David Bowie 1947–2016

Røverdatter skrev:

Life on mars - ingen over, ingen ved siden.

🙁

Ja. Jeg får frysninger av å høre sangen dersom jeg lytter ordentlig til den. Den rører meg dypt uten at jeg vet hvorfor.

Bowie, jeg glemmer aldri mitt første møte. Min venninnes bohemske og noe dramatiske storesøster satt bak sine bead curtains, som skilte det lille private avlukke hun hadde fra vår veldig irriterende tilstedeværelse. Vi fikk være der hvis vi satt helt stille på senga og høret på en knitrende LP hun elsket. Og vi forstod at dette var viktig, dette skulle vi ikke kødde med. Albumet var Scary Monsters (And Super Creeps), og sangen var Ashes to Ashes. Musikken snakket til meg, jeg forstod ikke teksten, men den ga meg følelser. Og omtrent alt jeg likte etter det, som formet meg gjennom 80-tallet, var inspirert av denne mannen. Nå skulle det vel godt gjøres å finne musikk som ikke hadde hentet inspirasjon herfra i dene tidsepoken, Bowie og Roxy Music bygget vel hele grunnmuren 80-tallets New wave stod på. Men jeg glemmer det liksom ikke, dette første møtet. Nei, dette var rart alt sammen, han etterlater seg mer enn de fleste.

"Life on Mars" er kanskje verdens fineste sang, som jeg også skrev i kaffebloggen (i skarp, skarp kontrast til "Let's Dance" ).

Jeg ble skikkelig, oppriktig lei meg da jeg leste, i lunsjpausen på jobben, at David Bowie ikke er mer.

Jeg klarer ikke plukke noen favorittsang - det er for mange, men jeg er generelt veldig glad i Space Oddity, Life on Mars og Starman, og så får jeg gåsehud av Little Drummer Boy.

Dette er så trist, og jeg føler meg faktisk personlig berørt av Bowies bortgang. Han var min aller første musikalske oppdagelse på egenhånd, og musikken hans har betydd uendelig mye for min musikksmak videre i livet. Britiske androgyne menn er min greie. Jeg kan ikke plukke ut en favorittsang, det er mange forskjellige alt etter sinnstemning og hva jeg bruker musikken til. Tenk hva den mannen har betydd for musikken og det gå helt egne, ville veier. Verden blir litt gråere uten Bowie som ledende ikon.

Gutta har behandlet meg ekstra pent på kontoret i dag.
Jeg oppdaget Bowie som 11-åring i 83, og siden har han fulgt meg. Bowie-konsert står på things-to-do-before-I-die-lista mi ...

I dag er bare en veldig trist dag, og jeg har hørt Heroes 100 ganger til nå. RIP.

Jeg fikk heldigvis med meg Bowie på Wood, den beryktede kjærlighet-i-øyet-konserten. Jeg tror jeg leste at det var den nest siste han holdt noensinne?

Av andre høydepunkt så vi også David Bowie is listening-utstillingen i London for noen år siden. Den var fantastisk.

David Bowie har alltid vært der. Jeg har ikke hatt et så nært forhold til han og musikken hans, men de har vært der og vært tydelig der hele tiden. Jeg ble mer trist og lei meg enn jeg trodde jeg kom til å bli. Måtte spille David Bowie for klassen min i dag. Jeg husker Let's Dance best, men det er kanskje fordi det nok var den første gangen jeg hørte han. Det var noe med rytmen og måten han sang på som var anderledes og som falt i smak. Jeg husker også veldig godt videoen til China Girl, og jeg husker at noen mente hun lignet litt på meg. Tror nok det kun var fordi vi er asiater, siden hun er mye penere enn meg, men jeg syntes det var et kompliment for hun var så vakker og hun var jo med i en musikkvideo.

Che skrev:

Jeg ble skikkelig lei meg i dag da jeg leste det. Det har vært så mange som har dødd i jul og mellomjul, men denne var den eneste som virkelig reiv i kroppen.

Både fordi han har gitt ut et nytt album - i visshet om at dette nok er hans siste, og fordi han er super.

Jeg er veldig glad i "little drummer boy"
https://www.youtube.com/watch?v=DiXjbI3kRus

Denne oppdaget jeg sist jul. Og i dusjen i dag satte jeg på ei Bowie-spilleliste for å høre mer av han. Under pressure og Heroes pekte seg ut som favoritter i dag.

Heroes har vært "my song" siden jeg var lita.

Space Oddity er nydelig og Ziggy Stardust blir jeg på godt humør av å høre introen til.

David Bowie, mitt hjerte gråter.

Denne liveversjonen her er jeg veldig glad i.


(Kilde:
(Kilde: youtube.com)
)


Og så kommer jeg ikke utenom Labyrinth - sjelden har jeg blitt mer fascinert av en karakter enn av Jareth her.


(Kilde: youtube.com)

Sitter og hører på David Bowie nå. Rart dag rett og slett. Akkurat sett den siste videoen, Lazarus. Litt usikker på hva jeg synes om den. Var det meningen den skulle vises etter at han var død?

Tror min favoritt er Space Oddity. Husker min bror pleide å spille den, så det var vel mest der jeg hørte DB, fra hans rom.

Og så slår det meg at han var like gammel som min far. Tenkte aldri over det.

Det var bare noen dager siden at jeg satt og gaulet i bilen til sufragette city. Jeg kunne jo nesten all teksten! Det var de kule vennene til storesøs som introduserte meg til DB.

"Suffragette City" , "Ziggy Stardust" , "Rebel Rebel"
"Heroes", "Ashes to Ashes" , "Fashion"
er vel favorittene. I tillegg til Life on Mars ...

For ikke å snakke om The Snowman, og Little Drummer boy/peace on earth

Maverick skrev:

Jeg hører gjennom Blackstar nå. Tenk at man kan ha slik en fantastisk stemme som sekstiåtteåring.

Jeg også, helt fantastisk musikk rett og slett. Vet du om det er spilt inn nå nylig?

Mitt forhold til Bowie kom gjennom mamma. Jeg har faktisk grått for henne i dag.

Det er flere sanger jeg liker, men Let's dance er høyt oppe på lista.

Jeg opplever meg som heldig som både har fått med meg to konserter og utstillingen i Albert & Victoria (?) i 2013. Jeg har mengder av vinyl og CDer. På lørdag satt Helten og jeg og plukket vinyl for ripping.

Yndlingslåt? Det er for vanskelig å velge.

Jeg gråter litt når jeg hører "Life on Mars" og jeg må alltid synge med på "Changes". Hele "Hunky Dory"-albumet er min favoritt.

Jeg ble helt satt ut i morges da mannen vekket meg med nyheten om at Bowie var død. Han er en artist som har betydd mye for meg i mange år.

Lurer på om jeg har skremt opp en unge med dette, jeg nå. Vi fortalte dem i går hvem Bowie var, og at han nå var død. Så spilte vi noen av våre favoritt-Bowie-sanger for dem, og etterpå så jeg at de selv hadde begynt å google. 7-åringen fant fram til Lazarus-videoen, der Bowie nærmest ser ut til å ligge på dødsleiet. Gutten synes det er veldig mystisk, denne koblingen mellom videoen og det at han nå er død. Ser vi faktisk i filmen at han dør? (Og hvem var Lasarus? Jeg måtte google fram litt bibelhistorie også. Det er jo skremmende og imponerende velregissert, dette.) Videoen slutter med at Bowie går inn i et stort skap. Hvorfor i all verden gjør han det, spør gutten. "Han skulle nok ikke gått inn i det skapet, mamma. Det var ikke lurt." Er litt redd for at jeg har "skremt" ham litt, men det er også fascinerende å se hvordan de tenker og hvor "rett" de ofte har. Liker musikken gjør de også.