Har du byttet etternavn i voksen alder?

Jeg har ikke byttet etternavn og mannen har ikke lov til å bytte til mitt etternavn, siden det er et sånn patronymikon (lærte noe nytt i dag!). Junior har også et patronymikon etternavn og jeg har foreslått at småen som kommer skal få hete Martisson. 😀 Mannen var ikke helt der, da.

Er det bare jeg som har byttet etternavn til noe annet enn mannen min sitt?

Kanskje ikke så rart når jeg tenker meg om.

Byttet til mannens da jeg giftet meg. Hadde jeg visst hva han hette før jeg kom i voksen alder skulle jeg ha byttet før slik folk ikke ville blitt forvirret. 😉

Eg har bytta ja. Synes det ver veldig lite forvirrande med ei familie der alle har same etternamn. Angrer ikkje.

Jeg kunne ikke tenkt meg å bytte etternavn. Sønnen har forresten mitt etternavn, farens som mellomnavn.

Har vært gift, og tok da gubbe sitt etternavn. Skilt ble vi gitt, og da røyk navnet også. Det passer meg egentlig helt fint, for mitt eget er mye finere

krystallklart skrev:

Byttet til mannens da jeg giftet meg. Hadde jeg visst hva han hette før jeg kom i voksen alder skulle jeg ha byttet før slik folk ikke ville blitt forvirret. 😉

Gri skrev:

Eg har bytta ja. Synes det ver veldig lite forvirrande med ei familie der alle har same etternamn. Angrer ikkje.

Greit nok standpunkt det, jeg synes bare det er så pussig at det er så mange kvinner som gjør det og så få menn.

Jeg er ikke gift men hadde ment å bytte til mammas pikenavn " i alle år" fordi jeg har alltid hatt et elendig forhold til pappan min og har ikke hatt kontakt med han i voksen alder i hele tatt.
Fikk ikke rotet meg til å bytte før jeg ble gravid med storebror (for det er uansett litt skremmende siden jeg har hatt det navnet i over 30 år..) Regnet jo liksom med at jeg kom til å gifte meg engang da.... Angrer ikke et sekund og ingen har stusset over hvorfor jeg har gjort det heller. Broren min byttet for 2 år siden..

Jeg la til mannen sin etternavn i tillegg til mitt eget, men skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gjorde det. Etter 8 år begynner jeg endelig å venne meg til det.

Nei, og jeg tror ikke kommer til å gjøre det heller. Mulig jeg putter hans navn før mitt?

Tok familienavnet til mannen min da vi giftet oss, og beholdt "mitt eget" etternavn som mellomnavn:)

Nei, men Mannen har. Han tok mitt etternavn etter at vi hadde giftet oss, rett før Poden kom til verden. Vi har med andre ord samme (og kun ett) etternavn hele familien.

Ja, når jeg giftet meg. Tok mitt gamle etternavn som mellomnavn.

Jeg har to etternavn, fordi min mamma ikke ville ta pappas navn da de giftet seg i sin tid. Derfor heter jeg Rajraj Mellomnavn Morsdatter Farsdatter, og begge etternavnene er nokså sjeldne (farsnavnet mest på grunn av stavemåten). Jeg ville beholde hele navnet da jeg giftet meg, og mannen ville beholde sitt. Lille heter Sønn Morsdatter Rajrajsmann. Ja, og sånn har vi det vel gående i noen generasjoner.

Navnet mitt betyr mye for meg, men for enkelhets skyld bruker jeg stort sett Rajraj Farsdatter, og det er det de fleste kjenner meg som. Dermed har ikke sønnen min og jeg felles navn, sånn i det daglige. Men det bryr jeg meg i grunnen fint lite om.

Hulemannen skrev:

Hvorfor kan ikke enkelte ting være hellig?

Jeg vil at alle i familien skal ha samme etternavn. :sær:

Jeg tok mannens navn. Jeg hadde Norges nesten vanligste -sen-navn, mannen har et utenlandsk navn ingen andre i Norge har.

Den eneste ulempen er at ingen greier å uttale det, langt mindre skrive det.

tja .. har jo tenkt litt på det, men en annen ting veide tyngre når jeg byttet til min mann sitt etternavn ved bryllupet.
Har mitt gamle etternavn som mellomnavn, og på FB er jeg reg med det 😀
Rett og slett fordi det ikker er så mange av mine "gamle" klassevenner osv som vet at jeg har giftet meg :asosial:

Jobber ved en barneklinikk og vet hvor totalt forvirrende og vanskelig det kan være å nøste opp i når foreldre og barn har forskjellige etternavn!!
Så for at ikke mine små skal ha rot i papirer om vi ender opp en papirmølle, valgte jeg altså å bytte.

Jeg byttet fra Dragesen til Temmersen da jeg giftet meg. Jeg syns det er koselig og praktisk at vi alle har samme etternavn. Hadde jeg hatt et fint og sjeldent navn, hadde jeg nok prøvd å få han til å bytte.

Nei, for meg ville det blitt kjemperart å plutselig skulle kalle meg noe annet...

Jeg har mitt etternavn, mannen har sitt og Snuppa har begge sitt. Og hvis vi skal presentere oss som en "enhet", så er vi "familien-begge-navn" - altså det samme navnet som Snuppa har. Og hun synes det er fint at hun har både mitt og mannens etternavn - helt naturlig for henne.

Jeg ser at det kan være romantisk og praktisk at hele familien har samme navn. Men det er ikke fullt så romantisk, praktisk og koselig når man plutselig sitter igjen med "feil" etternavn... Jeg opplever nå oftere at damer skifter etternavn fordi de skilles enn fordi de gifter seg.

Jeg byttet, av ren og skjær forfengelighet. Så enkelt var det. Jeg hadde et navn som er så vanlig at det nesten er en gruppebetegnelse. Jeg har aldri følt at mitt navn henger så voldsomt sammen med følelsen av hvem jeg er, i den grad jeg gjør det føler jeg antakelig en sterkere identitetstiilknytning til mitt nye navn enn mitt pikenavn. Jeg skjønner hverken denne "det er så romantisk med samme navn"-holdningen eller denne "man er så underlagt mannen og lite likestilt når man bytter navn"-tanken.

Jeg byttet etternavn som 12-åring da min stefar adopterte meg. Kunne ikke tenke meg å bytte i voksen alder.

Islendingene klarer seg jo fint selv om alle i familen har forskjellig etternavn vel? Hvis man skal skifte navn fordi det er praktisk at alle i familien heter det samme, så burde jo alle med "vanskelige" etternavn også skifte da?

Jeg har også lurt på hvorfor det stort sett er damene som skifter navn ved giftemål?