Skjønner godt at du hater det altså Floksa. Høres ut som fotballklubben deres, og miljøet blant barna for øvrig, har store utfordringer og mange ting det burde tas tak i. Det der er ikke noe man ønsker at ungen skal være en del av, samtidig som det er vanskelig å stå utenfor. Jeg må også innrømme at jeg var litt lettet da min unge sluttet på turn, av årsaker som gikk på helt andre ting enn sporten som sådan, eller hva som krevdes av tid og innsats fra oss og henne.
Jeg hadde selv aldri trodd at jeg skulle synes det var gøy å se på verken fotball, troppsturn, skihopping eller (ikke minst) judo. Og trodde det kun kom til å være plikt å stå der og se på. Så jeg ble ganske overrasket over meg selv og hvor engasjert jeg ble, når jeg først satte meg inn i hva det gikk ut på, og så hvordan ungene utviklet seg i sine grener. Plutselig oppdaget jeg at jeg faktisk stod og så på fotballkamp fordi jeg hadde
lyst, ikke fordi jeg måtte.

Det må jo være utrolig kjedelig når ungene er med på aktiviteter man overhodet ikke klarer å se noe interessant med, unger i korps når man hater korpsmusikk, eller i idretter som man dør av kjedsomhet av å se på. Så jeg er veldig glad jeg slipper det, selv om jeg egentlig, basert på erfaringen jeg nå har, tror jeg kan greie å mobilisere interesse for det mest utrolige, hvis jeg bare satte meg inn i det.
Jeg vokste opp med foreldre som bare var negative til mine aktiviteter (bortsett fra korps, som jeg selv syntes var drit kjedelig, men var med bare fordi pappa var dirigent og primus motor - men selv der var mamma negativ, fordi korpset tok så mye av tida til min far), så jeg var alltid bestemt på at jeg ikke skulle være slik selv. Men hadde ikke trodd at jeg faktisk skulle like det på
ordentlig, ikke bare late som.