Når nokon ikkje drikk alkohol

rine skrev:

Men hva er greia med at man stiller opp på en helaften på byen og ikke drikker vin da?
Liker man ikke vin?
Er man redd for å bli full? (Man trenger ikke å drikke mer enn et glass eller to.)
Blir det for dyrt?
Er det dumt at man ikke kan kjøre hjem?
Forklar gjerne.

Jeg tror vanlige grunner er
- liker ikke vin
- liker ikke vin godt nok til at det er verdt pengene/kaloriene - tar heller mer dessert
- får veldig lett vondt i hodet (denne treffer stadig flere ettersom alderdommen tar oss igjen, ser jeg)
- skal trene hardt dagen derpå og vil spare leveren til da
- gidder bare drikke hvis man skal drikke seg full, ser ikke vitsen i bare et par glass

rine skrev:

Men hva er greia med at man stiller opp på en helaften på byen og ikke drikker vin da?
Liker man ikke vin?
Er man redd for å bli full? (Man trenger ikke å drikke mer enn et glass eller to.)
Blir det for dyrt?
Er det dumt at man ikke kan kjøre hjem?
Forklar gjerne.

Men korfor må ein forklare at ein vel bort alkoholen?

Eg kunne gjort det nå, fordi eg bruker ein del medisiner og må planlegge alkoholinntak i forhold til medisininntak, fordi kombinasjonen gir ubehagelege biverknadar. Nå er sikkert ikkje eg ein gjennomsnittsperson, akkurat. Men for å klare å gjennomføre ein heilaften på byen, ville eg prioritert medisinar over alkohol. Men dette er ikkje noko eg har behov for å snakke med framande eller perifere bekjente om (derfor skriv eg heller om det på Internett. 🙄 ). På same måte som eg ikkje har lyst til å diskutere kroppsbilete og vekt, kvar gong eg prøver å takke nei til ein sjokoladebit, har eg heller ikkje lyst til å diskutere medisinbruk kvar gong eg takker nei til alkohol. Og eg synest det generelt er ein uting at folk er så opptatt av kva andre putter i munnen.

Og så tabu som det er for mange å ha dårlig råd så skal man ikke se bort fra at mange syns det blir altfor, altfor dyrt å drikke på byen, men ikke har lyst til å si det.


Nokon: Veldig godt poeng. Noen jeg kjenner som flyttet tilbake til "småbyen" fikk helt hetta av å plutselig ha kollegaer som drev og spurte "ja, hva skal du i helga, da? Skal du drikke? Jeg skal drikke lørdag, blir du med?"

Blondie skrev:

Klart det er merkelig å undre seg. Hvorfor er det så rart å ikke drikke alkohol? Det er det jeg synes er det snurrigste. Jeg bryr meg da katta om hva andre spiser eller drikker i sosiale lag? Jeg bryr meg like lite om noen ikke spiser kjøtt.

Som sagt; jeg spør ikke. Men jeg undrer meg på samme måte som jeg lurer på hvorfor folk er vegetarianere eller ikke liker fisk på generelt grunnlag.

Kanskje undrer er feil ord? "Lurer på" høres det bedre ut?

Jeg er generelt en person som alltid analyserer hvorfor folk gjør som de gjør. Så det er nok årsaken.

Nokon:Jeg mener på ingen måte at man skal/må/bør forklare hvorfor man ikke drikker ved bordet (jeg har aldri spurt) men jeg ble nysgjerrig på hva som kunne være årsaken siden det var såpass mange i tråden som oppga at det var uaktelt å kjøpe vin på restaurant.
Katta: Jeg spør ikke venner med dårlig råd om de blir med på dyre restaurantbesøk, men jeg går ut fra at en person med hus, hytte, to biler og to sydenturer i året har råd til et glass vin.

Pelle skrev:

Jeg spiser ikke reker, og kan underskrive på at de aller fleste legger merke til det - og kommenterer det - hvis man er invitert i rekelag og jeg spiser loff og smør. Helt greit for meg å ikke spise reker - KRISE for vert og helt uforståelig for alle andre som er sikker på at jeg liker reker om jeg bare smaker på det enda en gang og at jeg går glipp av det beste som finnes.

Forteller du verten om det når du blir invitert, da? Hvis ikke, kan jeg godt skjønne at vertskapet synes det er litt kjipt - det ville jeg synes, hvis jeg fikk gjester som ikke kunne eller ønsket å spise det jeg serverte, og jeg ikke hadde hatt mulighet til å lage/avtale et alternativ til dem.

(Hvis verten vet om saken på forhånd, synes jeg det er uhøflig av dem å kommentere det der og da, og det er uansett uhøflig å mase om det under selskapet, både for vert og andre gjester. Det er jeg helt enig i.)

Polyanna skrev:

Og så tabu som det er for mange å ha dårlig råd så skal man ikke se bort fra at mange syns det blir altfor, altfor dyrt å drikke på byen, men ikke har lyst til å si det.


Nokon: Veldig godt poeng. Noen jeg kjenner som flyttet tilbake til "småbyen" fikk helt hetta av å plutselig ha kollegaer som drev og spurte "ja, hva skal du i helga, da? Skal du drikke? Jeg skal drikke lørdag, blir du med?"

Det der er ein heilt normal samtale, der eg har vekse opp. Og i og med at eg har endra veldig haldningar og flytta til eit heilt anna miljø, synest eg det er rart å få meldingar frå gamle venner kor det står «Vi skal drikke andre juledag, blir du med?».

Joika skrev:

Jeg tror aldri du kommer til å bli kjedelig...

Takk.

Skilpadda skrev:

Forteller du verten om det når du blir invitert, da? Hvis ikke, kan jeg godt skjønne at vertskapet synes det er litt kjipt - det ville jeg synes, hvis jeg fikk gjester som ikke kunne eller ønsket å spise det jeg serverte, og jeg ikke hadde hatt mulighet til å lage/avtale et alternativ til dem.

Jeg synes det er grusomt når gjester ikke forteller meg om allergier, matantipatier osv. osv. Jeg vil jo overhodet ikke avspise noen med loff og vann.

Vil ikke ok kutyme i rekelag-settingen være å svare på invitasjonen med "å, det høres utrolig hyggelig ut! Jeg gleder meg til godt selskap, men er ikke så tung på rekene, akkurat, vil det være ok om jeg bidrar med en salat eller noe til bordet?"

Polyanna skrev:

Vil ikke ok kutyme i rekelag-settingen være å svare på invitasjonen med "å, det høres utrolig hyggelig ut! Jeg gleder meg til godt selskap, men er ikke så tung på rekene, akkurat, vil det være ok om jeg bidrar med en salat eller noe til bordet?"

Absolutt - sånt må man jo si fra om! Eller "vil det være ok om jeg tar med meg litt varmrøkt laks som et supplement" eller noe i den duren.

Tanken er sikkert at man ikke vil være til bry, men i realiteten blir det jo nesten uhøflig.

Skilpadda skrev:

Forteller du verten om det når du blir invitert, da? Hvis ikke, kan jeg godt skjønne at vertskapet synes det er litt kjipt - det ville jeg synes, hvis jeg fikk gjester som ikke kunne eller ønsket å spise det jeg serverte, og jeg ikke hadde hatt mulighet til å lage/avtale et alternativ til dem.

(Hvis verten vet om saken på forhånd, synes jeg det er uhøflig av dem å kommentere det der og da, og det er uansett uhøflig å mase om det under selskapet, både for vert og andre gjester. Det er jeg helt enig i.)

Jeg visste ikke om maten før jeg kom ved siste anledning, så jeg fikk ikke sagt noe. I andre sammenhenger har jeg latt være å si noe, feks når noen på jobben har laget en sammenkomst som alle jubler over. "Takk for invitasjon men jeg liker ikke" er ikke så gøy/høflig/voksent å si. Ikke synes jeg det er ok at vertskap må styre med ekstra mat bare fordi jeg er sær heller.

For meg er det virkelig ikke noe problem å ikke spise reker, jeg er vokst opp med at det ikke er spesialmat hvis man ikke liker mat. At jeg velger å spise meg mett på loff og evt salat burde ikke være noe problem for andre. Hvis noen synes det blir kleint, så kan det sikkert sammenliknes med at andre synes det er kleint at noen drikker vann når man hadde kjøpt inn god vin. Heldigvis vet de fleste vennene mine det, så da løser det seg av seg selv.

Jeg ser litt sånn på det:

Jeg syns all mat smaker bedre uten alkohol. Virkelig all mat. Hvis jeg skulle gått på fancy restaurant, og det ble forventet at jeg skulle drikke vin til maten hadde jeg følt meg snytt, i og med at jeg anser alkohol for å døyve sanseopplevelsene istedet for å forsterke dem.
Mat er best i verden. Jeg vil ikke gjøre matopplevelsen dårligere ved å tilføye alkohol. I tillegg er jeg ikke så glad i vin.

Jeg ville synes det var kjipt som vert, Pelle, og synes personlig det er mer dårlig gjort at en gjest ikke forteller om slikt enn at de "pålegger meg styr", for å si det sånn. Jeg synes det er hyggelig å lage og servere mat til folk - ellers hadde jeg ikke invitert - og det er vesentlig mindre hyggelig hvis de ikke liker maten, så da vil jeg mye heller enten endre menyen eller lage noe ekstra tilbehør som vedkommende liker. Man trenger jo heller ikke å si "takk, men jeg liker ikke" - en formulering som den Polyanna skisserer er jo flott.

Det ville derimot ikke plage meg om de foretrakk å drikke vann til maten - vann har jeg, og da får de jo noe de liker. Hvis de definitivt foretrakk brus, ville jeg satt pris på det om de enten fortalte det eller tok med seg brus selv, for det ville jeg ellers ikke kommet på å ha i hus.

Polyanna skrev:

Vil ikke ok kutyme i rekelag-settingen være å svare på invitasjonen med "å, det høres utrolig hyggelig ut! Jeg gleder meg til godt selskap, men er ikke så tung på rekene, akkurat, vil det være ok om jeg bidrar med en salat eller noe til bordet?"

Sikkert. Hvis man vet hva som skal serveres i forkant.

At jeg synes det er greit å spise loff, smør/aioli og salat i rekelag er ikke verre enn at andre gjerne drikker vann. Jeg synes rekelag er veldig hyggelig.

De sammenhengene hvor jeg ikke har sagt noe, har jeg ikke kjent de som steller i stand så godt - feks vært nesten helt ny på en jobb. Eller så har settingen vært slik at folk flest ikke legger merke til hva man spiser.

Skilpadda skrev:

Jeg ville synes det var kjipt som vert, Pelle, og synes personlig det er mer dårlig gjort at en gjest ikke forteller om slikt enn at de "pålegger meg styr", for å si det sånn. Jeg synes det er hyggelig å lage og servere mat til folk - ellers hadde jeg ikke invitert - og det er vesentlig mindre hyggelig hvis de ikke liker maten, så da vil jeg mye heller enten endre menyen eller lage noe ekstra tilbehør som vedkommende liker.

Jeg kan jo ikke fortelle om noe jeg ikke vet om på forhånd.

For meg har det med alkohol forandret seg over tid. Jeg har hatt rølpeperioder der jeg festet og drakk mer enn jeg muligens hadde godt av. Da jeg hadde vokst ut av den måten å drikke på, drakk jeg cognac, whisky, øl og vin relativt ofte for kosen sin skyld. Nå drikker jeg lite, og det skjer nesten aldri at jeg tar en øl eller et glass vin hjemme på kvelden for å kose meg. Hva jeg har lyst til å drikke til mat eller ellers varierer med selskapet, stedet, humøret osv. osv.

Jeg kan storkose meg med en skikkelig god middag med vinpakke, og jeg kan gå ut og spise og drikke vann eller Farris til maten. Hvorfor jeg velger det ene eller det andre, kan jeg ikke se at er så viktig for andre.

Avsporing: Jeg får forresten ødelagt noe av både vin-, whisky- eller matopplevelsen hvis de jeg er sammen med skal diskutere smaken for mye. At man kan si at "wow, dette var fantastisk godt!" kan jeg fikse, men en mer detaljert diskusjon av innhold og smak, synes jeg er irriterende. Jeg tror det kommer av noe av det samme som gjør at jeg aldri kan delta i en boksirkel. For meg ødelegges opplevelsen hvis det skal diskuteres og analyseres for mye. Hvorfor andre synes en bok god eller en vin smaker godt, synes jeg rett og slett er totalt uinteressant. :sær:

Pelle skrev:

Jeg kan jo ikke fortelle om noe jeg ikke vet om på forhånd.

Nei, såklart ikke. 🙂 Jeg tenkte i forhold til at man eksplisitt er invitert på f.eks. rekelag.

Jeg prøver å huske å spørre folk som inviteres om det er noe de [helst] ikke spiser, i alle fall første gang de kommer. Men jeg skjønner at man ikke nødvendigvis har lyst til å flagge antipatiene sine ubedt, dersom verten ikke stiller det spørsmålet

Pelle skrev:

Jeg kan jo ikke fortelle om noe jeg ikke vet om på forhånd.

Du kan jo besvare enhver invitasjon med "Ja, takk, gjerne. Men jeg bare gjøre oppmerksom på at jeg ikke liker reker, sopp, smør, asparges, pasta og leverpostei. Bare sånn i tilfelle dere skulle servere det!"

Tipper du blir populær da!

Jeg hadde stusset om jeg skulle ut med Candy og hun hadde drikket vann.
Ellers, tja, det er da alltid sånn at noen drikker, noen drikker ikke. No big deal. Og det er meg fullstendig fjernt å skulle irritere meg over, skjemmes over eller fokusere på i det hele tatt om noen ikke drikker alkohol når jeg gjør det.