkelig dåp eller humanetisk navnefest. Den siste seremonien er vel forsåvidt den som oppleves som mest fremmed og irriterende for meg, men blir jeg invitert så lager jeg selvfølgelig ikke noen sak ut av det. En times blablabla av de fleste slag kan jeg fint leve med, uten å måtte markere mine holdninger på noen som helst måte. Det er ikke de som er viktige ved en sånn anledning.

Syns det er valgfritt om en vil gå i dåp, konfirmasjon eller bryllup, selvom en er bedt i selskapet etterpå.

Jeg hadde blitt litt forundret om de jeg bad i dåpen til gutta ikke hadde kommet i kirken også.

Man bør. Med mindre man er fadder. Da må man selvfølgelig.

Polyanna skrev:

Man bør, syns jeg. Har man gode grunner, som et kolikkhylende, puppeavhengig spedbarn eller lignende, så kan man selvsagt be seg unnskyldt.

Enig.:)

Jeg stemte "sette mine ben i en kirke?" men har hittil møtt opp i kirken i alle dåper jeg har vært invitert i. Tenker at om man ikke ønsker å møte opp i kirken kan man avklare hva foreldrene mener om dette før man eventuelt takker ja?

Jeg mener ikke det er obligatorisk, men jeg synes man bør ha en veldig god grunn til å holde seg borte. Selv om man ikke liker kirken, burde man klare å tåle den for en dag, av hensyn til dåpsfamilien. De setter pris på at alle kommer.

Dere som absolutt ikke vil gå i kirken, går dere ikke i kirken hvis det er for å se på vielsen når dere er invitert i bryllup? Eller i begravelse til venner eller familie?