Kvinnelig lærer = frøken?

Noen få av foreldrene til elevene mine kaller meg frøken, det er veldig sjelden elever gjør det, ingen av de jeg har nå gjør det iallefall. Jeg synes forøvrig det er helt greit (fniser bare litt inni meg).

Jeg sa frøken til læreren min da jeg begynte på skolen, i 1979. Hvis noen av mine elever hadde sagt frøken til meg så er jeg overbevist om at det var ironisk eller for å erte meg .

Niobe skrev:

Kvinnelige lærere; omtales dere som frøkner?

JEg er ikke lærer, men jeg tror det uttrykket døde en gang på 70-tallet.

Jeg har forøvrig blitt kalt mamma, da.

D'Arcy skrev:

Vi bruker lærer, eller navnet på læreren. Men så er jo jeg en smule overbevisst på det siden jeg har opplevd flere ganger å bli referert til både som Barnehagetante eller Bestyrerinne.

Akkurat det hadde jeg elsket! 😀

Vi sa Frøken til vår lærer på barneskolen, og dette var et stykke inn på 90-tallet. Men alle andre lærere enn kontaktlæreren vår, ble tiltalt ved fornavn. På ungdomsskolen og videregående gikk man av en eller annen grunn over til etternavn, også på elevene.

Vi hadde en eldre kvinnelig lærer på barneskolen, og hun ville ikke bli kalt frøken. Hun gjorde et stort nummer av at hun var gift, og at det derfor måtte bli fru. Dumme læreren som ikke skjønte at det var henne jeg ropte på når jeg viftet med hånda og ropte på jomfruuuuu Laaaarseeeeeen! jeg husker det godt, men jeg skjønte virkelig ikke forskjellen på jomfru og fru. Etter det ba hun elevene sine om å bruke fornavnet hennes. Jeg gjorde henne moderne, rett og slett

Jeg referer til Storebrors lærere enten ved navn eller som yrkestittel. Hovedlæreren vi hadde på barneskolen kalte vi Frøken. De andre kvinnelige lærerne ved fornavn og de (få) mannelige ved enten fornavn eller etternavn.

Min mor sier "lærerinne".
Jeg sier lærer og synes lærerinne, frøken, barnehagetante, sykesøster og frøken er gammeldagse og heldigvis utdaterte titler. For ikke å snakke om rådmann, lensmann, jordmor, helsesøster og lignende.

Nenne skrev:

JEg er ikke lærer, men jeg tror det uttrykket døde en gang på 70-tallet.

Jeg er født i 1980 og "alle" kalte sine kvinnelige lærere for frøken på min tid, i hvert fall. Dvs. fra 1987 til i hvert fall tidlig nittitall.

Nenne skrev:

JEg er ikke lærer, men jeg tror det uttrykket døde en gang på 70-tallet.

Det ble kanskje forsøkt avlivet, men det lever jo enda...

Nei, jeg blir kalt ved fornavnet og det har jeg alltid blitt.

Men gutta på YF synes det er morsomt å kalle meg frøken, og det er helt greit.

Jeg tror ikke jeg hadde klart å la være å le om noen hadde kalt meg frøken. Men jeg gjorde det selv - for lenge siden. :fossil:

Jeg synes frøken er ok å bruke, jeg, dah.. det er søren pine ikke lett å holde styr på alle lærererne som frekventerer ungenes liv heller, dah! I perioder bytter de lærer oftere enn de bytter undertøy!

Men jeg er nok gammeldags, og prøver så godt jeg kan å ikke bruke frøken til læreren til Snuppa. Vi bruker fornavn eller 'lærer' mest.

Vi kalte våre lærere for frøken og lærer da jeg vokste opp. Gjerne etterfulgt av etternavnet. Det å bruke fornavn føltes respektløst. Lærerne skulle ha en viss autoritet, og ikke være venner. Ser nå at de som prøver å være bestevenner, og ikke klarer å få den autoriteten ødelegger mye både for seg selv og ungene.

Eh, man prøver å være bestevenn om man tituleres med fornavn..? Vi brukte fornavn på alle lærere, fra andre klasse av, tipper jeg. Hvor flinke de var å sette seg i respekt, det varierte

Jeg bruker fornavnet til fastlegen min også. Burde jeg kalt henne doktor? Fastlege? Allmennpraktiker?

De aller, aller fleste tiltaler meg med navnet mitt. Noen kaller meg for lærer. Bare en forelder har noen sinne kalt meg frøken. Og for å være ærlig klarte jeg aldri å ta ham helt seriøst (det var også flere årsaker til det). Men, jeg er ikke frøken, altså.

Hvordan man snakker om meg ved middagsbordet bryr jeg meg ikke så mye om.

Niobe skrev:

Eh, man prøver å være bestevenn om man tituleres med fornavn..?

Nei, ikke nødvendigvis. Men det er mange lærere som vil at man skal bruke fornavnet fordi det ikke skal bli sånn 'skille' mellom barna og den voksne (har jeg erfart med eldsta). Men jeg mener at det skille bør være der, fordi læreren ikke er bestevennen til ungene.

Forøvrig vet jeg også av erfaring at mange eldre leger bli sure hvis du kaller dem med fornavn. En lege skal være dr. etternavn.

Matilda skrev:

Dessuten er jeg fru.

Sånt er så greit på tysk. Alle voksne er Frau eller Herr. Poden bruker helt naturlig Frau/Herr Etternavn på lærerne sine (mens de ansatte på aktivitetsskolen, og tidligere i barnehagen, tiltales ved fornavn).

Heh. Nå jobber jeg riktignok ikke i barneskolen, men de få elevene som har prøvd å kalle meg frøken, er ikke akkurat de som viser meg mest respekt, for å si det sånn. Det er vel heller de samme som tror de kan slippe unna med å kalle meg "babe". Ja, det har skjedd. Ja, jeg fikk plukket det av dem.

Ingen har noen gang kalt meg frøken i alvor. Da hadde jeg ledd, ja.

Albertine skrev:

Jeg har forøvrig blitt kalt mamma, da.

For ikke å snakke om bestemor.

Har egentlig aldri tenkt over at lærere blir så fornærmet at de ikke tar evt foreldre som bruker den gamle betegnelsen "frøken" seriøst, hvis det er slik at jeg tolker dette rett. Hvis man ikke selv er i skoleverket, eller som meg, først nå har fått en skolejente, så tenker man rett og slett ikke over det. Forresten så assosierer jeg ikke ordet frøken som negativt i det hele tatt, men tar til etterretning at lærere oppfatter det slik. (Jeg skal skjerpe meg å være mer konsekvent å bruke lærer hele tiden, selv om jeg stammer fra *forrige istid*)
Fikk "flashback" til selgere som ikke vil bli kalt selgere. For de er rådgivere, konsulenter etc

Vel, vet jeg får masse pryl nå *dukker* Men det får jeg tåle.