Følelsen av fattigdom

Niobe skrev:

Jeg tenker at oppfatningen av hva som er mye eller lite merkepress også varierer med hvor man bor. Jeg handler forresten på Cubus, både til barna og meg selv.

Polyanna skrev:

Oooh, ny dimensjon. Hvordan da, tenker du?

Oppfatning av merkepress heng vel også svært mykje sammen med verdigrunnlag og holdningar? Det er jo ikkje tvil om at to familiar med lik økonomi og naboar i samme nabolag kan oppfatte dette ulikt.

Merkepress blir vel mye av det samme som relativ fattigdom. Hvorvidt det er tilstedeværende eller ikke avhenger av hva du velger å føle det.

Mm. Og sikkert med det Guava sier - merkepresset kan jo være der, men dersom man selv har kontroll på om man velger å gi blaffen så føles presset lettere enn om man ikke har noe valg. Vi er nok litt der, men på barneskolen vår er det virkelig bemerkelsesverdig lite av det.

Jeg kan til og med føle meg edel og "flink" når jeg velger å handle Cubus og brukt. Fordi jeg da vet at jeg ikke bidrar til press. Og fordi det er fordi jeg vil selv (og er gjerrig), ikke fordi jeg "må".

Polyanna skrev:

Oooh, ny dimensjon. Hvordan da, tenker du?

Foreldrene her i bygda rapporterer også om større merkepress på ungdomsskolen, men rister fremdeles vantro på hodet av rapporter fra hovedstaden om ungdom i jakker til 5000 kr. Så det som kan oppleves som "mye merkepress" her ville antagelig vært lite andre steder. Jeg vil si det ikke er merkepress på barneskolen i det hele tatt, så "større merkepress" på ungdomsskolen trenger jammen ikke være rare greiene. Og jeg ser veldig avslappet og variert påkledning hos konfirmantkullene.

Polyanna skrev:

Jeg kan til og med føle meg edel og "flink" når jeg velger å handle Cubus og brukt. Fordi jeg da vet at jeg ikke bidrar til press. Og fordi det er fordi jeg vil selv (og er gjerrig), ikke fordi jeg "må".

Jepp. Dette tror jeg er en viktig greie. Vi bor jo i et nabolag som likner mye på deres. Min fjortenåring synes HM og Cubus er helt greit. Og velger å bruke lerretsveske fra loppis til gymtøy og musikkinstrument. Fordi hun kan, ikke fordi hun må.

Jeg har bare barn i barneskolen og skal ikke mene noe om merkepress der vi bor. Rapportene fra den lokale ungdomsskolen sier at den er vidunderlig fri for det den også, men det har jeg ingen erfaring med foreløpig.

Jeg har en datter som jeg mistenker kan henge seg opp i slikt hvis dette er noe andre setter fokus på.

Polyanna skrev:

Jeg kan til og med føle meg edel og "flink" når jeg velger å handle Cubus og brukt. Fordi jeg da vet at jeg ikke bidrar til press. Og fordi det er fordi jeg vil selv (og er gjerrig), ikke fordi jeg "må".

Dette viser vel bare hvor forskjellige utgangspunkt vi har. Det har aldri falt meg inn at det skulle være edelt eller "flinkt" å handle på Cubus. Bare helt normalt.

Men vi har vel alle våre greier. Jeg er nok konservativ i stilen, så mens jeg ikke bryr om hvor klærne er kjøpt, så har ikke mine barn klær med flammer, dødninghoder og den slags. (Ikke har de spurt etter, heller.)

pøbelsara skrev:

Dette synes jeg er utrolig viktig. Hvor mange av oss kan med hånden på hjertet si at vi selvsagt ville flyttet langt vekk fra venner, besteforeldre, annen familie og ofte jobb - for å få det romsligere? Klart det er et alternativ, men det er ikke en enkel sak å flytte fra alt av kontaktnett, heller.

Da jeg var eneforsørger med utrolig stram økonomi, vurderte jeg alvorlig å dra langt ut i distriktene for å etablere meg der. men jeg hadde et lite barn og en utdannelse som nok ville sikre meg jobb nesten hvor som helst på den ytterste nøgne ø eller inne på vidda og de fleste steder imellom. Men ville også måtte jobbe turnus - og hadde et lite barn som trengte pass også utenom barnehagetid. Ergo gjorde jeg aldri alvor av det. Og etter hvert etablerte jeg meg med ny partner og fikk litt mer økonomisk spillerom.


(men jeg drømmer fortsatt om å bo i havgapet. )

Altså, det er jo det mange fra resten av landet gjør. Flytter fra nord, sør, vest til Oslo og omegn fordi det er mye jobbmuligheter her, samt pga utdannelse. De bor langt fra familie og etablerer seg i Osloregionen. De fleste jeg har jobbet med bor til dels langt unna sitt hjemsted og familie.

Tjorven skrev:

Merkepress blir vel mye av det samme som relativ fattigdom. Hvorvidt det er tilstedeværende eller ikke avhenger av hva du velger å føle det.

Merkepress i skolen handler i mange tilfeller om elever som blir utestengt fordi de har feil klær, snakket stygt om og plaget på andre måter. Du kan virkelig ikke i fullt alvor mene at disse elevene bare skal la være å føle dette som press.

Lykken skrev:

Altså, det er jo det mange fra resten av landet gjør. Flytter fra nord, sør, vest til Oslo og omegn fordi det er mye jobbmuligheter her, samt pga utdannelse. De bor langt fra familie og etablerer seg i Osloregionen. De fleste jeg har jobbet med bor til dels langt unna sitt hjemsted og familie.

Jepp. men med all mulig respekt - det er nå faktisk slik at det er helt annerledes å etablere seg på nytt og få nettverk på et setd der der mange er nye enn der hvor alle andre enn deg har bodd siden tidenes morgen. Jeg har en venninne som flyttet fra Oslo til en liten by på Vestlandet for 20 år siden. Folk der ser fortsatt på henne som nykommer utenfra.

Her vi bor er det fire av foreldrene i klassen som er født og oppvokst her. Alle andre er innflyttere - fra hele landet. Folk er ikke nye etter en generasjon her, altså.

Polyanna skrev:

Mm. Og sikkert med det Guava sier - merkepresset kan jo være der, men dersom man selv har kontroll på om man velger å gi blaffen så føles presset lettere enn om man ikke har noe valg. Vi er nok litt der, men på barneskolen vår er det virkelig bemerkelsesverdig lite av det.

Her er det fraværende i form av at barna ikke har hørt om de merkene som regnes som "merkeklær". Og selv om sikkert flere barn har slike klær så er de ikke (i alle fall ikke mine barn) klar over at det skal bety status. Jeg regner med at det neppe kan være snakk om noe press når det blir snakket så lite om at ungene ikke får det med seg.

Og de er ikke helt sløve heller, eldstejenta merket press på turngruppa si, der det går barn fra andre steder i byen, på å ha riktig merke på tightsen (2xu) blant annet. Og da var det en helt ny og uvant problemstilling for henne.

Men det er klart det er forskjell på hvordan man forholder seg, og ikke minst hvordan de voksne snakker om merker. Mange gjør nok dette ubevisst. Når barnet får et klesplagg i et dyrt og populært merke blir dette fremhevet med kommentarer som "Næ, se, en ekte ... ! Dette er ikke noe tull altså, det er ordentlige saker". Og at merker nevnes i dagligtalen når man omtaler klær, som "du kan jo ta på deg Vans-skjorta di", eller "har noen sett Bergans-jakka mi?" I stedet for "du kan jo da den rutete skjorta du fikk av tante Hilde", og "har noen sett allværsjakka mi"? Alt dette bidrar ubevisst til fokus på hvilke merker klærne har. Og det er kort vei fra økt bevissthet på merkenavn til oppfatning om at noen merker er bedre enn andre. Og det blir ekstra tydelig for dem som bare kan se langt etter disse tingene, mens den som eier Vans-skjorta ikke tenker over det.

Jeg merker for eksempel stor forskjell på hvordan merker omtales hos oss og hos venner som bor i område med mye mer merkefokus (ensartet område der de fleste har relativt god inntekt, mindre by enn her). Det er mulig ungene der ikke opplever direkte press, de jeg kjenner bruker mye klær fra kjedebutikker, og arver også, men bevisstheten rundt merker er helt tydelig. De omtaler ofte sine merkeklær som i eksemplet over, men jeg hører aldri dem si "har du vaska KappAhl-genseren min?" da er det plutselig bare "den svarte genseren med gullskrift". Når ungene der får nye klær sjekker de aller først hvilket merke det er. Det er ikke noe galt om det er fra kjedebutikk, men det er ekstra stas om det er et bra merke, og jeg ser ikke bort fra at det poengteres når de kommer ut blant venner. Jeg tror ikke de egentlig er klar over dette selv, og ville muligens svart at det var lite merkepress der de bor. Men jeg merker stor forskjell.

Her sjekkes ikke merke i det hele tatt, og omtales heller ikke. For eksempel da eldstejenta mi for et par år siden fikk Converse i gave fra tanta og onkelen, så omtalte hun alltid dem som "de røde tøyskoa" (og etter hvert "de røde tøyskoa med de teite lissene ), og hadde ingen formening om at de skulle være noe bedre eller mer ekte enn noen som helst andre tøysko som de andre ungene eller hun selv måtte ha. Og da ville i alle fall ikke jeg påføre slike ideer med å poengtere "wow, det er jo ekte Converse!"

Input skrev:

Merkepress i skolen handler i mange tilfeller om elever som blir utestengt fordi de har feil klær, snakket stygt om og plaget på andre måter. Du kan virkelig ikke i fullt alvor mene at disse elevene bare skal la være å føle dette som press.

Her sikter du virkelig til ekstremversjonen. Hvor ofte inntreffer faktisk dette?

I langt de fleste tilfellene vil merkepress være noe man kan velge å ta innover seg. Eller ikke.

Tjorven skrev:

Her sikter du virkelig til ekstremversjonen. Hvor ofte inntreffer faktisk dette?

I langt de fleste tilfellene vil merkepress være noe man kan velge å ta innover seg. Eller ikke.

Helt enig. Og der spiller også foreldrene en rolle, med hvordan dette snakkes om hjemme.

Tjorven skrev:

Her sikter du virkelig til ekstremversjonen. Hvor ofte inntreffer faktisk dette?

I langt de fleste tilfellene vil merkepress være noe man kan velge å ta innover seg. Eller ikke.

Ja, det tror jeg også.

Oppfatning av merkepress handler vel også om økonomi. Det er stor forskjell på å velge å ikke kjøpe merkeklær selv om man har råd og å ikke ha råd til merkeklær i det hele tatt. Jeg er ganske sikker på at sistnevnte føler mer merkepress enn førstnevnte. Og det er mye lettere å ikke ta merkepresset innover seg hvis kjøp/ikke kjøp av merkeklær er et reelt valg. At folk på FP føler lite merkepress sier dermed ikke så mye. Kanskje har FPere generelt bare god råd?

Ja, det er litt sånn som den simple living-bølgen som gikk over landet for noen år siden. Ett eller annet magasin eller avis intervjuet en eller annen steinrik kunstnerdame som hadde valgt å flytte ut i ei koie i skogen og gå med flagregevanter, ikke ha penservise ( ) og hugge sin egen ved. Superflott når du har så mye penger at du ikke trenger å jobbe, ikke fullt så flott med simple living når det er by force, ikke by choice.

Myria skrev:

Oppfatning av merkepress handler vel også om økonomi. Det er stor forskjell på å velge å ikke kjøpe merkeklær selv om man har råd og å ikke ha råd til merkeklær i det hele tatt. Jeg er ganske sikker på at sistnevnte føler mer merkepress enn førstnevnte. Og det er mye lettere å ikke ta merkepresset innover seg hvis kjøp/ikke kjøp av merkeklær er et reelt valg. At folk på FP føler lite merkepress sier dermed ikke så mye. Kanskje har FPere generelt bare god råd?

Det er nettopp dette jeg reagerer på i denne tråden. Hvordan kan man sammenligne det å ha et reelt valg og ikke? Hvordan kan folk fra middelklassen sette seg inn i hvordan det er å være ordentlig fattig i Norge i dag, dvs. ikke ha noen av disse valgene? Er det like lett da å si til barna at de ikke kan gå på kino, få en jakke de ønsker seg osv. Det er aldri et valg for mange av disse menneskene, det er aldri et alternativ, man reiser aldri på ferie eller gjør opp på andre måter osv som kan forsvare den kjipe avgjørelsen man tar osv. Det er en PERMANENT TILSTAND, hver dag, hele året.

Det er virkelig ikke slik at ting preller av like lett unasett hvem man er. Lever man på utsiden av samfunnet, er i en vanskelig økonomisk situasjon så er det ganske så annerledes å oppleve fattigdom og bare velge å ignorere det.

Jeg blir faktisk så provosert av denne tråden at jeg bare trekker meg ut.

Niobe skrev:

Dette viser vel bare hvor forskjellige utgangspunkt vi har. Det har aldri falt meg inn at det skulle være edelt eller "flinkt" å handle på Cubus. Bare helt normalt.

Men vi har vel alle våre greier. Jeg er nok konservativ i stilen, så mens jeg ikke bryr om hvor klærne er kjøpt, så har ikke mine barn klær med flammer, dødninghoder og den slags. (Ikke har de spurt etter, heller.)

Sånn er det for meg også. Jeg MÅ sånn sett ikke gjøre det, men jeg ser virkelig ingen verdi for meg å kjøpe dyre klær til ungene. Guttungen velger joggebukser konsekvent om han kler på seg selv. Da snakker vi gjerne om arvede joggebukser. Jeg prøver å kle på han noe "pent" hvis vi skal noe (og da gjerne fra HM, og da er "pent" det samme som en hel og ren genser og bukse, som ikke er på vranga eller bak-fram.

Tenåringen er litt mer bevisst, hun passer nå inn i minste voksenstørrelse og handler det meste på HM divided og litt på andre rimelige kjedebutikker. Hun synes det er bra å se fin ut, men det er ikke snakk om at det må være dyrt, heldigvis. På andre steder i den lille småbyen vår er det nok mer merkepress, da de bor i et område hvor foreldrene har bedre råd.

Lisa skrev:

Hvordan kan folk fra middelklassen sette seg inn i hvordan det er å være ordentlig fattig i Norge i dag, dvs. ikke ha noen av disse valgene?

Vet du egentlig nok om folk som svarer i denne tråden til å konkludere med at det er dette som foregår? At det kun er snakk om folk som aldri har vært noe annet enn middelklasse eller visst om noe annet enn middelklasse, og dermed er helt uten forestillingsevne om noe annet? Jeg lurer oppriktig, for du virker vel så bastant som mange andre i tråden.

Nå har jeg verdens dårligste forumhukommelse, men det er ingen her jeg vet nok om til å konkludere med at de ikke har peiling på hva de snakker om.