Når du er hos frisøren ...

Jeg er ENTP og har lett for å prate med folk. Men hos frisøren er det sjeldent at det blir særlig interessante samtaler, det blir jo bare smalltalk, og det er jeg overdosert på gjennom jobben.

Så jeg smalltalker bare når jeg får penger for det, egentlig. 🙂

Det kommer alt an på hvem jeg klipper meg hos. Nå er min faste frisør gift men kameraten til min mann, så da plaprer vi i vei om alt og alle. Og i salongen hvor hun jobbet de siste 12 årene ble jeg også etterhvert litt kjent med de andre der. Men hadde jeg gått en annen plass så tror jeg ikke jeg hadde gjordt det.

Akk ja, jeg er glad min frisør er min mamma.

Jeg holdt på en kjempedyr frisør leeenge, bare fordi jeg følte meg komfortabel med å prate med henne, selv om det kostet skjorta.

Jeg er så overvektig at jeg føler det skinner gjennom veldig tydelig noen ganger at "ja, du kan nå fikse håret så mye du vil, men hva er vitsen så feit som du er" og da sitter jeg bare og krymper meg og blir helt taus. Og jeg bruker IKKE disse frisørene igjen.

Sist måtte jeg litt motvillig ta til takke med en lærling, men hun var kjempesøt, koselig, virket virkelig interessert i å gjøre meg fin på håret pluss at det ble billigere siden hun var lærling. Nå har hun startet i en annen salong, men jeg følger etter. Så får jeg heller kjøre lengre enn langt for å komme til henne. :stalker:

Må bare få påpeke at det er noen hakk verre å smalltalke med sin tatovatør.

Jeg lå der i fire timer, og fikk på den tiden full innsikt i hans kjærlighetsliv, ikke minst den festlige lille historien om da han fant kona ridende på kompisen hans. Jadda. Jeg slet også hardt med å holde tann for tunge da han snakket om sine politiske overbevisninger, men bestemte meg for at man ikke ypper på mannen som holder flerfoldige nåler fylt med blekk mot hofta di.

Esme skrev:

Så jeg smalltalker bare når jeg får penger for det, egentlig. 🙂

HELT enig. Kan bare ikke fatte at noen gidder å betale meg penger for det, men...

Syns det er bale når frisøren tyter hele tiden ... føler jo at jeg må svare, men er ikke noe lysten på det :sær:

Ikke kan jeg gjøre meg utilgjengelig med et ukeblad heller siden jeg ikke kan fordra å lese i ukeblad, og i alle fall ikke når frisøren kan se hva jeg leser om :enda mer sær:

Nå går jeg til en kjent frisør så da blir det jo litt skravling.
Hadde jeg vært hos en helt ukjent hadde jeg foretrukket nesa i Se & Hør og minst mulig skravling.

Jeg er VHMB. (= Veldig Høylydt Masete Bergenser.) Så man skulle TRO jeg skravlet med frisøren.

Men nei. Frisørtid er deilig alenetid som nyyyytes. De serverer god kaffe der, og har ukeblader. Så etter de vanlige frasene om hvordan håret skal bli (samme som sist...) så trekker hun seg tilbake bak manken og jeg dykker ned i literaturen. Snadder.

Tinetoff skrev:

Litt sånn som dette? 😀

😱