Kvinnelig lærer = frøken?

Jeg har seks års universitetsutdannelse. Jeg håper da det kvalifiserer til å bli kalt noe annet enn frøken.

Jeg har blitt kalt frøken, mamma, du, lærer, døh, fornavnet mitt, etternavnet mitt, jævla idiot, faens lærer og visse andre treffende betegnelser. Frøken er av dem som fikk meg til å småsmile og tenke på min egen frøken fra 80-tallet som jeg ville bli som.

Chanett skrev:

Jeg har blitt kalt frøken, mamma, du, lærer, døh, fornavnet mitt, etternavnet mitt, jævla idiot, faens lærer og visse andre treffende betegnelser. Frøken er av dem som fikk meg til å småsmile og tenke på min egen frøken fra 80-tallet som jeg ville bli som.

Jeg slår deg... Jeg ble kalt tjukk, jævla feit hore her i vinter.

Matilda skrev:

Jeg har seks års universitetsutdannelse. Jeg håper da det kvalifiserer til å bli kalt noe annet enn frøken.

Er du gift da? *fjaser*

Pelikan skrev:

Har egentlig aldri tenkt over at lærere blir så fornærmet at de ikke tar evt foreldre som bruker den gamle betegnelsen "frøken" seriøst, hvis det er slik at jeg tolker dette rett. Hvis man ikke selv er i skoleverket, eller som meg, først nå har fått en skolejente, så tenker man rett og slett ikke over det. Forresten så assosierer jeg ikke ordet frøken som negativt i det hele tatt, men tar til etterretning at lærere oppfatter det slik. (Jeg skal skjerpe meg å være mer konsekvent å bruke lærer hele tiden, selv om jeg stammer fra *forrige istid*)
Fikk "flashback" til selgere som ikke vil bli kalt selgere. For de er rådgivere, konsulenter etc

Vel, vet jeg får masse pryl nå *dukker* Men det får jeg tåle.

Hvis det er meg du tenker på, så kom vel det med frøken på toppen av alt mulig annet. Når foreldre kommer på samtalen for å belære meg om pedagogikk, men som ikke følger opp sitt eget barn (kom etter 3. gangs innkalling) og så kaller meg frøken, sliter jeg. Rett og slett.

Blånn skrev:

Hvis det er meg du tenker på, så kom vel det med frøken på toppen av alt mulig annet. Når foreldre kommer på samtalen for å belære meg om pedagogikk, men som ikke følger opp sitt eget barn (kom etter 3. gangs innkalling) og så kaller meg frøken, sliter jeg. Rett og slett.

Ja, men da blir settingen noe helt annet. Du hadde vel ikke ellers blitt så "galen" eller? Folk som er frekke og bevisst nedlatende er noe helt annet synes jeg. Nå tilhører jeg heldigvis ikke en slik type forelder du beskriver.

Matilda skrev:

Jeg har seks års universitetsutdannelse. Jeg håper da det kvalifiserer til å bli kalt noe annet enn frøken.

Jeg har fem, men jeg synes det har vært litt søtt de få gangene en elev har kalt meg frøken. Heller det enn diverse andre fargerike substantiv... Jeg tror jeg har nevnt her inne tidligere at jeg ble kalt homoku en gang?

Jeg har ingen problemer med at lange tenåringer kaller meg frøken. Så selvhøytidlig er jeg heldigvis ikke.

Jeg skulle gjerne blitt kalt frøken, heller enn fornavnet mitt. Synes det er en nostalgisk og hyggelig tittel.

Jeg hadde ikke reagert negativt om noen elever kalte meg frøken, men jeg hadde i grunn ikke satt pris på at foreldrene gjorde det på foreldresamtaler. Hvis jeg skal være helt ærlig. Det er forsåvidt en perifer problemstilling siden jeg jobber på videregående og frøkenbetegnelsen ikke er spesielt utbredt her. Jeg har vært heldig og sluppet unna både frøken og hore - men vi får se til høsten, da skal jeg over på byggfag, jeg har hørt at det er hardere bud der enn på helse og sosial og på frisørlinja .

Forøvrig så syns jeg synd i de lærerne som trenger å bruke etternavn og titler for å bygge opp autoriteten. For meg er det kunstig å bruke noe annet enn navnet mitt - det bruker jeg i alle sammenhenger, privat og på jobben

Skilpadda skrev:

Sånt er så greit på tysk. Alle voksne er Frau eller Herr. Poden bruker helt naturlig Frau/Herr Etternavn på lærerne sine (mens de ansatte på aktivitetsskolen, og tidligere i barnehagen, tiltales ved fornavn).

Pelikan skrev:

Er du gift da? *fjaser*

Ingen voksne kvinner skal tiltales som frøken i Norge heller. Er man over tyve år, så tiltales man ikke som frøken, uavhengig av om man er gift eller ikke. Voksne kvinner er per def "fru".

Chanett skrev:

Jeg har ingen problemer med at lange tenåringer kaller meg frøken. Så selvhøytidlig er jeg heldigvis ikke.

Ikke jeg heller gitt.

Teofelia skrev:

Ingen voksne kvinner skal tiltales som frøken i Norge heller. Er man over tyve år, så tiltales man ikke som frøken, uavhengig av om man er gift eller ikke. Voksne kvinner er per def "fru".

Nå håper jeg at du fikk med deg, mens du rir på hesten din at jeg skrev *fjaser* Forresten så hører jeg ingen som bruker fru heller i dagligtalen (bortsett fra dem som har passert 80, og kanskje når du bestiller flybilletter). Vel, du får sende ett "kjepphestbrev" til dem som arrangerer FRØKEN Norge.

Chanett skrev:

Jeg har ingen problemer med at lange tenåringer kaller meg frøken. Så selvhøytidlig er jeg heldigvis ikke.

Elever har jo kalt meg det meste. Det er ganske søtt når 7. trinnselever kaller meg mamma. Men "jævla tjukk hore" var vel muligens litt i overkant. Samme elev kalte meg forøvrig jævla tjukk feit kjærring mens faren satt og hørte på. Charming!

Matilda skrev:

Jepp.

Dessuten er jeg fru. Og hvis de absolutt må kalle meg noe annet enn fornavnet mitt, så får det bli lektor Wormwood. :fjaser:

Ikke Trunchbull, altså?

Jeg tror vi sa frøken til hun vi hadde i første klasse. Etter det tror jeg posisjonen som vår klasseforstander gikk rundt som rene taperpremien, og de som måtte slenge innom brukte vi fornavn på. Trur eg.

Jeg har en elev som kaller med "sir". Som i "Yes, sir", med medfølgende salutt. Jeg prøver å få rettet det til "mam", men det sklir ikke inn.

Teofelia skrev:

Ingen voksne kvinner skal tiltales som frøken i Norge heller. Er man over tyve år, så tiltales man ikke som frøken, uavhengig av om man er gift eller ikke. Voksne kvinner er per def "fru".

Virkelig? Jeg trodde man gikk over til å bli fr. da?

gajamor skrev:

Virkelig? Jeg trodde man gikk over til å bli fr. da?

"Fr." er en forkortelse som kan bety både "fru" og "frøken". Men man sier jo ikke "fr.", da. (Nå sier man ikke så ofte "fru" heller, det er ganske få situasjoner der man bruker "fru" og "herr" muntlig på norsk. I motsetning på tysk; det var derfor jeg nevnte tysk som kontrast tidligere.)

Jeg husker veldig godt at vi kalte vår klasseforstander for frøken da jeg gikk på skolen. Vi hadde henne frem til 6.klasse. Da fikk vi en mannlig lærer, og han sa vi fornavnet på. Frøken var en godt voksen dame, godt gift og med store barn.
På ungsomsskolen var det stort sett fornavn, noen etternavn på enkelte av de eldre herrene som var inspektører etc.

Jeg kan fint spørre snuppa hva frøken sa til ditt og datt, eller om frøken sånn eller slik. Hun ser gjerne litt rart på meg, og skjønner ikke helt hvem jeg mener.
Jeg kaller de ved navn når jeg snakker med de.