Hvor store barn er små barn på flyturer?

Vi reiste med fly forleden, og jeg forundret meg over hvor forskjellig definisjon det tydeligvis finnes på uttrykket "små barn". Når bakkepersonalet ba om at små barn (samt de som reiser alene og de som trenger assistanse) skulle gå først ombord, stilte en familie med to barn på ca 10 og 12 år seg opp. I mine øyne har ikke denne familien små barn. Det er mulig jeg tar feil. Mitt spørsmål er derfor, når synes dere at barn ikke lenger er "små" og "kvalifiserer" til å gå først på flyet?

Jeg stemte på 3-4 år.

10-12 år gamle barn er ikke små. Når de er skolebarn trenger de ikke å forann andre. Da er de store nok til å stå i kø med andre.

I fjor var vesla nesten fire år da vi dro på ferie, og da slapp vi alle med babyer og små barn - jeg tenker ca 2-3 år på minste barn - foran oss. Sammen med en gjeng mer enn alminnelig frekke pensjonister.

Vi fikk ikke komme om bord først da vi reiste med en baby på tre måneder.

Elinblu skrev:

Vi fikk ikke komme om bord først da vi reiste med en baby på tre måneder.

Var det ikke vanlig praksis hos selskapet dere reiste med, eller var det folk som trengte seg foran dere? Da man ser hvordan enkelte stresser med å komme ombord skulle en tro de mener at de ankommer reisemålet tidligere ved rask ombordstigning. 🙄

Bokormen skrev:

Var det ikke vanlig praksis hos selskapet dere reiste med, eller var det folk som trengte seg foran dere?

Det var folk som trengte seg foran, ja - en skulle jo tro det ikke var nummererte plasser. Og så tror jeg ikke selskapet bad reisende med små barn om å komme fram heller. For så vidt greit nok for oss, jeg foretrekker uansett å vente helt til slutt. 🙂

Min grense går nok rundt 4–5 år, tror jeg. Men jeg har vært med på at skrankepersonalet har spesifisert at det gjelder barn opp til to år. Og så er det selvsagt ikke alltid det blir praktisert.

Hvis jeg reiser uten barn, synes jeg godt at folk med forholdsvis store barn kan få gå foran meg/oss, slik at de er sikret å få sitte sammen. Men folk med 10-åringer synes jeg da burde vente til de med småbarn (og med "småbarn" mener jeg vel egentlig opp til 4-5) har kommet inn. Så jeg vet ikke helt hva jeg burde krysse av for.

Jeg tenker skolebarn jeg da. Der går grensen. Mest fordi at man ofte trenger mye håndbagasje for at turen skal bli hyggelig for små og store (og medpassasjerer), og da er det greitt at småbarnsfamilier får gå først og "rigge seg til". Før de viktige forretningsreisende med de altfor store trillekoffertene som MÅ være med inn i kabinen rekker å stjele all plassen i hattehyllene.

Tips til småbarnsforeldre: Treng dere frem til gaten rett før de begynner med ombordstigning. Og spør med englestemme "Si meg, slipper dere oss med små barn ombord først?" Da sier de aldri nei, i verste fall kanskje et "Eh... ja... bare vent her du..." Så greitt atte.

Miss Norway skrev:

Tips til småbarnsforeldre: Treng dere frem til gaten rett før de begynner med ombordstigning. Og spør med englestemme "Si meg, slipper dere oss med små barn ombord først?" Da sier de aldri nei, i verste fall kanskje et "Eh... ja... bare vent her du..." Så greitt atte.

Eller bare brøyt deg vei forbi køen og si "Unnskyld, kan du slippe oss forbi?" med sukkersøt stemme i øst og vest, helt uavhengig av om flyselskapet har annonsert at små barn skal først eller ikke. :sylfrekk: 😀

Når vi dro til statene, så var det ingen som ropte på oss.
Det var de som sjekket inn bagasjen vår som sto i billettluken og de lette etter oss.
Vi sto nemlig bakerst i mengden, umulig å komme frem.
De hentet oss og hjalp oss med å få unger og handbagasje frem til der hvor de som reiser 1 klasse for sitte i fred for kø.
Der sto vi frem til vi ble sluppet inn.
De som hadde 1 klasse billett gikk først, så barnefamilier og de med spesielle behov, så resten.
Utrolig god service hele veien der. Lufthansa.

Jeg bare stilller meg sånn at jeg kommer først i køen, selv om jeg kommer sent til gaten, da ser personalet meg og slipper meg først ombord. Jeg syns egentlig ikke det er nødvendig at vi med små barn går først ombord når man har fått tildelt sete, det er mer nødvendig når man reiser og det er valgfritt sete.

På spørsmålet tenker jeg vel at først kommer de med barn opp til 4-5, så kommer resten med barn og deretter resten. I tillegg bør jo folk som trenger asstistanse komme i den første gruppen.

Jeg stemte 7-8 år, jeg. I den alderen bør de fleste barna ha begynt å bli noenlunde selvhjulpne, og også ha tålmodighet tli å kunne vente litt.

Teofelia skrev:

Eller bare brøyt deg vei forbi køen og si "Unnskyld, kan du slippe oss forbi?" med sukkersøt stemme i øst og vest, helt uavhengig av om flyselskapet har annonsert at små barn skal først eller ikke. :sylfrekk: 😀

Gjerne medbrakt et vakkert barn som sier høyt; "Å, så snille de er, mamma! :Åppdrar et sylfrekt barn:

Btw, jeg har glemt å fortelle min siste flyhistorie.

Lille og jeg skulle til Bergen fredag. Vi skulle fly med 14-flyet. 13-flyet var av ulike (for meg ukjente) årsaker blitt forsinket, og skulle ikke gå før 1600. 14-flyet ble også noen minutter forsinket. Vi var ikke mange med barn, kanskje to tre stykker, og sto pent ved skranken. Damen (med pakistansk, muligens indisk opprinnelse) var akkurat i ferd med å starte innsjekkingen, da det trenger seg frem en mann med to barn. Han brøyter seg forbi alle og forlangte å få bli med flyet. Han hadde egentlig billett på 13-flyet. Han mente det var urettferdig at vi som reiste med 14-flyet fikk reise før dem som egentlig skulle reist 1300. Damen forklarte at ettersom man må reise med det flyet man har bagasje i, så ville det bli vanskelig. Han måtte gå i billettkontoret. Nei det ville han ikke, for han nektet å gå gjennom sikkerhetskontrollen en gang til, damen spurte om han kunne ringe? Nei, han hadde ikke telefon. (Og der, som en artig ekstrabonus, begynte det å ringe fra vesken hans. ) Han forlangte at det kom noen fra billettkontoret kom inn til ham og ordnet dette. Han ble sintere og sintere, av typen Urimelig Selvrettferdig MannTM. Han begynte å true damen. (Som forholdt seg forbausende rolig) Han dro "S k j ø n n e r d u h v a j e g s i e r ?"-rasismekortet. Han lagde en helvetes scene. Han nektet å flytte seg før han kom med flyet. Det var fascinerende at han egentlig var ganske redd, men samtidig så sint. Hele mannen dirret av aggresjon og adrenalin. Og dermed ble jamen vårt fly temmelig forsinket også. Til slutt måtte faktisk mannen fjernes av sikkerhetspersonale. Med sine to storøyde unger som vitner. (3 og 5 år?) Hva er i veien med folk? Kunne han ikke bare htt litt flyplass-zen? Gått på bokhandelen og kjøpt et spill? Kost seg med ungene? Nytt tiden med dem?

Mim:

Jøss, jeg har trodd dette gjaldt "toddlers" jeg altså opp til 2-3 år. Barn som gjerne bæres i slike situasjoner.

En 5-6 åring regnger jeg som barn ikke små barn.

Hvis det det ikke er noen spesiell grunn tenker jeg at barn på 5-6 år ikke er å regne for 'små barn' i denne settingen.

Stesnuppa på 9 mente helt klart at vi burde gå ombord først, siden hun jo var barn, men hun fikk ikke gjennomslag for forslaget sitt for å si det sånn. (Hun er ikke spesietl glad i å stå i kø)

Jeg tenker under skolealder.

Men jeg kom hjem fra ferie igår. Og det er mye rar oppførsel når folk skal inn på flyet.

Som vanlig skulle de som satt på de bakerste radene gå på først. Vi hadde plasser på rad 26, så vi måtte på. Men måtte vente i midtgangen på noen som skulle stable seg inn på rad 10...

Jeg fatter det ikke. Skal vi ikke sitte lenge nok med knærne under haken på det flyet? Selv sitter jeg alltid lengst mulig ved gaten, og går på så sent jeg kan. Hva er egentlig poenget med å gå på flyet tidlig?

Og mens jeg er igang: Hvorfor reiser alle seg så snart flyet har stanset? Er det gøy å stå med hodet klemt under bagasjehyllene og vente? Man kommer ikke av noe tidligere, og dessuten må man som regel uansett vente ved bagasjebåndet. Igår var det til og med en som reiste seg så snart hjulene tok bakken, og måtte få høylydt kjeft av kabinpersonalet for å sette seg igjen.

Jeg har egentlig aldri tenkt over dette, men synes vi definitivt går inn under kategorien. Snuppa er 2,5 år.

Når man har faste plasser på flyet ser jeg ikke egentlig poenget med å skyndte seg på, for lufta der er jo så dårlig allikevel at jeg foretrekker å tilbringe så lite tid som mulig ombord. Jeg er bare lykkelig om vi får plass langt fremme og dermed kan gå på nesten sist.

Mim: det var jo en helt hårreisende historie. Barna må jo ha blitt helt vettskremt av en pappa som oppfører seg sånn.