Gruffetråden #5

kamp skrev:

Verdens beste lege slutter

Så dumt. Flinke leger er gull verdt.

frukt skrev:

Så dumt. Flinke leger er gull verdt.

Blir ny behandler nr 29 på under 8 år

kamp skrev:

Blir ny behandler nr 29 på under 8 år

Å filler'n, det må være ekstremt frustrerende.

Strå skrev:

Å filler'n, det må være ekstremt frustrerende.

Det er det.. begynner å få tillit så slutter de og jeg må starte på nytt. Eller jeg blir overført til nytt behandlingssted.

Skal til fastlege i morgen og skal spør om hun har tenkt å slutte med det første eller ikke.

Vanskelig være en kasteball mellom somatisk og psykiatri 🙁

Det var mange. Slitsomt å måtte begynne på nytt gang på gang. Skjønner godt du er frustrert.

Timar skrev:

Karneval på skolen, og vi får ikke lov til å kjøpe kostyme. Jeg finnes ikke kreativ og har heller ikke evnene til å trylle fram et artig kostyme fra det vi har i skapene, så stakkars unge..

Min sønn gikk som en pose Sørlandschips. Store ark stiftet sammen som så ble skrevet og tegnet på.

Timar skrev:

Karneval på skolen, og vi får ikke lov til å kjøpe kostyme. Jeg finnes ikke kreativ og har heller ikke evnene til å trylle fram et artig kostyme fra det vi har i skapene, så stakkars unge..

På alle sånne kreativitetsgreier kommer jeg også til kort. Og selv om tanken bak at alle har tid og evner til lage noe, men ikke alle har råd til å kjøpe, er god - så er dette en arena hvor jeg skulle ønske at det kunne være lov å velge.

Lag spøkelse eller sjeik med et laken 🙂

Mango. Som så altfor ofte ikke er god, men hvor man ikke SER det før den er kjøpt og delt. Lillebror tåler ikke eple, pære, nektarin osv - og jeg har ikke tall på antall bommerter som har blitt med hjem fra butikken.

Billa skrev:

På alle sånne kreativitetsgreier kommer jeg også til kort. Og selv om tanken bak at alle har tid og evner til lage noe, men ikke alle har råd til å kjøpe, er god - så er dette en arena hvor jeg skulle ønske at det kunne være lov å velge.

Lag spøkelse eller sjeik med et laken 🙂

Takk! Ekstra utfordrende med at alle skal kle seg ut innen et spesifikt tema. Men ungen selv var ikke nevneverdig bekymret, og søstera har meldt seg som ansiktsmaler (noe jeg heller ikke kan...), så da får jeg øve meg på å tenke at det blir bra nok.

Jeg skal ihvertfall ikke løpe ut og kjøpe masse greier for å prøve å lage noe selv. DET er oppskriften på både dyrt, tidkrevende og nederlagsfølelse.

Timar skrev:

Takk! Ekstra utfordrende med at alle skal kle seg ut innen et spesifikt tema. Men ungen selv var ikke nevneverdig bekymret, og søstera har meldt seg som ansiktsmaler (noe jeg heller ikke kan...), så da får jeg øve meg på å tenke at det blir bra nok.

Jeg skal ihvertfall ikke løpe ut og kjøpe masse greier for å prøve å lage noe selv. DET er oppskriften på både dyrt, tidkrevende og nederlagsfølelse.

Ha-ha, der har jeg dratt på skikkelig i løpet av årene. Jeg har alltid jobbet MYE, og det føltes alltid som om jeg var veldig mye mindre hjemme når ungene var små enn mødre jeg sammenliknet meg med. Jeg følte at alle rundt meg jobbet redusert (på grunn av kvalitetstid med barna), eller så jobbet de som lærere (fordi det ga en mer familievennlig hverdag og lange ferier). Jeg passet liksom ikke helt inn i det bollebakende plastelinamamma-konseptet jeg misunte, og med SoMe på full vei inn, var store deler av småbarnstiden til mine barn et eneste rotterace for å vise hvor FLINK og TILSTEDE jeg også var. Til tross for lederjobb og lange dager.

Det resulterte i at jeg virkelig gikk all inn i sammenhenger hvor husmorevnene eller "bloggmamma"-konseptet skulle utfordres, og jeg er ganske sikker på at Lillebrors trollkostyme fra bunn av (med striesekk fra Felleskjøpet, håndsydde lapper og håndflettet hale) tok rotta på de flest på avdelingen - inkludert meg der jeg satt og holdt på til langt på natt. Jeg kjørte også full barnebursdag for Storesøster i en alder av 3. Med barn OG voksne, innlånte benker og bord fra SFO, hvite duker til å tegne på, og goodiebags to go. Godt jeg ikke hadde lest noen tråd om godtepose do's and don'ts på den tiden...

Sist jeg kjente på det egentlig, er på Storesøsters skoleball. Når FAU la føringer på pynt og stas. Det var et ønske om at mødrene (og evt fedrene) skulle holde kostnadene nede vha omsøm og gjenbruk, samt fikse sminke og hår hjemme. Hadde det ikke vært for min skjønner niese som tok ansvar, hadde Storesøster sett ut som et takras på håret. Jeg kan ikke flette en pariserflette om jeg hadde fått en million, og er elendig på alt som handler om krølling og oppsett.

Jeg har heldigvis tatt til vettet med årene, og funnet ut hva som passer MEG. Jeg er ikke så opptatt lenger, av å matche andres Fastelavensboller på Insta og har innsett at jeg bare må lære meg å overse alle #endeligjuleferie fra midten av desember.

Det der var så gjenkjennelig, Billa!! Og det verste er vel at vi, i all vår overkompenseringsmani, antagelig har bidratt til å legge lista høyere for de vi føler allerede mestrer mammalivet bra nok..

Jeg har forøvrig allerede bekymret meg litt for skoleball og hårfriseringen, for det kan jeg heller ikke. Det er viktig å starte bekymringene tidlig nok, så jeg har noen år til å virkelig kjenne på dem!

Timar skrev:

Det der var så gjenkjennelig, Billa!! Og det verste er vel at vi, i all vår overkompenseringsmani, antagelig har bidratt til å legge lista høyere for de vi føler allerede mestrer mammalivet bra nok..

Jeg har forøvrig allerede bekymret meg litt for skoleball og hårfriseringen, for det kan jeg heller ikke. Det er viktig å starte bekymringene tidlig nok, så jeg har noen år til å virkelig kjenne på dem!

Jeg tror bekymring og planlegging også er en tydelig markør 😉

Ja, jeg ser jo den, at i min iver etter å være bra nok - ble en slags blanding av Tårnfrid og Anne Brith x 100, men heldigvis har jeg tatt til vettet. For tiden er neste prosjekt å ikke føle at jeg kommer til kort når "alle andre" legger ut nærbilder av Kvikk Lunsj, skispor inn i skogen og #liveterbestute

Timar skrev:

Det der var så gjenkjennelig, Billa!! Og det verste er vel at vi, i all vår overkompenseringsmani, antagelig har bidratt til å legge lista høyere for de vi føler allerede mestrer mammalivet bra nok..

Jeg har forøvrig allerede bekymret meg litt for skoleball og hårfriseringen, for det kan jeg heller ikke. Det er viktig å starte bekymringene tidlig nok, så jeg har noen år til å virkelig kjenne på dem!

Her har storesøster på 15 tatt ansvar og fikset lillebror i flere år når det er karneval el. Hun har et gen jeg ikke har og elsker slik ting. Satser på at hun og venninnene fikser seg selv når det er ball om et år.

Her er det gudskjelov ikke karneval på skolen. Det holder med halloween en gang i året. Skoleball har ikke vært noe problem her, det har ikke vært veldig høy pyntestæsjefaktor, jentene fikser det fint selv ved å frisere hverandre eller seg selv, og trenger ikke mye assistanse fra foreldre (dvs mødre). Håroppsett hos frisør har aldri vært noe aktuelt tema, det tror jeg ingen driver med til skoleballene her omkring.

Jeg gruffer over forkjølelse og datatrøbbel. Nå vil jeg bare ut i sola. For vi har faktisk sol på himmelen og snø på bakken samtidig, for første gang i år.

Coronahysteri. Media kjører så hardt på, jeg har brukt en hel del tid på å roe ned og trøste engstelige barn på jobb i dag.

Sier meg enig ang. koronahysteri, liker ikke skremselsoverskriftene i landets største aviser.

Blæh.

Folk som ikke synes andre har noe med hvor de har tenkt seg i trafikken! Bruk blinklys!😡

Og helst før man faktisk begynner å svinge.