Bør lærere tåle å bli spyttet på?

Selvfølgelig skal man ikke akseptere slikt. På samme måte som at vi i omsorgsyrket ikke skal akseptere feks å bli klødd på. Man setter grenser, men det skjer likevel.

apan skrev:

Tja, hvor det kommer fra? Usikker på hvor du vil hen? (om jeg har gjort meg fortjent til det liksom?)

.

Klart vi har gjort oss fortjent til det. Ingen røyk uten ild, osv.

rine skrev:

Klart vi har gjort oss fortjent til det. Ingen røyk uten ild, osv.

Nei, det var det jeg tenkte. Jeg tror jeg ser ganske horete ut for tiden, med stor mage, mammabukser jeg har fått her inne og et utvalg dølle gensere av den lange typen.

Jeg er litt mer usikker på om jeg virkelig hadde gjort meg fortjent til det den gangen jeg ble kalt homoku.

Og så lurer jeg på om det er et vanlig skjellsord, eller om dette bør slettes ganske kjapt?

da tror jeg at jeg hadde hatt problemer med å holde meg alvorlig.

Homoku *noterer*.

glitterchick skrev:

da tror jeg at jeg hadde hatt problemer med å holde meg alvorlig.

Jeg klarte ikke å holde meg alvorlig, det var det som var så dumt.

Det er ikke alltid like enkelt å være "lettledd" når man er lærer, nei.

rine skrev:

Jeg klarte ikke å holde meg alvorlig, det var det som var så dumt.

Det er ikke alltid like enkelt å være "lettledd" når man er lærer, nei.

:Noterer også nytt skjellsord:

Nei, det er av og til en sann plage å være lettledd (enda et nytt ord!) når man er lærer.

glitterchick skrev:

Det er synd skolen ikke har flere ressurser slik at problembarn kan bli fulgt opp på en skikkelig måte.

Jeg er veldig enig. Det er ikke få ganger jeg har lest og hørt om lærere som er oppgitt over at de ikke får konsentrert seg nok om det de er utdannet til å gjøre; lære bort ting. De er ikke foreldre og oppdragere liksom. Den følelsen forstår jeg godt. Samtidig tenker jeg at for de barna som virkelig har behov for ekstra omsorg og oppdragelse, så er nettopp dette så viktig. Ekstraforelder- og oppdragerrollen. Både i form av barnas behov og egenverd, men også fordi disse barna kan komme til å koste samfunnet utrolig mye senere. Et bidrag i den retningen kan kanskje være å sørge for flere barnevernspedagoger og sosionomer inn i skolen? Og færre elever per lærer.

Når det gjelder fyren det er linket til så synes jeg han kommer med mange viktige innspill, men overskriften er tabloid og dum. Spørsmålet er om han hadde fått like mye oppmerksomhet dersom han ikke hadde brukt store og til dels provoserende ord.

rine skrev:

Jeg er litt mer usikker på om jeg virkelig hadde gjort meg fortjent til det den gangen jeg ble kalt homoku.

Unnskyld, men:

Hehe... homoku!? Fantasifullt.

Nei, det er som sagt viktig å ha noen instanser rundt man kan spille på (ppt etc). Kontaktlærer må jo også være på banen, og samarbeid med hjemmet så lenge man er under 18 år. Men kjære vene, man kan jo ikke lever resten av livet og kalle folk ei homoku hver gang man møter litt motgang.

Rekorden min er forøvrig bitch. Det var en som nektet å lukke pc-lokket en gang jeg skulle undervise. Ga meg ikke...

Homoku er jo egentlig helt fantstisk. Jeg tror jeg hadde dævva av latter om noen hadde kalt meg det.

Homoku faktisk. Jeg tror jeg hadde ledd meg skakk. Jeg blir visst aldri kalt noe jeg. Jo forresten, jeg er blitt kalt babe noen ganger - burde jeg akseptere det? "Jeg hater deg" har jeg fått høre nå og da. Det tåler jeg så fint så. 🙂

Det er klart sånn oppførsel må korrigeres, det betyr da ikke at vi ikke følger opp elevene videre. Hos oss jobber vi mye med miljø og har egne ansatte som kan følge opp elever tett, i tillegg til at kontaktlærere og faglærere følger opp og har kontakt med hjemmet der det trengs. Vi veit stort sett en del om hva som er årsakene til at enkelte elever har mindre hyggelig oppførsel enn andre, og det er faktisk mulig å nøste opp i problemer og forsøke å hjelpe samtidig som man ikke aksepterer negativ atferd.

Tåle - ja. Akseptere - nei.

Anuk skrev:

Tåle - ja. Akseptere - nei.

Signerer denne.

Instiktivt mener jeg at selvsagt skal ikke lærere tåle slikt, men hva skal en gjøre med disse "utagerende" ungende. Utvise dem? Sende dem på spesialskole?

Det må jo være et tilbud til dem også utover det å oppbevare dem til de kan kastes ut av skolevesentet.

Jeg tror jo det kanskje for de andre elevene sin skyld kunne være bra å skille dem ut, men det er ikke uproblemaisk det heller.

Jeg synes ikke utspillet er evneveikt for det er et poeng at lærerne må kunne takle også disse elevene.

En skal alltid tenke over hvorfor en person handler som den gjør. Å bruke ordet "hore" kan være som han sier at de egentlig vil provosere fram en reaksjon eller å få en oppmerksomhet. Uansett så kan vi ikke akseptere å bli spyttet på eller skjelt ut... men når ting roer seg kan vi gå i dialog og lytte. Slike tøffinger har gjerne sine øyeblikk da det er lettere å nå inn, men da må man ha de på tomannshånd.

Man må tåle, som å ikke bukke under når slikt skjer, men klare å håndtere det.

En i nær familie jobber med skoleledelse og er oftest den elever blir sendt på kontoret til i de verste tilfellene. En av de tingene hun gjør er noen ganger å gi eleven i oppgave å finne ut hva skjellsordet egentlig betyr og skrive et lite stykke om det. Deretter tar de en prat. Det viser seg da ofte at eleven rett og slett ikke skjønte betydningen av ord han eller hun har hørt andre slenge rundt seg, blir rimelig flau og slutter med det. Nå skal det sies at vedkommende jobber mye med fremmedspråklige elever.

En annen ting jeg synes er viktig er at man ikke umiddelbart konkluderer med at "de har det hjemmefra". Eller at "de har det fra skolen" etc. når man ser uakseptabel atferd. Et barn som f.eks. er i sterk opposisjon kan i noen tilfeller utagere sterkere et sted fordi det blir tatt tak et annet sted. Barnet/ungdommen tiltrekker seg negativ oppmerksomhet for deretter å bruke splitt og hersk ved konfrontasjon omkring atferd og på den måten avlede oppmerksomheten vekk fra det konfrontasjonen egentlig handler om og heller høste sympati og ekstra slack. Enten ved å klage til lærer over hjemmeforhold eller å klage til foreldre om lærere som går bananas og straffer urimelig osv. Atferden opprettholdes så lenge dette faktisk funker og det tar ikke slutt før de voksne begynner å snakke sammen, sammenligne "notater" og ta opp eventuelle bekymringer på en ok måte. Eventuelt får bistand av barnevernet for å avklare situasjonen og ivareta et sterkt og godt skole-hjem-samarbeid. Det verste man kan gjøre mot en unge i den grad av opposisjon er å gå i skyttergravene og fordele skyld. Premature konklusjoner har lite i et godt skole-hjem-samarbeid å gjøre.

Hattifnatten skrev:

Lærere må takle å håndtere slikt. På den måten må de tåle at det skjer.
Lærere må ikke bare akseptere at slikt skjer. Krenkelser, både verbale og fysiske er det viktig å reagere mot. Noe av det som er skremmende er hvor mange ungdommer som opplever verbale krenkelser stadig vekk. Det å håndtere at slike ting skjer på en riktig måte er det jeg mener er det viktige her.

Å akseptere at disse ungdommene "er slik" og ikke ta problemet på alvor gjør ikke situasjonen bedre for dem eller omgivelsene deres på sikt.
Om man hjemmefra er sosialisert inn i språkbruk som virker krenkende/grenseoverskridende på andre er det viktig at det ikke bare "svelges" av den som mottar.

Det kan være forståelig at dette skjer. Nettopp derfor må det tas på alvor.
Årsaker til slik språkbruk behøver ikke bare å være tragiske forhold hjemme, overgrep og vold, men kan like gjerne handle om å markere seg, fjolleri og langt mindre alvorlige ting. Ofte er lærere klar over en del av bakgrunnshistorien.

Anuk skrev:

Tåle - ja. Akseptere - nei.

En lang og en kort versjon av det jeg mener.

Å bli spyttet på og kalt hore skal man selvsagt ikke tåle. Men man kan jo ikke avlive de elevene som gjør sånt, så man må finne mer produktive løsninger.

Jeg leste en debatt om dette i går, og der var det en del som mente at dersom lærer ble spyttet på, så var det noe feil med læreren. Altså: Om en elev spytter på en lærer, eller kaller denne for hore/soper/annet fornærmende uttrykk så var det fordi noen lærere er ufyslige og dermed fremprovoserer situasjonen.

Ordentlig, kjekke lærere som kan å håndtere sine elever kommer ikke ut for sånn oppførsel🙄

Tåle/takle ja. Det må man nok. Aksepterere nei. Nå jobber jeg med mindre barn, hvis språkbruk heller ikke er av det peneste til alle tider. En av de søte små hadde en tendens til å kalle meg jævla idiot og forbanna hore en periode. Han var vel da tja...4,5 år kanskje. Hadde eldre søsken. Forskjellig ble forsøkt, irrettesetting,ignorering. Til jeg en dag forlangte å få en forklaring på språkbruket. "Hva betyr de ordene du bruker om meg?" Nei, det ante han ikke. "Neivel, men inntil du kan forklare meg hva de ordene betyr får du heller ikke kalle meg det. " Det har han merkelig nok heller ikke gjort. Derimot er vi blitt veldig gode venner vi to, og jeg er oppriktig glad i den vesle rakkeren. Som ikke engang går på min avdeling. Vi bare møtes i korridoren.