Syn på kjærlighet

Jeg synes i alle fall han generaliserer noe voldsomt når han fremstiller det som om alle menn er som ham, og at alle kvinner er kjærlighetssyke og irrasjonelle følelsesbomber. Det finnes mange menn som er følelsesstyrt og lidenskapelige, og mange kvinner som er rasjonelle og aldri maser på mannen for at han skal si han elsker henne, men det er nok kanskje vanskeligere for disse å bli sett eller akseptert som det de er.

Alle menn er ute av stand til å elske, og alle kvinner er kjærlighetssøkende feedbackjunkier. Alle menn lyver, og alle kvinner lakkerer tåneglene sine. Sier noen noe annet; så lyver de og gjør det i smug.

Alle menn er drittsekker, og alle kvinner er jåler med skingrestemme.

Neida, det går så fint så, individualitet finnes ikke. Det er bare å båssette. Vi har to kjønn, og det er tross alt lettest for hjernen vår å kunne plassere dem i to båser. Tenk hvor uforutsigbart alt hadde vært om hvordan vi var som menneske var avhengig av både hvem vi er, hvilken personlighet vi er født med, hvilken familie vi er vokst opp i, hvilke venner vi har, hvilke sosiale villkår vi har hatt, hvilket land vi er vokst opp i, hvilken kultur, om vi er vokst opp på by eller bygd, modenhetsnivå, preferanser osv. i tillegg til kjønn.

Jeg synes han der fyren virkelig har satt opp noen forsvarsverker.

Sitron skrev:

Det er passe frekt å kalle folk bitre fordi de ikke er like råsa som deg.

Bedre å være råsa enn sur, i alle fall.

Sitron skrev:

Som dette med at menn tenker annerledes enn kvinner, at kvinner generelt er veldig opptatt av å være elsket av den de er sammen med. I dagens samfunn handler jo alt om den store forelskelsen. I tidligere dager var fornuftsekteskap vanlig og i mange tilfeller veldig suksessfulle. Jeg tror at mange er desp på leting etter den STORE og syns at det er en skam å slå seg til ro med en man trives med. Jeg syns ikke det er noe i veien med å starte et forhold basert på andre kriterier enn forelskelse. Veien er nemlig bratt fra toppen til bunnen. Om man starter et forhold basert på andre verdier enn kjærlighet, så tror jeg også det kan gå bra.

Nå disser ikke jeg forelskelse og kjærlighet slik som han gjør, men delvis enig med han, det er jeg.

Jeg er faktisk helt enig med deg.

Hva legger kvinner i "den STORE kjærligheten"? Hvor henter de forventningene til denne fra, og fyller de disse ordene med samme mening? Når kvinner leser kjærlighets-pocketromaner dreier det seg om en fantasi om en kjærlighet jeg er ganske sikker på at de egentlig ikke tror eksisterer. Den er moro å FANTASERE om, og i fantasiverdenen blir både en selv og den en elsker perfekt.

Jeg har problemer med å tro at så veldig mange kvinner forblir enslige fordi de er så himla kravstore eller urealistiske i sitt syn på kjærlighet. Det å finne en person en trives med og vil tilbringe resten av livet med er for meg per definisjon den store kjærligheten. Hva ukeblader, avisoverskrifter og generell kvinnelitteratur samlet sett spyr ut av forestillinger og fantasier om hva og hvordan kjærlighet er, tror jeg nærer opp under (dyrker frem kan en si) visse sider ved rolleforventning. Det blir for ekesmpel naturlig for kvinner å ta i bruk visse ord når vi skal beskrive kjærlighet. Vi snakker det samme språket. Følelsene som ligger i bunn tror jeg i stor grad er de samme som en finner hos mennene, bare at de altså tar i bruk et annet "språk".

Dette ble litt langt, men konklusjonen er sånn ca et det er viktig å skille mellom kvinners fantasiliv og reelle forventninger, og at vi bruker forskjellige ord og vendinger for å beskrive de samme følelsene.

Det er jaggu meg flott han gjør seg til talsmann for et helt kjønn 🙁 . Det er iallefall tydelig at fyren har gått seg litt for vill inn i sitt eget hode.

For det første må jeg bare si at hans diagnose på menneskenes følelsesliv fremstår for meg som temmelig fjortis. Statistiske undersøkelser på "hvor mange milliarder i gjeld det anskaffes hvert år på grunn av forelskelse? Hvor mange konkurser fører denne elendigheten med seg? For ikke å snakke om selvmord, alkoholisme, narkomani, bilulykker og veneriske sykdommer.....for ikke å snakke om innleggelser på psykiatrisk..." er såvidt meg bekjent ikke-eksisterende, så belegget for å si noe slikt er ikke noe annet enn syltynn synsing.

Uansett er påstandene hans tydelig farget av et bestemt syn på menn og kvinners følelelsliv som fundamentalt forskjellig. Vi kan ikke forstå hverandre på tross av kjønnene, derfor kan vi ikke elske hverandre på samme måte.

Jeg skal være enig i dette: På grunn av visse strukturer i menneskenes sosiale livsverden, de såkalte kjønnsrollemønstre, har kvinner og menn ulike disposisjoner til sosial interaksjon, og dermed ulik forventet oppførsel. Eks.: Kvinner er romantiske, og menn liker sport.

Problemet hos vår "Mr. X" er at han ikke tar høyde for disse små ubetydeligheter som kalles INDIVIDUELLE FORSKJELLER. Er jeg innehaver "kvinnelige" egenskaper hvis jeg med hånden på hjertet sier at jeg elsker min kone høyt og inderlig? Blir jeg mindre mann av det? Eller innser jeg ikke at jeg egentlig lyver, og min inderlighet er kun ren ønsketenkning?

Urimeligheten i å påstå at menn ikke har samme "følelsen i registeret" blir ganske åpenbar når man ser at INGEN har den samme "følelsen i registeret". Hva jeg skulle legge i det å elske, bevisst eller ubevisst, er unikt for meg - og ikke kjønnsspesifikt!

1. Jeg blir aldri for gammel til å tro på kjærligheten, eller på eksistensen av kjærlighet
2. Forelskelse er en kjemisk balanse, gitt fra naturen sin side for å sikre artens overlevelse.
3. Det finnes ikke kun to definisjoner av "å elske" (mannlig og kvinnelig). Det blir en latterlig reduksjon av et følelsesspekter med en kompleksitet som ingen har oversikt over.
4. Virkeligheten er hard og skremmende (absurd er vel det rette ordet), og noen har tydeligvis mer behov enn andre for å bekrefte dette for seg selv gang på gang gjennom teite, bastante påstander uten hold i den ytre virkelighet.

Vår mann kan gjerne postulere allmenngyldige lover i hytt og pine, men ikke la det si noe om meg! 😡

Nå har mannen lest innlegget og føler seg ikke truffet av mannens syn på menn og kjærlighet.

Mulig han spissformulerte seg for å få en reaksjon fra Tove, håper det for hans skyld ellers vil han neppe møte og oppleve kjærligheten.

Synes forøvrig det er berettiget å kalle ham en misantrop

Iset skrev:

Jeg er faktisk helt enig med deg.

og jeg er enig med Sitron og Iset også. Han har faktisk endel poenger. Ja, kanskje årsaken i bunn er at han er "brent barn" eller noe sånt, og ja, han spissformulerer noe voldsomt (ellers blir det jo bare svada og ikke noe underholdende?) men ikke alle menn er så følelsesmenn(esker) som kvinnene deres vil ha det til.