Slik blir barnet ditt en skolevinner

Hattifnatten skrev:

Fin liste, men jeg tenker også at det er viktig å understreke veldig at foreldre som ikke var skolevennene selv definitivt kan gjøre mye for at barna skal bli skolevinnere.

Rektor på min gamle ungdomsskole klarte å lire av seg på et storforeldremøte at det i følge undersøkelser og statistikk var lite håp for barn av foreldre uten utdannelse.

Ja… Well done.

Jeg glemte å si at her var det check på alt untatt en. For Mazungen har fått med seg at jeg er kritisk til en del ting. Som å legge obligatorisk skole til kvelden på Halloween.

Eller har korrigert direkte feil i lærebøker. Jeg synes ikke det er galt at barn ikke absolutt godtar alle autoriteter, også når de tar feil. Mazungen er så regelbundet at hun trenger å vite at det er noe som heter skjønn. Jeg mistenker at hun har arvet mine dysleksiproblemer, da hennes problemer er lik mine. Men hun er jo ikke under middels på nivå og får da ikke hjelp. Heldigvis finnes det private ressurser, men bare å bruke det er jo å kritisere skolen.

Heiko skrev:

Det finnes nesten ikke grenser for hva en del foreldre trenger av opplysning på lave nivåer. Man blir ikke en god foreldre ut av det blå. Det er ikke alle ting som man forstår helt av seg selv fordi man har ansvar for å oppdra et barn eller tre. Det å oppnå de foreldreferdighetene man trenger for å gi et barn en trygg og god oppvekst forutsetter at man har et eller annet sted har lært dette, først da blir det common sense, og en del mennesker har aldri opplevd god omsorg eller at noen har forklart dem hva som forventet at de skal følge opp rundt barna sine.

Jepp.

Jeg er enig i at dette er gode og klare råd. Bare det å motivere barna for å gjøre lekser før de kan dra på trening og det å snakke positivt om skole og lærere er det mange som bommer på. Kanskje særlig de som har slitt i skolen selv?

Og selvfølgelig må skolen gjøre sin del av jobben, men foreldrene har også en veldig viktig oppgave.

Jeg tror de foreldrene som ikke har skjønt dette er de samme foreldrene som lar ungene svi av 100.000 kr på iPad-spill

Åh lån meg en prikk til Heiko a : prittyplease:

Grei liste, men jeg må innrømme at jeg likevel er komfortabel med å ha tatt poden ut av skolen utenom ferien. Vi dro med oss kopier fra bøkene hans, fulgte ukeplanen, og han gjorde lekser hver dag. Jeg tror ikke det ga ham inntrykk av at skolen er uviktig.

noen skrev:

Jepp.

Jeg er enig i at dette er gode og klare råd. Bare det å motivere barna for å gjøre lekser før de kan dra på trening og det å snakke positivt om skole og lærere er det mange som bommer på. Kanskje særlig de som har slitt i skolen selv?

.

Jeg har fått kritikk fra skolen på at jeg har sagt nei til fritidsaktivitet når leksene skar seg.

Jeg synes det var trist lesing. Det legges vekt på at å gjennomføre lekser = skolevinner.

Hva skal foreldre gjøre, når de følger alle punktene, men fortsatt har barn som sliter stort med å gjøre lekser. Ikke pga dysleksi eller manglende kunnskap, men ukonsentrert? Han kan bruke 1 time på leksehjelp uten å gjøre noe. Klarer ikke å jobbe selvstendig i det hele tatt. Hjemme må han settes i gang, og holdes i gang. Kan bruke 2 timer på å skrive 1 side stavskrift.

Vi er altså tapere. Selv om vi følger boka på stort sett alt. Det er ingen fasit irl.

Jeg reagerte på den kategoriske overskriften "skolevinner."

Lista er fin, grei, opplest og vedtatt den, ikke noe galt med den, og jeg er enig i alle punktene.

Jeg kjenner en familie som følger disse punktene til fulle - der er det oppmuntring, lekstehjelp hver ettermiddag ved skrivepulten, ikke fri utover skoleferiene og daglig oppmuntring om at skole er en fin ting og viktige greier.

Like fullt er ikke barnet noen skolevinner. Barnet sliter - sliter med konsentrasjonen, sliter med å lære, sliter med å finne gleden i skolehverdagen.

Foreldrene gjør alt rett, skolen er det ikke noe å utsette på, fin skole, flotte lærere, god oppfølging på alle kanter - like fullt sliter barnet voldsomt.

For disse foreldrene sin skyld, likte jeg ikke påstanden "slik blir barnet ditt en skolevinner," hadde det vært meg og min unge det var snakk om, hadde jeg følt det som et spark mens jeg lå nede. Rub it in, rub it in.

Men for all del - lista er grei, og ja, noen foreldre trenger slikt inn med teskje. Kan hende overskriften burde vært litt mindre kategorisk uansett.

Maz skrev:

Synes listen var full av selvsagtheter og overflatisk.

Det de ikke nevner er de barna som har utfordringer. Hva gjør man når skolen ikke tar tak, men barnet sliter på et eller flere områder.

Her er det virkelig foreldre utgjør forskjellen.

Jepp, og det er veldig dumt. Et barn med utfordringer at et eller annet slag er prisgitt oppegående foreldre og/eller en skole med brukbar økonomi eller som vet å prioritere riktig. De fleste skoler "tar vel tak" men ikke alltid tidsnok og ikke alltid de rette takene (enten pga, penger eller pga. manglende kunnskaper.)

Blondie skrev:

Enig med Maz. Dette er punkter alle skoleforeldre burde ha i ryggmargen. Dessuten irriterer tittelen meg.

Ja, den var teit, og "tommel opp-" tegnet i overskriften var også litt ironisk. Jeg tolker det som om det handler om at barnet får utnyttet potensialet sitt, ikke om at man er mislykket om man ikke får seks i alle fag.

lucifine skrev:

Dette tenkte jeg også. Ble overrasket over innholdet i artikkelen jeg, er helt vanlige ting som ramses opp her?

På FP, kanskje...

Mrs. S skrev:

Jeg synes det var trist lesing. Det legges vekt på at å gjennomføre lekser = skolevinner.

Hva skal foreldre gjøre, når de følger alle punktene, men fortsatt har barn som sliter stort med å gjøre lekser. Ikke pga dysleksi eller manglende kunnskap, men ukonsentrert? Han kan bruke 1 time på leksehjelp uten å gjøre noe. Klarer ikke å jobbe selvstendig i det hele tatt. Hjemme må han settes i gang, og holdes i gang. Kan bruke 2 timer på å skrive 1 side stavskrift.

Vi er altså tapere. Selv om vi følger boka på stort sett alt. Det er ingen fasit irl.

I artikkelen står det også at man må avtale riktig leksemengde med lærer. Har man gjort den avtalte mengden, selv om den kanskje er mindre eller lettere enn de andres lekser, trenger man da absolutt ikke føle seg som en taper.

Inagh skrev:

Kan hende overskriften burde vært litt mindre kategorisk uansett.

Det gjelder vel stort sett alle overskriftene i Dagbladet, og er en av grunnene til at jeg aldri kjøper avisen.

Du er inne på noe vesentlig der, noen.

Tangerine skrev:

Ja, tittelen irriterte meg også. Hvorfor skal man være en vinner? Det burde holde at man får ut sitt beste.

Og det summerte vel opp den norske grunntanken om at i Norge skal man ikke dyrke frem vinnere når det kommer til teorietiske fag eller kunnskap. Og så ser vi samtidig at i andre land, hvor "skolevinnere" får lov til å være nettopp det og dermed stimuleres på sitt nivå, seiler forbi Norge i både nivå på læring og antall unge som fullfører høyere utdannelse

Billa skrev:

Og det summerte vel opp den norske grunntanken om at i Norge skal man ikke dyrke frem vinnere når det kommer til teorietiske fag eller kunnskap. Og så ser vi samtidig at i andre land, hvor "skolevinnere" får lov til å være nettopp det og dermed stimuleres på sitt nivå, seiler forbi Norge i både nivå på læring og antall unge som fullfører høyere utdannelse

Jeg tror absolutt den tanken er i ferd med å endre seg i Norge, altså. Det er iallfall mitt inntrykk etter en god del år i skolen. Ungdsomsskoleelever som tar fag på vg. nivå, intensivklasser, osv. Kanskje ikke så vanlig å differensiere på barneskolen (utenom på ukeplan og slikt) og slik ønsker iallfall jeg at det skal være fremdeles. Gi gjerne barna mer utfordrende oppgaver, (jeg blir ganske over FP-ere som forteller at mattelæreren nekter å gi barna vanskeligere oppgaver, altså) men ikke begynn med svake og sterke klasser i så ung alder. De modnes så ulikt, og jeg tror det kan føre til at noen som bare trenger litt mer tid, får et "svak-elev" tidlig i forløpet som det kan være for lett å leve opp til.

Mrs. S skrev:

Jeg synes det var trist lesing. Det legges vekt på at å gjennomføre lekser = skolevinner.

Hva skal foreldre gjøre, når de følger alle punktene, men fortsatt har barn som sliter stort med å gjøre lekser. Ikke pga dysleksi eller manglende kunnskap, men ukonsentrert? Han kan bruke 1 time på leksehjelp uten å gjøre noe. Klarer ikke å jobbe selvstendig i det hele tatt. Hjemme må han settes i gang, og holdes i gang. Kan bruke 2 timer på å skrive 1 side stavskrift.

Vi er altså tapere. Selv om vi følger boka på stort sett alt. Det er ingen fasit irl.

Det sier seg vel selv, at lekser er avgjørende i løpet av en lang skolegang. Det er det at dere følger opp leksene, og at han faktisk får gjort dem, som er det viktigste. Og at dere som foreldre ikke gir opp, men holder ut og holder hånd over prosessen. Egentlig så høres det ut som om leksehjelp ikke er noe poeng. Lekser er vanskelig og tidkrevende for mange, og jeg vet om en 5-klassing som anklaget mammaen si for å DREPE ham med matematikk når det røynet på under leksene hjemme 😉

Grei liste det, kan vel krysse av på alle punkt.

For storesøster har det alltid vært svært viktig at me foreldre engasjerer oss i skulen. Ho er veldig opptatt av at me går på alle foreldremøter, stiller på alle arrangement og at eg set i FAU. Og ho er oppriktig overraska over foreldre som ikkje bryr seg om det. For skule er jo viktig! At lekser kjem framfor leik derimot er visst ganske uforståeleg, men me er på gli.

MammaHeksa skrev:

Det er skremmende om folk virkelig har behov for opplysning på et såpass lavt nivå. Punktene er jo common sense.

Som tidligere nevnt; slett ingen selvfølge, og det gjør deg ikke nødvendigvis til en dårlig forelder heller. Mange har hatt enorme utfordringer da de selv gikk på skolen og kan ikke nødvendigvis disse tingene. Om påstanden da er at de er dårlige foreldre vil jeg få si meg uenig.

Tangerine skrev:

Ja, tittelen irriterte meg også. Hvorfor skal man være en vinner? Det burde holde at man får ut sitt beste.

Her vil jeg få si "Det Billa sier".

Heiko skrev:

Det finnes nesten ikke grenser for hva en del foreldre trenger av opplysning på lave nivåer. Man blir ikke en god foreldre ut av det blå. Det er ikke alle ting som man forstår helt av seg selv fordi man har ansvar for å oppdra et barn eller tre. Det å oppnå de foreldreferdighetene man trenger for å gi et barn en trygg og god oppvekst forutsetter at man har et eller annet sted har lært dette, først da blir det common sense, og en del mennesker har aldri opplevd god omsorg eller at noen har forklart dem hva som forventet at de skal følge opp rundt barna sine.

Så ja, dette kan komme som en overraskelse på mange.

Mhm.

him skrev:

Jeg synes det var en veldig fin liste. Det at den er enkel synes jeg bare er et pluss. Hvis alle i verden levde etter det store kjærlighetsbudet i bibelen "Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg", så hadde vi hatt en helt annen verden. Og det selv om budet i seg selv er enkelt opp til det banale. 🙂

Maz skrev:

Jeg glemte å si at her var det check på alt untatt en. For Mazungen har fått med seg at jeg er kritisk til en del ting. Som å legge obligatorisk skole til kvelden på Halloween.

Eller har korrigert direkte feil i lærebøker. Jeg synes ikke det er galt at barn ikke absolutt godtar alle autoriteter, også når de tar feil. Mazungen er så regelbundet at hun trenger å vite at det er noe som heter skjønn. Jeg mistenker at hun har arvet mine dysleksiproblemer, da hennes problemer er lik mine. Men hun er jo ikke under middels på nivå og får da ikke hjelp. Heldigvis finnes det private ressurser, men bare å bruke det er jo å kritisere skolen.

Det kommer helt an på hvordan kritikken leveres. En evne til å stille spørsmål ved ting er som regel bra. Hemningsløs skitprat om hvor udugelig skolen og alt som følger med er, ikke fullt så bra.

era skrev:

Åh lån meg en prikk til Heiko a :prittyplease:

Ok, will do. :-)

Billa skrev:

Og det summerte vel opp den norske grunntanken om at i Norge skal man ikke dyrke frem vinnere når det kommer til teorietiske fag eller kunnskap. Og så ser vi samtidig at i andre land, hvor "skolevinnere" får lov til å være nettopp det og dermed stimuleres på sitt nivå, seiler forbi Norge i både nivå på læring og antall unge som fullfører høyere utdannelse

Jaggu.

Jeg ble litt sånn:

Det er jo selvfølgeligheter egentlig, og det finnes ingen så bastante absolutter i denne verden. Å kreve at de skal gjøre lekser før de skal på fritidsaktiviteter for eksempel, det går jo ikke an når fritidsaktiviteten begynner klokka fire. Men at man ikke skal ha mer fritidsaktiviteter enn at det er godt med rom for å få gjort lekser og så enda ha tid til overs, det er åpenbart. Og at man av og til kan la fritidsaktiviteter gå foran lekser/skole er jeg også helt sikker på uten at man dermed undergraver skolens viktighet på noe vis. Det er mye som kommer an på hvor mye, hvor ofte og hvordan man gjør det. (Ja, følte meg litt truffet her fordi jeg har et barn i guttekoret, og der bes hele koret fri fra skolen noen dager i løpet av året). Og sitte ved siden av barna å gjøre lekser? Er det noe man bør altså? Det har jeg i grunnen sluttet med. Jeg ser over, ja. Går gjennom læringsmål med dem, selvfølgelig. Gjør de leksene som skal gjøres med foreldre sammen med dem. Men både de og jeg foretrekker egentlig at de gjør det de kan av leksene rett etter skolen og før jeg kommer hjem.

Enkle og selvsagte tips for oss her hjemme. Det hjelper nok at vi er som FP-ere flest, med en forelder i skoleverket og generelt ressursterke når det kommer til utdanning og kunnskap.

Etter noen skarve uker som lærervikar har jeg erfart at lista dessverre ikke er opplagt for alle foreldre. Det er skremmende å se hvor mange som får null oppfølging hjemmefra, og det er ikke bare de som har foreldre med lav utdanning og lavstatusjobber.

Forøvrig må jeg ta forbehold om at vi foreløpig bare har ett skolebarn. Det eneste han trenger å jobbe med er tempo og konsentrasjon, han er en svamp på kunnskap og interessert i det meste som skolen har å tilby. Mistenker at det det kan bli værre å motivere lenger ned i rekka av barn.

Jada, og vi følger ikke lista kategorisk. Vi har tatt skolegutten ut av skolen for ferie, et i følge oss gjennomtenkt valg som ble fulgt opp med skolearbeid. Og vi sjonglerer innimellom med leksene for å få hverdagen til å gå opp. Men da prøver vi å være i forkant, og tar dobbel norsklekse den dagen matteboka er glemt igjen på skolen.