Venner med på ferie

Jeg synes virkelig det ville være verd pengene å la barna være med en annen familie på ferie. Jeg tror det er berikende, og jeg gleder meg over de nære relasjonene barna har til andre familier. Og over de barna som har en nær relasjon til oss.

Helt enig med Niobe. Jeg ser på det som et utrolig stort privilegie og berikelse i et barns liv å kunne få delta i andre familiers ferie i tillegg til egen familie.

Sikkert et privilegium og berikelse for barnet, men sikkert artigere for foreldre som har nok av ekstra tusenlapper, nok av ferieuker å være sammen med ungene i, og nok av penger til å ta med familien på egne ferier.

Filifjonka skrev:

Sikkert et privilegium og berikelse for barnet, men sikkert artigere for foreldre som har nok av ekstra tusenlapper, nok av ferieuker å være sammen med ungene i, og nok av penger til å ta med familien på egne ferier.

Om vi faktisk hadde hatt pengene til det, er en litt annen sak enn om jeg synes det ville være verd pengene. Det kommer jo selvsagt an på prisklasse.

Men ja, akkurat med tanke på antall ferieuker sammen med barna, så har vi det nok romslig i utgangspunktet.

Niobe skrev:

Jeg synes virkelig det ville være verd pengene å la barna være med en annen familie på ferie. Jeg tror det er berikende, og jeg gleder meg over de nære relasjonene barna har til andre familier. Og over de barna som har en nær relasjon til oss.

Dette tenker jeg og. Min mellomste har snakket om å bli med kompisen til Fillipinene om "kanskje 2 år", og da er det snakk om flere uker på tur, gjerne kombinert med hjelpearbeid da mormor i familien det er snakk om driver et barnehjem der. Det vil jo være en unik opplevelse. Han er nå 12 år og har skjønt en stund at dette blir dyrt og at han må spare masse penger selv hvis det skal være en realitet.

Filifjonka skrev:

Sikkert et privilegium og berikelse for barnet, men sikkert artigere for foreldre som har nok av ekstra tusenlapper, nok av ferieuker å være sammen med ungene i, og nok av penger til å ta med familien på egne ferier.

Kan ikke si jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen din. Jeg er alene med datteren min, har ikke flust med penger men det handler jo også om hva man prioriterer. Utrolig glad for at hun kunne være med venninnen sin på ferie i sommer de ukene jeg måtte jobbe. Og jeg passet på å fortelle datteren min hvor heldig hun er som fikk dobbelt opp med ferie, samtidig som det også også løste et problem for meg med at hun hadde noe hyggelig å gjøre de ukene jeg jobbet.

Tjorven skrev:

Jeg skriver dette nå som jeg ikke har noen konkrete barn i tankene.

Vi er heldige og har relativt rikelig med tilgang på ferieboliger i utlandet. Hva er kotyme hvis man spør om barnas venner skal bli med på tur? Er det "innafor" at de betaler flybillett selv eller er det i det minste "innafor" å spørre om? Vi tar gjerne med oss venner av ungene, men vet ikke om det forventes at vi tar hele kostnaden.

I slike tilfeller er vi vane med at vi betaler for vårt barn som er med, og venner betaler for seg. Helt vanlig i vår "gjeng".
Låner vi derimot med oss et barn til en eller annen park og vi kjører bil, er vi innstilt på å ta hele kostnaden. Her er det blitt slik at vi insisterer jo å betale for vårt barn som er med andre, og omvendt. Vi løser det da slik at vi betaler mat og inngang, barnet som er med deler da sine penger med vårt barn, og omvendt om det er vårt barn som er med. (Det går jo fort 5-600 på en slik dag med mat ol).
Slik at ikke det ene barnet har mange 100-lapper å sløse bort, mens det andre barnet ikke bar noe, om dere skjønner.

Niobe skrev:

Jeg synes virkelig det ville være verd pengene å la barna være med en annen familie på ferie. Jeg tror det er berikende, og jeg gleder meg over de nære relasjonene barna har til andre familier. Og over de barna som har en nær relasjon til oss.

Godtman er forskjellig, jeg ville pr dags dato ikke synes det var verdtpengene.
Heldigvis har poden nære og gode relasjoner til flere andre familier, selv om vi ikke sender han på tur med de.

Filifjonka skrev:

Sikkert et privilegium og berikelse for barnet, men sikkert artigere for foreldre som har nok av ekstra tusenlapper, nok av ferieuker å være sammen med ungene i, og nok av penger til å ta med familien på egne ferier.

Filifjonka skrev:

Sikkert et privilegium og berikelse for barnet, men sikkert artigere for foreldre som har nok av ekstra tusenlapper, nok av ferieuker å være sammen med ungene i, og nok av penger til å ta med familien på egne ferier.

Vi sendte Frøkna til besteforeldrene sine en måned i sommer, og likevel hadde vi tre uker ferie med henne. Hun har jo åtte uker ferie, og jeg syns det er helt supert at hun ikke må gå hjemme og tråkke de ukene, men heller kan ha selskap av hjemmeværende besteforeldre. Hadde noen ønsket å ta henne med på ferie en uke, og det ikke kolliderte med med våre egne planer, hadde det vært supert.

En flytur innad i Europa trenger ikke koste flere tusenlapper heller. Ofte kan man (dessverre for miljøet) komme seg billigere til andre land enn med toget til Gjøvik.

Da jeg var 15 fikk jeg være med en serbisk venninne til hennes tidligere hjem i fjellene i Jugoslavia. Det var virkelig en fantastisk opplevelse, helt umulig å få til uten å være med en venninne. Jeg er usikker på om jeg er like comfy med å slippe Hiawata ut på tur i verden, men jeg har jo fått noen virkelig unike opplevelser ved at mine foreldre lot meg reise.

Tallulah skrev:

En flytur innad i Europa trenger ikke koste flere tusenlapper heller. Ofte kan man (dessverre for miljøet) komme seg billigere til andre land enn med toget til Gjøvik.

Da jeg var 15 fikk jeg være med en serbisk venninne til hennes tidligere hjem i fjellene i Jugoslavia. Det var virkelig en fantastisk opplevelse, helt umulig å få til uten å være med en venninne. Jeg er usikker på om jeg er like comfy med å slippe Hiawata ut på tur i verden, men jeg har jo fått noen virkelig unike opplevelser ved at mine foreldre lot meg reise.

Nettopp, og det er et viktig poeng. Det er jo helt absurd men slik har det blitt. Da vi var i Berlin i sommer kostet flybussen til og fra OSL mer en flyturen til og fra Berlin!

Filifjonka skrev:

Sikkert et privilegium og berikelse for barnet, men sikkert artigere for foreldre som har nok av ekstra tusenlapper, nok av ferieuker å være sammen med ungene i, og nok av penger til å ta med familien på egne ferier.

Jeg kjenner at jeg ikke ville hatt lyst til å sende et av barna med en annen familie. Ikke på grunn av økonomi, men tid. Jeg vil ha barna med meg i ferien.

Men jeg synes ikke at det er lite sensitivt å spørre. Det hadde vært insensitivt om noen andre hadde lovet bort uten å spørre først. Men å spørre er jo nettop å høre hvordan landet ligger, hvordan ellers kan man vite hva andre tenker?
Å synes det er ekkelt å si nei på en hyggelig forespørsel (jeg antar det, ikke at folk sier "øi, vi tar med sønnen din. Du skylder oss 7000,-, betal innen mandag" liksom) er jo litt dumt da, det er jo bare å si at det ikke passer og takk for tilbudet?

Jeg synes ikke det er insensitivt å spørre nei, virkelig ikke.

I dag ble det faktisk bestemt at Frøkna skal ha med tidligere nevnte venninne på ferie igjen neste sommer, da skal vi 1 uke på cup i Norden. Der betaler vi alt bortsett fra shopping. Hvorfor? For at Frøkna skal få en hyggelig uke med en venninne, mens Mini og vi løper rundt på kamper. Så kan disse kose seg sammen. Vi har det hyggelig sammen med denne jenta, så joda, mye av grunnen er for at Frøkna skal hygge seg, men det er også hyggelig å ha henne med + at hun gir veldig uttrykk for at hun syntes det er supert på tur med oss.

Det finnes faktisk familier som ikke lever A4 liv, med 3-4 ukers sammenhengende ferie, 2 gifte foreldre uten snev av konflikter, har økonomi, men ikke mulighet til å dra på ferie med ungene sine. Noen barn er også enebarn opp i alt det som ikke er A4. Nei, man skal ikke redde ferien til alle disse barna, men man kan også ha en tanke om at det er hyggelig å ha et barn som ikke er genetisk ditt eget, og bry seg veldig om et slikt barn og være oppriktig glad i et slikt barn. Og ha en gjensidig forståelse for at det er hyggelig å ha mulighet til å ta de med på opplevelser, uten å bli ledd av eller sett på som frekk og uten sosiale antenner.

Esme: Nå er jeg selvfølgelig preget av at jeg har hatt negative opplevelser med dette, det trenger sikkert ikke være lite sensitivt i alle tilfeller.

Litt flere detaljer: Da den ene sønnen min flere ganger ble spurt om å være med til utlandet med en annen familie, var jeg alene med tre barn og hadde ikke råd til å dra utenlands med ungene. Jeg delte barnas ferie med faren deres, og turene var i min ferie. Han hadde råd til å ta dem med utenlands og har gjort det masse, de har også vært på mange ferier med meg både før og etter denne perioden. Så det var overhodet ikke sånn at grunnen var "stakkars barn som aldri fikk noen spennende ferier", hvis jeg hadde trodd de tok ham med fordi det liksom var synd på ham hadde jeg ihvertfall sagt nei. De syntes det var greit med to barn istedet for ett, så sønnen deres ikke bare måtte være med de voksne. Jeg ble ikke spurt før ungene hadde blitt forespeilet denne muligheten, og jeg fikk presentert en pris senere i forløpet. Det opplevdes vanskelig å være den som sa nei. Sønnen min hadde det gøy på ferie med denne familien. Jeg likte overhodet ikke å få forespørselen som sagt, og klarer ikke helt se for meg at det ville vært ok i noe tilfelle. Hvis de hadde sagt at jeg ikke skulle betale noe ville det også vært ubehagelig, da hadde det vært enda vanskeligere å si nei overfor barna. Og jeg ville følt at jeg skyldte dem noe.

Jeg innrømmer at jeg ikke er så glad i å sende barna med andre. Men jeg gjør det om det passer. På den andre siden vet jeg ikke om jeg gidder å ha med andre barn når bare minsten bor hjemme og vi endelig kan ha roligere ferier. #lat

Og jeg synes at det er hyggelig at barna blir spurt. Så kan vi vurdere om det er for oss.

Chanett, det var derfor jeg inviterte med en venninne, yngste var den eneste av mine som skulle være med på ferie, og det ville blitt for rolig. Hun ville kjedet seg, og jeg måtte funnet på ting for å underholde henne. Når hun hadde med en venninne fikk jeg også ferie. Neste år drar hun og venninnen til venninnens familie i Italia. Jeg regner med å betale flybilletten.

Jeg synes det må være greit å spørre så sant man er forberedt på et nei. Jeg kjenner jo foreldrene til venner som er så nære at vi vurderer å ta dem med på ferie, og vet sånn omtrent hvordan økonomi og hverdag ser ut.

Vi har hatt med en venn av eldste til Praha i høstferien. Han betalte flybillett selv, og lommepenger. Vi betalte leie av leiligheta, og all mat på restaurant. Med en 17 åring ekstra til middag, frokost og Lunch ute, merkes det at regninga blir høyere, men det har vi forberedt på. Veldig kjekt å ha følge med en venn av eldste på turen!

Hytteturer til de to hyttene vi disponerer, sjef sjelden uten minst ett ekstra barn. Kjekt for oss å ha med venner synes vi. Mange takker fr at de får muligheten.

Niobe skrev:

Jeg er enig. Jeg tror kanskje det er lettere for oss med litt aldersforskjell på barna å se dette tidlig. De kan bare ikke forvente å gjøre det samme hele tiden, det er jo ikke naturlig. Det er det heller ikke om de er jevnere i alder, men jeg tror lettere man kan skape en forventning om det da. "Urettferdig" og "ulikt" er ikke synonymer, søsken trenger ikke alltid få gjøre det samme.

Men familier kan trenge å få oppleve ting sammen, og særlig for oss som har barn ganske tett i alder, som ikke er blitt så store enda, er det ikke noe unaturlig i det?

Ulikt og urettferdig er ikke det samme, men av og til ER det ikke rettferdig at en får noe, og den andre ingenting, som fort kunne blitt realiteten.

(Jeg er litt lei av å forsvare dette nå, det er bare meg som har sagt at "lillesøster ville opplevd det som urrettferdig", og så har masser av dere forklart at det er det nemlig ikke. Vel, i vår familie ville det ikke vært rettferdig i alle fall, slik det fungerer. Nemlig.)

Jeg må innrømme at det aldri ville falt meg inn som uhøflig om jeg hadde spurt om en venn av ungene ville være med på ferie. Det ville ikke falt meg inn som uhøflig om noen spurte ungene mine heller. Jo, jeg vil gjerne at all tid skal være med ungene, men innser at de blir eldre og at en del av prosessen er at de gjør ting uten meg. Jeg hadde blitt glad om noen var så gode venner med ungene at de ville ha dem med på ferietur.