Politi med hijab?

Bønna - bruken av begrepet familietragedie sier vel ganske mye om at det langt på vei er en aksept for æresdrap blant norske menn også? De mekanismene som er i sving i norske æresdrap er veldig like de klassiske spørru meg.

smilefjes skrev:

De mekanismene som er i sving i norske æresdrap er veldig like de klassiske spørru meg.

Det er nettopp det. Å kalle det "familietragedie" i stedet for "mord" er veldig talende, synes jeg. Det ligger veldig mye i det begrepet om at det var jammen synd at han ble så lei seg at han så seg tvunget til å gjøre noe sånt. (Jeg tror selvsagt ikke det er en generell aksept hos norske menn flest for denslags, men det mente forhåpentligvis ikke du heller?)

Man må se på hva som gjøres og ikke bare på hva som sies høyt og offentlig. Det er helt klart veldig få "etnisk norske", kanskje ingen, som vil si at det er helt OK for en mann å drepe en kone eller ekskjæreste. Eller å slå eller terrorisere henne, for den del. Men det skjer, i veldig stor grad (sammenlignet med andre former for vold eller drap i Norge), og da kan man ikke bare avfeie det med at det er rent private grunner i hvert enkelt tilfelle, og at det "overhodet" ikke henger sammen med kulturelle oppfatninger eller forventninger.

smilefjes skrev:

Bønna - bruken av begrepet familietragedie sier vel ganske mye om at det langt på vei er en aksept for æresdrap blant norske menn også? De mekanismene som er i sving i norske æresdrap er veldig like de klassiske spørru meg.

Jeg er ikke enig i det. Det er en skikkelig undervurdering av den norske mannen.
Men kan ha den samme begrunnelsen, at kona ikke gjør som man vil; men det finnes ingen kulturell del som forsvarer det. Tror jeg hvertfall.

bønna skrev:

Det er en skikkelig undervurdering av den norske mannen.

Så å undervurdere norske menn er totalt uakseptabelt, men å undervurdere og generalisere muslimske menn og kvinner er helt ok? :forvirret:

Like forvirret som glitter.

Inagh skrev:

Like forvirret som glitter.

Det er jo menginger vi diskuterer?
Jeg mener at Smilefjes undervurderer den norske mannen.
Du og Glitter mener at jeg undervurderer og generaliserer om muslimer.
Greit nok.

bønna skrev:

Jeg mener at Smilefjes undervurderer den norske mannen.
Du og Glitter mener at jeg undervurderer og generaliserer om muslimer.

Men igjen blir da spørsmålet - er det greit å undervurdere menn generelt?

Og for å flisespikke litt, selv om dette muligens er feil sted. Det finnes norske muslimer. Altså, blonde, blåøyde muslimske menn fra Telemark og de indre skoger.

Inagh skrev:

Men igjen blir da spørsmålet - er det greit å undervurdere menn generelt?

Og for å flisespikke litt, selv om dette muligens er feil sted. Det finnes norske muslimer. Altså, blonde, blåøyde muslimske menn fra Telemark og de indre skoger.

Jeg synes man må se på det sak for sak.
Jeg skjønner egentlig ikke hvor du vil hen..

Til det siste:
Ja, selvfølgelig. Jeg utrykker meg enkelt og tabloid, bær over med meg 😉

Skilpadda skrev:

Det er nettopp det. Å kalle det "familietragedie" i stedet for "mord" er veldig talende, synes jeg. Det ligger veldig mye i det begrepet om at det var jammen synd at han ble så lei seg at han så seg tvunget til å gjøre noe sånt. (Jeg tror selvsagt ikke det er en generell aksept hos norske menn flest for denslags, men det mente forhåpentligvis ikke du heller?)

Ja, jo... jeg kan jo se det. Den argumentasjonen der er jo litt tvilsom, ja.
I den grad den brukes. Kanskje jeg har for høye tanker om den norske mannen, jeg tror at den jevne norske mann ville kvie seg for å omtale et konedrap på den måten.

bønna skrev:

Ja, jo... jeg kan jo se det. Den argumentasjonen der er jo litt tvilsom, ja.
I den grad den brukes.

Selvsagt bare i den grad den brukes, ja. Og selv om det heldigvis har blitt en del diskusjon omkring bruken av ordet, så brukes det absolutt fremdeles.

Ett av de første treffene jeg fant på Google var fra Adresseavisen januar i år; "Sju drept i familietragedie i Los Angeles". Det var en mann som hadde drept sin kone og fem barn, og deretter tatt livet av seg selv. Hvorfor man ikke kaller det "massemord" eller noe sånt i stedet, kan man jo lure på - dessuten var det bare seks som ble drept; den sjuende tok livet av seg selv. Sånn som overskriften er formulert, skulle man tro det var noe helt utenfor mannens styring som drepte både ham og resten av familien.

Jo, men æresbegrepet er ofte ikke inne i bildet, ikke slik vi kjenner det fra såkalte æresdrapsaker, der kvinnen må drepes fordi hun har vanæret familien, og drap er eneste utvei for å gjennopprette den, gjerne flere familiemedlemmer i samråd har bestemt og utfører dette, også med passive medvitere.
I disse familietragediene finner man ofte at mannen selv tar/prøver å ta selvmord etterpå, og er utløst av psykisk sykdom, finanskrise, tap av kontroll og selvfølgelig alle psykopatene, som også finnes blant muslimer, og som sikkert også kan dekke seg bak ulike forklaringer på hvorfor kona måtte drepes.

De aller fleste muslimer er vel like stolte over de som begår æresdrap som de aller fleste norske menn er over de som slår ihjel kona over skilsmissebegjæringen tror jeg.
De fleste muslimer begår ikke og støtter ikke æresdrap, akkurat som nordmenn ikke støtter partnerdrap. Men blant mange nordmenn er det naturlig å omtale mord på kona som en tragedie som "har skjedd" istedenfor en bevisst gjerning denne mannen har valgt å gjøre.
Denne oppfatningen er ikke så uvanlig blant kvinner i Norge heller forøvrig, det er ikke bare menn.

Dermed fører vi noe av ansvaret over på offeret når en norsk mann dreper kona si når hun vil skilles fordi hun skal ha ansvar ved at hun startet med å ville skille seg.

Vi sympatiserer altså i en viss grad med den forlatte mannen.

På samme måte er det sikkert for en del muslimer som ser æresdrap begås. De synes det er helt på trynet men de ser vel kanskje noe av den samme "hun brakte det over seg selv" som det vi gjør her.

Jeg håper det skal kunne gå an å få slutt på både æresdrap og partnerdrap.

Og mens jeg skriver det så kommer jeg til å tenke på at det faktisk er lenge siden sist jeg så noe om æresdrap i avisene nå - i motsetning til partnerdrapene. Har det skjedd noe som gjør at det ikke begås æresdrap mer eller er det bare ikke interessant for nyhetene mer?

Når jeg ser denne debatten så får jeg et lite inntrykk av at det er mulig en hijabbærende kvinne vil bli en smule sur over retningen diskusjonen rundt plagget hennes har tatt.

bønna skrev:

Jeg synes man må se på det sak for sak.
Jeg skjønner egentlig ikke hvor du vil hen..

Ja, man må se det sak for sak, og dermed blir det feil i mine øyne å generalisere med at "alle muslimske menn undertrykker kona si."

Uttalt på generelt grunnlag til alle, og ikke en direkte du generaliserer, forstå meg rett.

Og ellers tror jeg som Smilefjes er inne på, at jeg hadde blitt noe grinete over hvilken retning debatten har tatt om jeg nå var muslimsk hijabbærende kvinne.

Lykken skrev:

Jo, men æresbegrepet er ofte ikke inne i bildet, ikke slik vi kjenner det fra såkalte æresdrapsaker, der kvinnen må drepes fordi hun har vanæret familien, og drap er eneste utvei for å gjennopprette den, gjerne flere familiemedlemmer i samråd har bestemt og utfører dette, også med passive medvitere.

Når norske menn dreper konene sine så er det ofte med nøyaktig samme grunn. Hun har vanæret han, stilt ham i et dårlig lys, tatt fra ham kontroll etc. Forskjellen er at norsk offentlighet omtaler det ikke som æresdrap. Selv om mannen kanskje ikke har konferert med mange om hva han skal gjøre har han ofte fortalt om det, mange har visst at han truer/banker/plager kona uten at de gjør noe for å forhindre det.
På samme måte putter offentligheten ett hvert mord på muslimske koner i æresdrap-baggen, uten å se etter hvilke mekanismer som har utløst det hele.

glitterchick skrev:

Når norske menn dreper konene sine så er det ofte med nøyaktig samme grunn. Hun har vanæret han, stilt ham i et dårlig lys, tatt fra ham kontroll etc. Forskjellen er at norsk offentlighet omtaler det ikke som æresdrap. Selv om mannen kanskje ikke har konferert med mange om hva han skal gjøre har han ofte fortalt om det, mange har visst at han truer/banker/plager kona uten at de gjør noe for å forhindre det.
På samme måte putter offentligheten ett hvert mord på muslimske koner i æresdrap-baggen, uten å se etter hvilke mekanismer som har utløst det hele.

Dette er jeg sterkt uenig i.
Jeg har absolutt inntrykk av at det er interesse for å finne ut hva som ligger bak et drap på en muslimsk kvinne på samme måte som en norsk.

Jamfør saken om drapene på Kalbakken hvor det kom meget godt frem at drapsmannen var svært syk og at dette ikke hadde noe med æresdrap å gjøre.

glitterchick skrev:

Når norske menn dreper konene sine så er det ofte med nøyaktig samme grunn. Hun har vanæret han, stilt ham i et dårlig lys, tatt fra ham kontroll etc. Forskjellen er at norsk offentlighet omtaler det ikke som æresdrap. Selv om mannen kanskje ikke har konferert med mange om hva han skal gjøre har han ofte fortalt om det, mange har visst at han truer/banker/plager kona uten at de gjør noe for å forhindre det.
På samme måte putter offentligheten ett hvert mord på muslimske koner i æresdrap-baggen, uten å se etter hvilke mekanismer som har utløst det hele.

Det inntrykket har ikke jeg, ikke vanæret ham. Men tap av kontroll over partneren, økonomisk situasjon ute av kontroll, store jobbproblemer, og ofte kommer det som en sjokk på familie og omgangskrets. Ihvertfall der det omtales som familietragedier.

smilefjes skrev:

Men blant mange nordmenn er det naturlig å omtale mord på kona som en tragedie som "har skjedd" istedenfor en bevisst gjerning denne mannen har valgt å gjøre.
Denne oppfatningen er ikke så uvanlig blant kvinner i Norge heller forøvrig, det er ikke bare menn.

Dermed fører vi noe av ansvaret over på offeret når en norsk mann dreper kona si når hun vil skilles fordi hun skal ha ansvar ved at hun startet med å ville skille seg.

Vi sympatiserer altså i en viss grad med den forlatte mannen.

Gjør vi virkelig det? Jeg er uenig, dvs jeg tror ikke det er så utbredt.
Men jeg skal starte å se nøyere etter.

bønna skrev:

Gjør vi virkelig det? Jeg er uenig, dvs jeg tror ikke det er så utbredt.
Men jeg skal starte å se nøyere etter.

Jepp.
Og de journalistene som bruker begrepet familietragedie får gjerne en mail av meg med hva jeg mener om ordvalget deres.

En tragedie er noe som skjer.
Drap er noe noen velger helt fritt å gjøre.

smilefjes skrev:

Jamfør saken om drapene på Kalbakken hvor det kom meget godt frem at drapsmannen var svært syk og at dette ikke hadde noe med æresdrap å gjøre.

Vel, det har jo vært demonstrert ganske tydelig i denne tråden at ikke alle har fått med seg distinksjonen. Og jeg er redd vårt tilfelle ikke er enestående.

Ben "Visit dagbladet.no/debatt/ for glorious enlightenment" Murphy