Kan vi ha med baby i bryllup?

Vi hadde bare fire gjester i bryllupet vårt. Hadde disse hatt bittesmå babyer som måtte ammes og som ikke kunne spise annen mat, så hadde jeg godtatt det. Nettopp fordi de var mine nærmeste venner og jeg gjerne ville hatt dem i bryllupet. Jeg skjønner jo at man ikke kan få pass til babyer som kun ammes. MEN større babyer som tar flaske eller spiser annen mat? Da hadde jeg bedt om at de hadde barnevakt. Hadde de ikke klart å være vekke fra babyen i de få timene bryllupet varte, vel, da hadde jeg faktisk lurt på om de synes vennskapet vårt var spesielt viktig i det hele tatt. Særlig fordi jeg hadde forklart veldig inngående hvorfor jeg IKKE ønsket barn i bryllupet.

Jeg syns ikke det skal være nødvendig å forklare en gang. Et enkelt nei burde holde.

Vi hadde blitt hjemme dersom vi var invitert uten barn, og vi ikke hadde greid å skaffe barnevakt. Uten sure miner av den grunn.

Jeg syns brudepar som sier nei til babyer basert egne grenser for når det er greit med barnevakt må tåle at gjestene takker nei i like stor grad som de mener at gjestene skal godta at babyer ikke er invitert.

glitterchick skrev:

Jeg syns brudepar som sier nei til babyer basert egne grenser for når det er greit med barnevakt må tåle at gjestene takker nei i like stor grad som de mener at gjestene skal godta at babyer ikke er invitert.

Det er jeg helt enig i.

glitterchick skrev:

Jeg syns brudepar som sier nei til babyer basert egne grenser for når det er greit med barnevakt må tåle at gjestene takker nei i like stor grad som de mener at gjestene skal godta at babyer ikke er invitert.

Baby er annaleis enn barn syns eg. For meg hadde det vore heilt naturlig at babyar var med i bryllup. Barn over et år står i invitasjonen om dei blir bedt.

Flate, det finnes mye vrange folk her i verden.

Altså, har man en litenbaby så spør man brudeparet. Og de bør være så voksne at de greier å si ja eller nei, ellers er de for lite voksne til å gifte seg.

Og så får de gjestene som får nei la være å bli sure og ordne seg deretter, enten med fravær eller barnevakt, det er brudeparets dag. Og så får brudeparet la være å bli sure om folk dermed ikke kommer.

glitterchick skrev:

Jeg syns brudepar som sier nei til babyer basert egne grenser for når det er greit med barnevakt må tåle at gjestene takker nei i like stor grad som de mener at gjestene skal godta at babyer ikke er invitert.

Var denne ment til meg? Jeg hadde blitt lei meg, ja, dersom noen hadde valgt å ikke ha barnevakt til en større baby. Jeg hadde gått langt for å hjelpe til med å finne barnevakt til dem, så dersom det bare sto på det at de ikke ønsket å være borte fra barnet i noen få timer, så må jeg innrømme at jeg hadde syntes det var litt sært. Men jeg hadde ikke lagt noe nummer ut av det. I VÅRT tilfelle, siden vi hadde så få gjester, så hadde jeg heller utsatt bryllupet til vedkommende kunne ha vært med. Men jeg ser jo at det er et alternativ de færreste kan velge.

Esme skrev:

Flate, det finnes mye vrange folk her i verden.

Altså, har man en litenbaby så spør man brudeparet. Og de bør være så voksne at de greier å si ja eller nei, ellers er de for lite voksne til å gifte seg.

Og så får de gjestene som får nei la være å bli sure og ordne seg deretter, enten med fravær eller barnevakt, det er brudeparets dag. Og så får brudeparet la være å bli sure om folk dermed ikke kommer.

Og bedre kan det vel ikke bli sagt.

Esme skrev:

Flate, det finnes mye vrange folk her i verden.

Altså, har man en litenbaby så spør man brudeparet. Og de bør være så voksne at de greier å si ja eller nei, ellers er de for lite voksne til å gifte seg.

Og så får de gjestene som får nei la være å bli sure og ordne seg deretter, enten med fravær eller barnevakt, det er brudeparets dag. Og så får brudeparet la være å bli sure om folk dermed ikke kommer.

Nemlig.

Eneste problemet med denne ordningen i vårt bryllup var altså personen som fortsatt er sur for at ikke barnet fikk bli med (etter 5 år 🙄 )

Esme skrev:

Flate, det finnes mye vrange folk her i verden.

Altså, har man en litenbaby så spør man brudeparet. Og de bør være så voksne at de greier å si ja eller nei, ellers er de for lite voksne til å gifte seg.

Og så får de gjestene som får nei la være å bli sure og ordne seg deretter, enten med fravær eller barnevakt, det er brudeparets dag. Og så får brudeparet la være å bli sure om folk dermed ikke kommer.

You can come to my wedding any time ...

Men altså, det er noe i det. Det kommer selvsagt an på hvordan man spør, men dette med å la være å spørre fordi man antar at mottaker ikke har evner til å svare ærlig, vi kan ikke ha det sånn ...

LilleBulla skrev:

Eneste problemet med denne ordningen i vårt bryllup var altså personen som fortsatt er sur for at ikke barnet fikk bli med (etter 5 år 🙄 )

Nais. Selv om jeg kunne blitt skuffet dersom noen som sto meg veldig nær valgte å ikke komme pga. baby, så hadde jeg hatt selvinnsikt nok til å vite at jeg kanskje var urimelig, og i alle fall ikke brukt dette mot dem.

Fint at det ordnet seg. Vi hadde en baby i vårt bryllup. Den var vel faktisk 9 måneder. De spurte først. Jeg har ingen problemer med det, det er kjedeligst for dem som har den med . Det hadde vært annerledes hvis det var snakk om eldre barn.

Vi hadde barnevakt da S var 1 måned for å dra i bryllup (dog da bare en kveld) og han overnatte borte ifm bryllup da han var nesten 4 måneder, så jeg er sikkert ikke representativ for hva jeg synes er greit; men jeg ville helst dratt uten baby. Men det er jo forsåvidt irrelevant her.

LiKa skrev:

Men jeg må bare spørre:
I alle dager, hva er så galt med barn/babyer i bryllup? Jeg skjønner ikke det jeg ?

Jeg syns det bør være opp til brudeparet å bestemme hva slags bryllup de skal ha, og hvem som skal være invitert. Noen barn genererer mye støy, og noen foreldre er uten evne til å håndtere dette slik at det ikke sjenerer andre. Jeg har lang og god erfaring med foreldre som lar barna sine hoie og skrike og forstyrre for alle andre, både i brylluper, konserter, middager og andre steder hvor noen helst vil ha ro. Det er klart, det er ofte mindre støy i en ammebaby enn i en som er på krabbestadiet - men hovedpoenget er hvordan foreldrene takler dem.

Madam Mim skrev:

Jeg må innrømme at jeg hadde blitt utrolig lei meg dersom brudeparet - som jeg antar er nære venner eller nær slekt av meg og min mann - ikke ville ha meg i bryllupet sitt dersom jeg hadde en liten baby som måtte ammes. Lei meg er en underdrivelse, jeg ville blitt knust, faktisk.

Det hadde ikke såret meg i noen utstrekning, faktisk. Det er brudeparets dag, og da syns jeg de skal få bestemme hvem som skal være til stede.

trøtt skrev:

Jeg er ingen bridezilla og syns det er merkelig å hentyde at folk som ikke ønsker barn i bryllup er det.



Da jeg ønsket meg første gang ønsket jeg en voksenfest. Våre barn var der under middagen og reiste etter det. De fikk være der fordi de var våre barn, jeg ønsket ikke andre barn der. Jeg ønsket fri fra ungemas, løping rundt, skriking osv. Man kan si hva man vil om at foreldrene kan gå ut med ungene hvis de begynner sånn, men noe lyd blir det uansett. Et annet veldig viktig moment for meg er også alkohol og barn. Jeg syns ikke det hører sammen og jeg kan ikke styre andre menneskers alkoholinntak. Jeg kan ikke styre om noen blir fulle før kl 22 og selv velger jeg å ikke drikke mer enn et glass hvis det er barn tilstede. Sånne hensyn mener jeg at jeg skal slippe å ta i mitt eget bryllup.

Andre gang var det barn tilstede, men da var det en helt annen setting. Ikke et "vanlig" bryllup.

Madam Mim skrev:

Jeg hadde baby tilstede i mitt utdrikningslag.

Vi hadde en haug med unger mellom 2 mnd og 10 år i vårt bryllup og det var ikke det minste til sjenanse, altså. Kanskje det er veldig veloppdragne foreldre i vår omgangkrets, og ikke minst liberale som ikke lot seg affisere av litt flatfyll blant rølpefetterne på bord 7.

Kanskje andre har ulik grense for hva som er til sjenanse? Jeg tipper det.

trøtt skrev:

Jeg er ikke så firkanta at jeg ikke ser den altså, men selv har jeg aldri hatt noe sovebaby så for meg er babyer noe som lager lyd og krever oppmerksomhet.

Ikke jeg heller.

glitterchick skrev:

Jeg syns brudepar som sier nei til babyer basert egne grenser for når det er greit med barnevakt må tåle at gjestene takker nei i like stor grad som de mener at gjestene skal godta at babyer ikke er invitert.

Det er jo en selvfølge.

Jeg lurer litt på hva slags brylluper folk seg for seg, når de ikke kan skjønne at barn ikke alltid vil passe inn?

Vi hadde fireretters middag på knøttliten restaurant, der det ikke var plass til en barnevogn og definitivt ikke var plass til å løpe mellom bordene. Vi satt til bords i godt over fem timer. Enhver unge ville dødd av kjedsomhet og ville neppe bidratt positivt til festen. Nå var det faktisk en bitteliten baby til stede, men hun ble trillet rundt i barnevogn av en snill barnevakt og ble båret inn for amming og kos når det var påkrevet.

Det var i alle fall en ordning jeg var takknemlig for, og jeg håper foreldrene syntes det fungerte bra også.

Selvsagt passer det ikke med unger i alle typer bryllup, og jeg synes det er ganske sært å hevde at ikke dette er en sak som brudeparet selv må få bestemme.

I lignende situasjon har vi tatt med oss barnevakt. Jeg ser at det er kronglete i deres tilfelle og derfor utgår.

Jeg mener at hvis man inviterer noen med baby i den alderen må man regne med at de har med seg babyen i bryllupet. Ingen kan forvente at noen reiser fra en baby på 6 mnd for en hel helg, ei heller at de har barnevakt å ta med seg. Selvfølgelig kan man spørre brudeparet om det er lov å ta med babyen, men jeg synes det er rett og slett ufint å si nei til det. I praksis sier man da egentlig nei til at gjestene skal komme.

Teofelia skrev:

Jeg lurer litt på hva slags brylluper folk seg for seg, når de ikke kan skjønne at barn ikke alltid vil passe inn?

Vi hadde fireretters middag på knøttliten restaurant, der det ikke var plass til en barnevogn og definitivt ikke var plass til å løpe mellom bordene. Vi satt til bords i godt over fem timer. Enhver unge ville dødd av kjedsomhet og ville neppe bidratt positivt til festen. Nå var det faktisk en bitteliten baby til stede, men hun ble trillet rundt i barnevogn av en snill barnevakt og ble båret inn for amming og kos når det var påkrevet.

Det var i alle fall en ordning jeg var takknemlig for, og jeg håper foreldrene syntes det fungerte bra også.

Selvsagt passer det ikke med unger i alle typer bryllup, og jeg synes det er ganske sært å hevde at ikke dette er en sak som brudeparet selv må få bestemme.

Akkurat slik ordnet vi det også. Det var to små babyer i vårt bryllup. Vi ordnet det slik at de ble trillet og tatt vare på, mens mødrene ammet når det passet dem og babyene.

glitterchick skrev:

Jeg syns brudepar som sier nei til babyer basert egne grenser for når det er greit med barnevakt må tåle at gjestene takker nei i like stor grad som de mener at gjestene skal godta at babyer ikke er invitert.

Det er klart man må tåle det. Hva er alternativet, liksom? Hente gjestene med makt?

Altså, jeg synes det er selvsagt at når man inviterer til fest, enten det er bryllup eller noe annet, så har man rett til å bestemme hva slags fest det skal være og hvem som skal komme. Og når man blir invitert til en fest, har man selvsagt rett til å takke ja eller nei ut fra om dette er en type fest man har tid og lyst og anledning til å delta i. Og så er det såklart mulig å spørre på en hyggelig måte om hvordan festen er, og få avklart om dette er en fest der folk har med barn eller ikke (litt som at det er greit å spørre om det er en fest der folk har med seg partner eller ikke), og at man vurderer om man skal komme eller ikke ut fra det svaret man får.

Jeg synes det er veldig merkelig å bli så sint og såret over at noen inviterer til en annen slags fest enn det man håpet på som en del høres ut som de gir uttrykk for. (Men selvsagt finnes det hyggelige og mindre hyggelige måter å både spørre og svare på.)

Kanne skrev:

Jeg mener at hvis man inviterer noen med baby i den alderen må man regne med at de har med seg babyen i bryllupet. Ingen kan forvente at noen reiser fra en baby på 6 mnd for en hel helg, ei heller at de har barnevakt å ta med seg. Selvfølgelig kan man spørre brudeparet om det er lov å ta med babyen, men jeg synes det er rett og slett ufint å si nei til det. I praksis sier man da egentlig nei til at gjestene skal komme.

Så med andre ord så er det bedre å ikke invitere folk med baby til bryllup hvis man ønsker en fest uten barn? Eller alternativ, kun invitere mannen?

Enig med Skilpadda.

Jeg synes forresten det er veldig rart at alle her forutsetter at de som inviterer skal tenke gjennom alle mulige hvis og om muligheter fra de invitertes side. Hvis jeg inviterer A og B til fest, er det dem jeg har invitert. Hvis de ikke vil komme uten C og D, nei så sier de vel nei, da? Å ikke invitere folk som har babyer fordi man ikke vil ha barn i bryllupet høres helt bakvendt ut for meg. Jeg ville bedt de jeg ville be, og de jeg håpet ville komme, og så er det jo opp til de som blir bedt om de vil eller ei. Helt greit for meg om de sier nei, men veldig hyggelig om de kommer 🙂

Forøvrig hadde vi vennefest i bryllupet vårt. Uhøytidelig, men ikke for barn. Fest og alkohol er ikke en barnebegivenhet i mine øyne. Jeg tror også mange av våre venner ville følt at det ikke var ok å feste og drikke om det var barn til stede.