Kvinnelig lærer = frøken?

Det skjer at jeg sier både det ene og det andre, men stort sett sier jeg det ikke høyt, biter det i meg eller retter meg selv med en gang, men det sitter fast...

Maggie74 skrev:

Nei, ikke nødvendigvis. Men det er mange lærere som vil at man skal bruke fornavnet fordi det ikke skal bli sånn 'skille' mellom barna og den voksne (har jeg erfart med eldsta). Men jeg mener at det skille bør være der, fordi læreren ikke er bestevennen til ungene.

Forøvrig vet jeg også av erfaring at mange eldre leger bli sure hvis du kaller dem med fornavn. En lege skal være dr. etternavn.

Verden er ikke lenger sånn for folk flest - alt er i utvikling, og akkurat som pugging av salmevers ikke foregår i klasserommene lenger, så er det også flere tiår siden den gjengse lærer følte behov for å bli titulert ved etternavn for å oppnå avstand og respekt.

All forskning viser at nærhet og ikke avstand fremmer både kvaliteten på klasseledelse og elevers læring - og det er stor forskjell på å ønske å være bestevenn og det å ha en medmenneskelig nærhet i relasjonen til elever.

Matilda skrev:

Heh. Nå jobber jeg riktignok ikke i barneskolen, men de få elevene som har prøvd å kalle meg frøken, er ikke akkurat de som viser meg mest respekt, for å si det sånn. Det er vel heller de samme som tror de kan slippe unna med å kalle meg "babe". Ja, det har skjedd. Ja, jeg fikk plukket det av dem.

Bråkjekke elever er et problem for seg, men det er ikke akkurat ordene som brukes som er problemet, men holdningen bak.

Endel av mine elever kaller meg frøken i denne ånden:

Nelly Nickers skrev:

Jeg skulle gjerne blitt kalt frøken, heller enn fornavnet mitt. Synes det er en nostalgisk og hyggelig tittel.

... og det er både hyggelig og fornøyelig.

Vi kalte læreren vår for Frøken. Hun var som en mor for oss. Begynte på skolen i 1981, og vi hadde henne hele barneskolen.

Som sykepeier blir jeg forresten ofte kalt Søster av eldre pasienter. Synes det bare er koselig og litt morsomt.

Bloppy skrev:

Men hvorfor er det så ille å bli kalt for frøken i en sånn situasjon?

Ille og ille. Hvorfor kalles frøken, for å stille spørsmålet tilbake.

Jeg kjenner ingen på min alder som kaller læreren frøken og trodde det var utdatert i min generasjon før jeg leste denne tråden.

Derimot er det enkelte som begynner å bli ganske gamle (som jeg kjenner godt) og som tviholder på sin rett til å si frøken og barnehagetante (og neger). Fordi de alltid har gjort det og derfor er det riktig.

Kasia skrev:

Jeg kjenner ingen på min alder som kaller læreren frøken og trodde det var utdatert i min generasjon før jeg leste denne tråden.

Derimot er det enkelte som begynner å bli ganske gamle (som jeg kjenner godt) og som tviholder på sin rett til å si frøken og barnehagetante (og neger). Fordi de alltid har gjort det og derfor er det riktig.

Synes ikke neger stiller i helt samme kategori som frøken, barnehagetante, sykesøster osv. Neger er et ord jeg forbinder med undertrykking og slavehandel, de andre er vel mer bare gammeldagse. Eller? Har personlig aldri følt det som negativt om noen kaller meg søster istedetfor sykepleier.

Nora H skrev:

Synes ikke neger stiller i helt samme kategori som frøken, barnehagetante, sykesøster osv. Neger er et ord jeg forbinder med undertrykking og slavehandel, de andre er vel mer bare gammeldagse. Eller? Har personlig aldri følt det som negativt om noen kaller meg søster istedetfor sykepleier.

Nei, kanskje ikke, men jeg forbinder ord som frøken og barnehagetante som substitutter for yrkestitler i typiske kvinneyrker og at de henspeiler på en samfunnsnorm som sa at kvinner ikke egentlig jobbet, men mer var litt koselige rundt syke mennesker og barn. Eller noe. Litt dårlig forklart, men jeg mener iallefall at når kvinner ikke hadde skikkelige yrkestitler så har det sammenheng med kvinneundertrykking i bunn og grunn. Og selvsagt var det ingen som mente noe vondt med det, men det hadde stor invirkning på samfunnets oppfatning av kvinner likevel-

Grunnen til at jeg satt neger i parantes var jo nettopp at det ikke egentlig hadde noe med saken å gjøre, men at det belyser godt hva slags betydning språket har når det gjelder beskrivelse og syn på en gruppe mennesker.

Enig med Kasia. Jeg tenker vel også at "neger" stiller i en annen klasse, men likheten er at det dreier seg om utdaterte uttrykk som enkelte insisterer på å holde liv i. Og "sykesøster", "barnehagetante" osv. synes jeg ikke akkurat signaliserer respekt for yrket. Det høres litt nedlatende ut.

Maggie74 skrev:

Ser nå at de som prøver å være bestevenner, og ikke klarer å få den autoriteten ødelegger mye både for seg selv og ungene.

Merkelig konklusjon at fornavn betyr at de vil være bestevenner.

Teofelia skrev:

Ingen voksne kvinner skal tiltales som frøken i Norge heller. Er man over tyve år, så tiltales man ikke som frøken, uavhengig av om man er gift eller ikke. Voksne kvinner er per def "fru".

Jeg liker sørstatene i USA jeg, der er alle damer Miss Fornavn for barn. Jeg liker å være Miss Tallulah. Man er M'am også da, det er litt vanskeligere å venne seg til.

Frøken ble jo i utgangspunktet brukt fordi det oftest var ugifte kvinner som jobbet som lærere. Idealet var at man sluttet i jobben i det man ble gift.

En venninne av meg skrev på min FB-side senest i dag om "da jeg jobbet som barnehagetante".

Jeg tenker at vi på FP reagerer på mer enn folk flest.

Det er mulig at vi reagerer mer enn folk flest. Jeg har dog flere venninner som er førskolelærere og noe av det styggeste jeg kan si til henne er: Dere tantene i barnehagen.

Maggie74 skrev:

Vi kalte våre lærere for frøken og lærer da jeg vokste opp. Gjerne etterfulgt av etternavnet. Det å bruke fornavn føltes respektløst. Lærerne skulle ha en viss autoritet, og ikke være venner. Ser nå at de som prøver å være bestevenner, og ikke klarer å få den autoriteten ødelegger mye både for seg selv og ungene.

Jeg kan virkelig ikke se at det å kalle noen ved fornavn er respektløst. Og jeg grøsser av aurtoritære lærere. Jeg ser for meg elever som er redde for læreren sin. Respekt skal man selvfølgelig ha for læreren, men den respekten skal jo være gjensidig og gå begge veier.

Jeg er enig med Kasia. Det er en grunn til at enkelte ord blir modne for utskifting i takt med at samfunnet endrer seg.

Kasia skrev:

Nei, kanskje ikke, men jeg forbinder ord som frøken og barnehagetante som substitutter for yrkestitler i typiske kvinneyrker og at de henspeiler på en samfunnsnorm som sa at kvinner ikke egentlig jobbet, men mer var litt koselige rundt syke mennesker og barn. Eller noe. Litt dårlig forklart, men jeg mener iallefall at når kvinner ikke hadde skikkelige yrkestitler så har det sammenheng med kvinneundertrykking i bunn og grunn. Og selvsagt var det ingen som mente noe vondt med det, men det hadde stor invirkning på samfunnets oppfatning av kvinner likevel-

Grunnen til at jeg satt neger i parantes var jo nettopp at det ikke egentlig hadde noe med saken å gjøre, men at det belyser godt hva slags betydning språket har når det gjelder beskrivelse og syn på en gruppe mennesker.

Joda, jeg er jo egentlig helt enig med deg. Men som sagt, personlig så har jeg aldri reagert neagtivt på om noen kaller meg søster. Synes heller det er litt komisk og søtt når gamle damer kaller meg det. Noe som heller irriterer meg er når jeg blir kalt for en hvit engel. Det synes jeg er mer nedlatende, akkurat som jeg fikk et kall om å bli sykepleier og gjør det for å glede andre uten å ønske noe betaling for det. Ja, særlig.

Kasia sa det veldig godt.

Som nevnt, om elever hadde kalt meg frøken i fullt alvor, uten at noe lå bak, hadde jeg bare fnist. Men jeg synes ikke det er en tittel som gir noe som helst kred til den kompetansen jeg faktisk har, og som jeg har brukt seks år og nesten en halv million på å skaffe meg. Jeg skal ikke nekte for at det kan være problemer med at elever ikke respekterer læreren sin, men da er ikke frøken akkurat noen ideell betegnelse for å rette på det.

Jeg har opplevd å bli kalt frøken ja, i et kontaktmøte. Da kniste jeg inni meg.

På jobb er jeg en lærer som er på fornavn med elevene mine og jeg prøver å få dem til å si renholder i stedet for vaskedame.

Tjorven skrev:

En venninne av meg skrev på min FB-side senest i dag om "da jeg jobbet som barnehagetante".

Jeg tenker at vi på FP reagerer på mer enn folk flest.

Tror nok du har veldig rett i den siste setningen din ja!!

Forøvrig så prøver jeg å ikke kalle læreren til datteren min for frøken men siden det er det vi sa og det som var riktig på min tid så er det lett å glemme seg noen ganger. Gammel vane er vond å vende! 😉
På skolen til datteren min omtaler de alle lærere ved fornavn og det er det de er vandt med. Mon tro hvordan det blir når våre barn vokser opp og selv blir foreldre! Hva blir det riktige å si da tro? 😀

Tjorven skrev:

Jeg tenker at vi på FP reagerer på mer enn folk flest.

Ikke i utgangspunktet tror jeg, men hvis man er aktiv bruker og får med seg de fleste trådene så er det mange ting man blir gjort oppmerksom på som kan kanskje ellers ikke ville tenkt over. Jeg vil for min egen del si at jeg reagerer kjappere i forumsammenheng der det forventes at man debatterer enn jeg gjør IRL. Jeg kunne fint reagere på frøken-bruk før FP også, men det er helt unaturlig for meg både før og nå å korrigere andre på å bruke gammeldagse, nedverdigende uttrykk. Med mindre det er noen jeg kjenner veldig godt.

Altså. Jeg forstår veldig godt at frøken er et utdatert ord i lærersammenheng. Men å bli opprørt over at foreldre kan glemme seg bort er å reagere litt mye synes jeg.
De som er godt voksne er gjerne vant til å si frøken på barneskolen selv. Det er vel ikke så mange av elevene selv som sier det antar jeg?

Jeg kan som sagt glemme meg når jeg snakker til Snuppa om lærerene på skolen, men jeg har klart å holde tungen rett i munnen når jeg snakker med lærerene. Håper virkelig ingen av de tar det ille opp om jeg glemmer meg. Og mener jeg undertrykker de og er respektløs.