Politikere i Høyre, Frp og Arbeiderpartiet ønsker skoleuniformer i drammensskolen

... også kunne jeg tenke meg å se en statistikk på om det er mindre mobbing i skoler der barna har uniformer, sammenlignet med skoler hvor barna ikke har det.

Miley skrev:

Jeg kunne tenkt meg å sett statistikk på hvor ofte det er klærne ungene blir mobbet for i motsetning til alt annet, som overvekt, undervekt, hår, tenner, briller, foreldre, bil, økonomi, matpakke, bare fordi osv.

Så enkle sammenhenger klarer du ikke å sette opp. Mobbing handler ikke om klær eller fedme, men om (mangel på) godt miljø, aksept for andre, inkludering, gode verdier, barn som blir sett og anerkjent, tydelige voksne som er gode rollemodeller..... Tusen ting.

Merkeklær kan medføre press som er uheldig, og vondt for de som ikke klarer å bli som de andre, og dyrt for de som klarer det, det skaper dårlige forbruksvaner og er dårlig for miljøet. Men mobbing tror jeg er en marginal del av det.


For oss ville uniform for øvrig økt klesbudsjettet dramatisk. Det jeg bruker penger på er det som ikke synes (bambus og ull) eller det som er ytterst og på beina og som jeg antar vil holdes utenfor noen slags uniform. Det i midten er alt sammen arvet fra Bergen eller kjøpt her inne.

Polyanna skrev:

Så enkle sammenhenger klarer du ikke å sette opp. Mobbing handler ikke om klær eller fedme, men om (mangel på) godt miljø, aksept for andre, inkludering, gode verdier, barn som blir sett og anerkjent, tydelige voksne som er gode rollemodeller..... Tusen ting.

Merkeklær kan medføre press som er uheldig, og vondt for de som ikke klarer å bli som de andre, og dyrt for de som klarer det, det skaper dårlige forbruksvaner og er dårlig for miljøet. Men mobbing tror jeg er en marginal del av det.

Derav forstår jeg heller ikke hvorfor politikerne velger skoleunifom som løsningen på et komplekst problem. For det første må de da bevise at det faktisk er klær som er problemet og for det andre må de da bevise at skoleuniform løser dette.

Å kjøre på med skoleuniform for så å si seg fornøyd med dette blir som å stikke hodet i sanden. Vi har gjort [I]noe i det minste[/I], men til hvilken nytte?

Polyanna skrev:

For oss ville uniform for øvrig økt klesbudsjettet dramatisk. Det jeg bruker penger på er det som ikke synes (bambus og ull) eller det som er ytterst og på beina og som jeg antar vil holdes utenfor noen slags uniform. Det i midten er alt sammen arvet fra Bergen eller kjøpt her inne.

Jeg tenkte på akkurat det samme; en skoleuniform vil typisk være et ekstra lag, utenpå og inni det som er dyrt. Ikke minst for syvåringen.

For 11-åringen ville det nok være en litt annen historie, for hun bruker ikke ullundertøy på samme måte. På den andre siden så er hun og flertallet av venninnene mer enn happy med å subbe rundt i Adidas-bukse og fotballjakke på skolen, så hvilket problem en skoleuniform ville løse for dem, klarer jeg ikke helt å se. (Bortsett fra at de ville være penere i tøyet da. Joggebukse er virkelig ikke pent. )

Polyanna skrev:

For oss ville uniform for øvrig økt klesbudsjettet dramatisk. Det jeg bruker penger på er det som ikke synes (bambus og ull) eller det som er ytterst og på beina og som jeg antar vil holdes utenfor noen slags uniform. Det i midten er alt sammen arvet fra Bergen eller kjøpt her inne.

For oss også, til tross for at vi har bare ett barn. Sønnen min klatrer og herjer, og har nesten ikke bukser uten hull på knærne. Han skifter som regel klær hver dag, bortsett fra kanskje bukser på vinteren når han har på utebukse utenpå. La oss også si at uniformen besto av lys overdel og mørk underdel slik at de ikke kunne vaskes sammen, så måtte vi hatt ganske mange skift, og kanskje vasket flere, halvfulle maskiner.

Jeg ser ikke for meg at Hiawata hadde brukt uniformstøyet utenfor skolen, så det ville komme i tillegg til alt annet tøy han allerede trenger. Vi bruker ikke mye penger på barnetøy, kjøper mye brukt og på salg, men liker å finne ting som er litt anderledes. Som svoren individualist og estetiker gjør det meg vondt at barn ikke skal få utrykke hvem de er gjennom tøy, og at man ikke heller skal jobbe mot å akseptere dette.

Miley skrev:

Jeg kunne tenkt meg å sett statestikk på hvor ofte det er klærne ungene blir mobbet for i motsetning til alt annet, som overvekt, undervekt, hår, tenner, briller, foreldre, bil, økonomi, matpakke, bare fordi osv.

Ja, ikke sant.

Jeg har jo vært mobbet selv og kan ikke huske at klærne var noe de mobbet spesielt for. Sannsynligvis fordi jeg hadde helt normale klær som hverken var veldig dyre eller veldig billige. I forhold til ungdommer er det jo gjerne sånn at klær symboliserer tilhørighet, så da kan det jo bli like feil dersom man kler seg i samme klær som en gruppe som har høyere status enn det du har selv. Husker jo selv at det var helt krise en gang jeg kom i samme sko som mobbet meg, selv om det ikke var min intensjon å kopiere henne. Det er til og med godt mulig at jeg kjøpte dem først. Det handlet jo så klart egentlig ikke om skoene i det hele tatt.

Når jeg var ferdig med ungdomsskolen valgte jeg å kle meg i en mer frika stil. Men da hadde jeg også funnet mine venner og et miljø der jeg trivdes der andre hadde samme stil. Da gjorde det liksom ikke noe at noen ropte jævla hippier, for man var ikke alene.

Det som gjør vondt er jo når de klarer å få deg til å føle deg dummere enn du er og mindre verdt fordi de manipulerer omgivelsene. Når man får beskjed om at din oppfattelse av virkeligheten er helt feil og blir flirt av. Eller når noen hvisker i øret ditt at de hater deg. Når du ikke føler deg fri til å gå dit du vil i skolegården og ingen vil sove i telt sammen med deg på skoletur. En bukse eller en genser vil aldri være en del av deg, selv om klær kan være en del av en identitet. Det som svir er når du får beskjed om at du som person ikke er verdt noe og dine følelser er uviktige.

Min oppfattelse av politikere er at mange liker enkle løsninger som gjør at de føler at de gjør noe med problemene. Dermed lager de regler for uniformer, skriver under på manifest mot mobbing og arrangerer kampanjer. Her i kommunen jeg bor i har de masse sånt, samtidig som mobbeofrene på den kommunale ungdomsskolen flykter til en privat skole.

Jeg synes det blir alt for enkelt å tenke på uniform eller ikke som middel for bekjempelse av mobbing. Jeg tror heller ikke man finner statistikker som udiskutabelt kan begrunne hverken det ene eller andre i den sammenheng. Mekanismer som utløser mobbing handler om helt andre ting. Samtidig har ikke klær en helt ubetydelig rolle. I alle fall mener veldig mange foreldre det når de uten at de egentlig har råd kjøper spinndyre klær til barna sine "for at de ikke skal bli mobbet". Da bekrefter man på en måte at uniformering, om enn av uformell art forebygger mobbing.

Så har man også en faktor som går på om man ønsker å ha felles symboler i en gruppe og utnytte det potensialet som ligger i det. En gruppes enhet kan understrekes med noenlunde like klær. Noe skiller oss fra de andre. Er dette en verdi som er viktig å understreke for gruppa eller er det viktigere å vise et synlig mangfold? Jeg tenker at idealet om mangfold virker mest forlokkende på meg, men er usikker på hvor langt jeg ville holdt det idealet opp om det i praksis blir veldig sterk uformell uniformering.

I en del store byer i Europa er det stadig større fokus på felles symboler innenfor ulike folkegrupper. Idealer om integrering har mange steder slått feil og i subkulturer blir det å symbolisere gruppeidentitet ved klesbruk så sterk at det knyttes til identitet. Enkelte familier kan oppleve dette presset som svært sterkt.
I famlier som aldri for eksempel har brukt tradisjonelle drakter blir gruppepresset med tanke på bruke tradisjonell drakt sterkt. Det viser seg også at gruppekleskoder for nasjonalitetsgrupper i ghettoer er sterkere enn de noen gang har vært i landet der kulturen har sitt opphav. Logisk i grunnen fordi man i hjemlandet ikke har behov for å markere identitet på samme måte.
I skoler i slike områder blir de ulike subkulturers symboler sterke hvis barn går med sin gruppes identitetsmarkører på skolen. Ved uniform tar man derfor et aktivt valg og sier at vi på skolen skal uniformeres som en enhet og ikke som subkulturer som markerer seg i forhold til hverandre.
Slike utslag har vi ikke i Norge i særlig grad, men uformell uniformering finnes i massevis og om slik uniformering får sterk symboleffekten og virker inn på en gruppes, klasses eller skoles samhold kan det gjøre noe med miljøet å bestemme at man på skolen går i like klær.

Som sagt så tror jeg ikke man er helt der og jeg vet heller ikke om det er en riktig måte å angripe alt på, men jeg vil ikke undervurdere klærs symbolfunksjon og klærs betydning for identitet.

Altså, hvis foreldre og barn er opptatt av å vise omverdenen at de har råd til å kjøpe dyrt, så finner de måter å demonstrere det på selv om ungene skal ha uniform på skolen. Jeg tror som flere, at mobbing er et symptom på noe som er fryktelig feil i miljøet, uavhengig av krav om Canada Goose (som vel nå har mistet noe av glansen) eller liknende.

Jeg kan ikke fri meg for å mene at dette med mobbing handler mye om foreldreskapte holdninger om hvordan vi behandler hverandre. Hvordan vi SKAL og BØR behandle og snakke om medelever, kollegaer, naboer og tilfeldige folk vi ser på TV. At alle går i jeans og collegegenser kommer ikke til å forandre det... "Ja" til å flytte mobberne, ikke mobbeofferet!

Guava; grunnen til at mobbing blir dratt frem i denne tråden er fordi det er grunnen politikerne i Drammen har gitt som bakgrunn for sitt forslag.

The findings indicate that student uniforms have no direct effect on substance use, behavioral problems, or attendance. A negative effect of uniforms on student academic achievement was found.

Fra en studie fra 1998.

Guava skrev:

Som sagt så tror jeg ikke man er helt der og jeg vet heller ikke om det er en riktig måte å angripe alt på, men jeg vil ikke undervurdere klærs symbolfunksjon og klærs betydning for identitet.

Men da må man ha som forutsetning at de fleste skoleungdommer kler seg svært forskjellig om man skal se nyttet av skoleuniform. Etter å hatt barn på skolen i noen år så har jeg sett (altså er jeg åpen for at jeg tar feil) at de fleste handler i samme butikker og noenlunde samme klær. Dagens barn er allerede uniformert etter en slags standard de har laget selv. Likevel mobbes det over en lav sko. Om det er CG de går med eller en skoleuniformsjakke må da gå for det samme? Det eneste man kan se på da er prisen, men hva vil den eventuelle uniformen koste og blir den mulig å kjøpe i forskjellige butikker slik at prisforskjellene vil synes likevel?

Tallulah skrev:

Guava; grunnen til at mobbing blir dratt frem i denne tråden er fordi det er grunnen politikerne i Drammen har gitt som bakgrunn for sitt forslag.


Fra en studie fra 1998.

Det er jeg klar over og studier kan finnes i hopetall på det feltet og de fleste kommer fram til at det ikke kan konkluderes noen veier med tanke på mobbing.

Jeg prøver å tenke litt rundt andre forhold som kan bety noe med tanke på felles bekledning eller ei.

Miley skrev:

Men da må man ha som forutsetning at de fleste skoleungdommer kler seg svært forskjellig om man skal se nyttet av skoleuniform. Etter å hatt barn på skolen i noen år så har jeg sett (altså er jeg åpen for at jeg tar feil) at de fleste handler i samme butikker og noenlunde samme klær. Dagens barn er allerede uniformert etter en slags standard de har laget selv. Likevel mobbes det over en lav sko. Om det er CG de går med eller en skoleuniformsjakke må da gå for det samme? Det eneste man kan se på da er prisen, men hva vil den eventuelle uniformen koste og blir den mulig å kjøpe i forskjellige butikker slik at prisforskjellene vil synes likevel?

Helt enig i alt dette, men det du skriver her er heller ikke poenget mitt.

Ok, jeg forsto det slik at du mente at skoleuniform kunne være med å utligne forskjellene fra de forskjellige subkulturene, men da tok jeg feil. Beklager.

Guava skrev:

Det er jeg klar over og studier kan finnes i hopetall på det feltet og de fleste kommer fram til at det ikke kan konkluderes noen veier med tanke på mobbing.

Nei, det finnes faktisk ikke studier i hopetall. Jeg forstår for øvrig hva du vil frem til, men jeg er fremdeles ikke enig med deg i at uniform er et godt virkemiddel.

Polyanna skrev:

Så enkle sammenhenger klarer du ikke å sette opp. Mobbing handler ikke om klær eller fedme, men om (mangel på) godt miljø, aksept for andre, inkludering, gode verdier, barn som blir sett og anerkjent, tydelige voksne som er gode rollemodeller..... Tusen ting.

Enig!

Skolen hvor mine barn går kommer alltid godt ut i nasjonale tester for skolemiljø. Av de beste i landet faktisk. Det har vært skrevet om skolen i aviser, og vært innslag om dem på Supernytt blant annet, og de har vunnet Benjaminprisen på grunn av dette (dvs arbeid mot rasisme, som igjen har ført til bedre skolemiljø generelt). Det har ikke med klær å gjøre i det hele tatt.

Skolen har hatt et enormt fokus på det med sosialt miljø. De har deltatt i diverse program mot mobbing, har satt inn en del konkrete tiltak som inngår i disse programmene, som har vist seg å ha god effekt. Det sosiale miljøet er alltid et tema på alle foreldremøter, og de har jevnlige samtaler med elevene. Det hjelper nok at befolkningen i skolekretsen er veldig sammensatt, med barn fra alle sosiale lag og med bakgrunn i mange ulike nasjonaliteter. Jeg har inntrykk av at det med merkepress er et større problem på skoler i områder med mer ensartet befolkning, der flesteparten er velstående (tantebarna mine går på en slik skole, og bor i et slikt område, og er mye mer opptatt enn mine barn av at klær o.l. skal være "ekte"). Her er det ikke nok barn som får dyre merkeklær til at det klarer å etablere seg et så veldig massivt press.

Men det betyr ikke at det ikke finnes mobbing på skolen. Selvsagt mobbes det der også, og jeg har selv merket at det har vært en del episoder på trinnet til eldste, med utestenging og klikker blant jentene. Men det jobbes med det kontinuerlig, og elevene oppfordres hele tiden til å ta alle problemer opp med voksne. Noe av det første elevene (og foreldrene) lærer når de begynner på skolen er at på denne skolen er det ikke noe som heter "sladring". Elevene har en plikt til å si fra til voksne dersom de vet at noen blir mobbet, eller dersom de blir utsatt for mobbing selv. Elevene har fått en garanti for at lærerne ikke skal fortelle hvem som har sagt fra, dersom noen varsler om mobbing. Og ved ubehagelige hendelser eller konflikter er regelen at alle de involverte skal få fortelle sin versjon til en voksen, helt til alle har fått si alt de har på hjertet, og ingen føler at de har noe usagt. Og alle tilfeller tas på alvor. Holdningen om at elvene skal ordne opp selv ved konflikter er totalt fraværende.

Hva som virker og ikke skal jeg ikke uttale meg skråsikkert om, men jeg tror ikke det er tilfeldig at skolen er blant de beste i landet når det gjelder sosialt miljø, og har vært det i flere år.

Tallulah skrev:

Nei, det finnes faktisk ikke studier i hopetall. Jeg forstår for øvrig hva du vil frem til, men jeg er fremdeles ikke enig med deg i at uniform er et godt virkemiddel.

Skoleuniformer og funksjon er studert og belyst i veldig mange vinkler i vitenskapelige artikler og gjennom studier. Man finner lett de svarene man vil ha. Veldig mange er sterkt farget av sosiologiske forhold lokalt og kan ikke overføres på norske forhold.
Skal man bruke studier som er gjort må begrunnelsen for at nettopp "denne" studien bli brukt være sterk.

Jeg har forresten ikke sagt at uniform er et godt virkemiddel.

:digresjon:

Lurer på hvordan en del ungdom opplever det å gå fra vgs. til å bli student. Å bevege seg fra en sfære der du betyr noe ut fra riktige klær, popularitet, et.c, til å havne i et miljø der det du presterer/bidrar med i mye større grad definerer deg. For det er gjerne veldig lukket og trygt i disse skolemiljøene. Interne forhold, regler, definisjoner, som bare gjelder for akkurat den institusjonen. Litt som i fengsler, slik de er beskrevet på tv. Så møter de en verden der ingen bryr seg hvem som er kjæreste med hvem, der det å være for pen/'sexy' (opphengt i dette) kan bli oppfattet som 'dum', og der du ikke når fram om du ikke viser til resultater. (Den usedvanlig deilige biten med å bli voksen for oss som ikke var 'der').

Og de forstår det jo ikke. Jeg har av og til hatt lyst til å snakket til en gjeng 15-åringer, og virkelig knust det absurde verdensbildet og verdisynet som en del av dem har. At de de bare har noen få år på seg i denne bobla, og så svisj - bortevekk.
Det er ikke en bærekraftig utvikling. Det holder ikke å være stolt av mamma og pappa (og det de er villig til å bruke på deg) i det lange løp. Det gjør deg ikke mer verdifull. Det er mye viktigere å få til noe selv, og rett og slett være en grei person.

Men de hadde vel bare ledd seg ihjel, så jeg får sørge for å indoktrinere mine egne.

:digresjon:

Ja, jeg er med på den tanken Dronningen, når det gjelder de som er "innenfor". For meg, som var litt outsider, var det lykken på jord å bli student.

Men når det er sagt så opplevde jeg ekstremt lite merkepress/gruppepress på videregående. Det var først og fermst på ungdomsskolen at dette var et problem. Muligens på grunn av noen "raddiser" med sterk personlighet i klassa på videregående, som høyt og tydelig tok avstand fra det meste. Det med popularitet var heller ikke like aktuelt på videregående som på ungdomsskolen, på langt nær, siden de "populære" og de etablerte klikkene fra ungdomsskolen ble i stor grad splittet og blandet med tilsvarende fra andre skoler, som hadde helt andre koder igjen, så videregående var mer som en litt gradvis overgang fra ungdomsskolen til universitetet.

Jeg var heller ikke av de kule/pene/fyll inn hva som måtte passe. Det var heller ikke et veldig merkepress, men det var ganske definerte rammer på vgs. Alle tilpasset seg bare sine roller på en måte. Så jeg husker også det å bli student som befriende. For meg ble det litt uttesting egentlig rundt hvem jeg skulle/kunne/ville være. F.eks. kunne jeg ikke pynte meg noe på vgs, for da ville jeg jo 'trodd jeg var noe', så det var alltid litt neddempet. Ikke skille seg ut. Mens som student - og voksen - så kan jeg være akkurat den jeg vil. Det liker jeg. 🙂

Dronningen skrev:

:digresjon:

Lurer på hvordan en del ungdom opplever det å gå fra vgs. til å bli student. Å bevege seg fra en sfære der du betyr noe ut fra riktige klær, popularitet, et.c, til å havne i et miljø der det du presterer/bidrar med i mye større grad definerer deg. For det er gjerne veldig lukket og trygt i disse skolemiljøene. Interne forhold, regler, definisjoner, som bare gjelder for akkurat den institusjonen. Litt som i fengsler, slik de er beskrevet på tv. Så møter de en verden der ingen bryr seg hvem som er kjæreste med hvem, der det å være for pen/'sexy' (opphengt i dette) kan bli oppfattet som 'dum', og der du ikke når fram om du ikke viser til resultater. (Den usedvanlig deilige biten med å bli voksen for oss som ikke var 'der').

Og de forstår det jo ikke. Jeg har av og til hatt lyst til å snakket til en gjeng 15-åringer, og virkelig knust det absurde verdensbildet og verdisynet som en del av dem har. At de de bare har noen få år på seg i denne bobla, og så svisj - bortevekk.
Det er ikke en bærekraftig utvikling. Det holder ikke å være stolt av mamma og pappa (og det de er villig til å bruke på deg) i det lange løp. Det gjør deg ikke mer verdifull. Det er mye viktigere å få til noe selv, og rett og slett være en grei person.

Men de hadde vel bare ledd seg ihjel, så jeg får sørge for å indoktrinere mine egne.

:digresjon:

Jeg jobber rett ved BI. Det gjelder ikke der, det er det høy faktor av å vise seg og pappas lommebok frem.