Hva tenker du om jordbruksoppgjøret?

Billa skrev:

Når en debattant i en diskusjon i media, er av dem som har 25 sau på beite, i tillegg til heltidsjobb, og ikke ØNSKER å drive større for å kunne være bonde på heltid, så er det et spørsmål om det er myndighetenes oppgave å subsidiere og legge til rette for ENHVER privat og personlig løsning innenfor landbruket.

Jeg synes det er flott om noen vil drive med dyr og matproduksjon "på si'". Hadde flere gjort det, hadde vi vel fått utnyttet mer av de ressursene som er i form av små jordområder og beitemarker. Om det i tillegg utløser støtte som gjør at folk føler de får litt igjen for innsatsen, ser jeg ikke noe galt i det. Alternativt kunne vi selvsagt sagt at prisene på maten skal opp, slik at vi som forbrukere betaler hva det faktisk koster å produsere på en måte som er god for naturen og dyra.

Billa skrev:

Jordbærplukkere blir vel ikke akkurat behandlet som konger her i landet heller, det har også der vært artikler om dårlige arbeidsforhold hos norske bønder. Feie for egen dør først, kanskje...

Men dette er ikke ment å være en "konkuranse" i hvilket land som er "best" fra min side, og da blir argumentet om å "feie for egen dør" irrelevant.

For meg er dette en illustrasjon på hva som skjer i ALLE industrier, hvis kun markedskreftene rår. Produksjonen flytte til dit hvor det er billig å produsere - dette skjer med ALLE varer og er ikke noe særskilt som gjelder kun jordbruk. Jordbruk har tidligere vært "forskånet" for dette fordi det produseres i Norge og myndighetene har lempet på prisen med hjelp av subsidier, tollbarrierer etc. Det er jo akkurat dette som står for fall nå. På alle andre varer er vi der: Leketøy, hvor tror du det produseres? Klær, hvor tror du det produseres? Møbler? Hvor tror du det produseres? Og sånn går nu dagan.

... Og dette skyldes at forbrukerne går etter pris. Vi er ikke villige til å betale for å ha produksjon i Norge. For produksjon i Norge er dyrt. Også for jordbruket. Den kostnaden har myndighetene tatt til nå.

Billa skrev:

Det er jo flere heltidsbønder som har imøtekommet tilbudet fra Staten på en positiv måte, og som synes aksjonene til andre i jordbruket er pinlige. Oppdraget til Listhaug var jo nettopp, å legge til rette for at flere kan bli heltidsbønder. Det er jo mulig, tydeligvis, siden en del får det til allerede, uten å drive helindustrialisert.

Når en debattant i en diskusjon i media, er av dem som har 25 sau på beite, i tillegg til heltidsjobb, og ikke ØNSKER å drive større for å kunne være bonde på heltid, så er det et spørsmål om det er myndighetenes oppgave å subsidiere og legge til rette for ENHVER privat og personlig løsning innenfor landbruket.

Men bonden hjelper staten i arbeidet mot gjengroing, som også er et problem i dagens Norge. Og det på en rimelig måte for staten. Vinn-vinn, med andre ord. Selv på deltid. Om gjengroing

celebelen skrev:

Jeg synes det er flott om noen vil drive med dyr og matproduksjon "på si'". Hadde flere gjort det, hadde vi vel fått utnyttet mer av de ressursene som er i form av små jordområder og beitemarker. Om det i tillegg utløser støtte som gjør at folk føler de får litt igjen for innsatsen, ser jeg ikke noe galt i det. Alternativt kunne vi selvsagt sagt at prisene på maten skal opp, slik at vi som forbrukere betaler hva det faktisk koster å produsere på en måte som er god for naturen og dyra.

Jeg synes også det er flott, og vet ikke hvilke støtter det å ha vinterfora sau utløser utover et visst antall tusen per stk og tilskudd hvis man kan vise til et visst nivå på utgifter i drifta. Evt næringstilskudd hvis man driver enkeltmannsforetak, kanskje? I tillegg til villdyrerstatning, så klart. I følge rapporter er det vel vist at dette er en svært populær erstatning å søke.

Har fått med meg at antallet som skal utløse støtte er økt, og synes det er greit. Det er begrenset, kanskje, hvor mye beitelandskap 4-5 sauer kan bidra med å holde i sjakk.

Billa skrev:

Prisen er ikke lav når forbrukere kjøper i butikk her i Norge. Hvertfall synes jeg, at tomater er noe av det dyreste jeg unner meg som frukt/grønt. Nå skal jeg dobbeltsjekke opprinnelsesland fremover, takk for link!

Jordbærplukkere blir vel ikke akkurat behandlet som konger her i landet heller, det har også der vært artikler om dårlige arbeidsforhold hos norske bønder. Feie for egen dør først, kanskje...

Det er jo flere heltidsbønder som har imøtekommet tilbudet fra Staten på en positiv måte, og som synes aksjonene til andre i jordbruket er pinlige. Oppdraget til Listhaug var jo nettopp, å legge til rette for at flere kan bli heltidsbønder. Det er jo mulig, tydeligvis, siden en del får det til allerede, uten å drive helindustrialisert.

Når en debattant i en diskusjon i media, er av dem som har 25 sau på beite, i tillegg til heltidsjobb, og ikke ØNSKER å drive større for å kunne være bonde på heltid, så er det et spørsmål om det er myndighetenes oppgave å subsidiere og legge til rette for ENHVER privat og personlig løsning innenfor landbruket.

Vi er selv av "vinneren" i år. Året oppgjør slår veldig positivt ut for oss.
Og det er jeg veldig lite komfortabel med. For jeg vet også hvor pengene er tatt fra. De er tatt direkte fra naboene våre. Og bare tanken på å bli igjen som den eneste, med all belastingen skremmer på meg klump i halsen. Å være den enese som skal kjøre møkk, den eneste med dyr i utmark og på innmark. Den eneste som er til ulempe for ALLE de andre. Å bli helt uten kolegaer. Nei, da vil jeg heller tjene litt mindre. Derfor gikk jeg tog på tirsdag.
Og, vi "vinner" ikke årets oppgjør fordi vi er dyktige, eller fordi vi er heltidsbønder. Det er stort sett tilfeldigheter som gjør det.
Statens tilbud er ikke et svar på det de ønsker seg og det vil ikke oppfylle målsettingen i Stortingsmeldingen.

Når det gjelder sau. Så er det ikke slik at man har et grunn til skudd.
På sau er tilskuddet knyttet oppimot hvor mange du har, har du 10 sauer, får du tilskudd for 10 sauer. Har du 250, får du tilskudd for 250.
Men det har vært slik at de første 50, også de 50 neste har gitt mer tilskudd enn de over 100. Men alle får samme sum for de første 50 og de neste 50. Så det er IKKE sant slik Listhaug sier at de små får mer enn de store. Det er svært kreativ tolking av tallene.
Dernest får en sauebonde arealstøtte, på lik linje med alle andre. Den gis også pr mål. Det er ikke mer å hente for en som er liten, enn for en som er stor. Men også der har trappingen vært. Altså at de første 250 målene gir mest.
I tillegg gis det tilskudd for de lammeslaktene som har best kvalitet.
Det også etter hvor mange du leverer.

En gårdsbruk kan godt sammenlignes med en privat barnehage. Staten har bestemt at alle barn skal ha barnehageplass, de har også bestemt at foreldrene skal betale litt (og satt en maks pris) og at Staten skal betale resten. Så får barnehagen tilskudd. Tilskuddet varierer med hvor mange barn det er plass til og hvilken alder de har.
Burde det da være slik at små barnehager får mindre i tilskudd, fordi det egentlig er en hobbybedrift? Det er jo mer rasjonellt å ha større enheter der også.

Når det kommer til jordbærplukkere så er det noen svin på skogen der, men å trekke paralleler til organisert slavelignende tilstader er å ta det for langt. Ærlig talt!

Floksa skrev:

Vi er selv av "vinneren" i år. Året oppgjør slår veldig positivt ut for oss.
Og det er jeg veldig lite komfortabel med. For jeg vet også hvor pengene er tatt fra. De er tatt direkte fra naboene våre. Og bare tanken på å bli igjen som den eneste, med all belastingen skremmer på meg klump i halsen. Å være den enese som skal kjøre møkk, den eneste med dyr i utmark og på innmark. Den eneste som er til ulempe for ALLE de andre. Å bli helt uten kolegaer. Nei, da vil jeg heller tjene litt mindre. Derfor gikk jeg tog på tirsdag.
Og, vi "vinner" ikke årets oppgjør fordi vi er dyktige, eller fordi vi er heltidsbønder. Det er stort sett tilfeldigheter som gjør det.
Statens tilbud er ikke et svar på det de ønsker seg og det vil ikke oppfylle målsettingen i Stortingsmeldingen.

Når det gjelder sau. Så er det ikke slik at man har et grunn til skudd.
På sau er tilskuddet knyttet oppimot hvor mange du har, har du 10 sauer, får du tilskudd for 10 sauer. Har du 250, får du tilskudd for 250.
Men det har vært slik at de første 50, også de 50 neste har gitt mer tilskudd enn de over 100. Men alle får samme sum for de første 50 og de neste 50. Så det er IKKE sant slik Listhaug sier at de små får mer enn de store. Det er svært kreativ tolking av tallene.
Dernest får en sauebonde arealstøtte, på lik linje med alle andre. Den gis også pr mål. Det er ikke mer å hente for en som er liten, enn for en som er stor. Men også der har trappingen vært. Altså at de første 250 målene gir mest.
I tillegg gis det tilskudd for de lammeslaktene som har best kvalitet.
Det også etter hvor mange du leverer.

En gårdsbruk kan godt sammenlignes med en privat barnehage. Staten har bestemt at alle barn skal ha barnehageplass, de har også bestemt at foreldrene skal betale litt (og satt en maks pris) og at Staten skal betale resten. Så får barnehagen tilskudd. Tilskuddet varierer med hvor mange barn det er plass til og hvilken alder de har.
Burde det da være slik at små barnehager får mindre i tilskudd, fordi det egentlig er en hobbybedrift? Det er jo mer rasjonellt å ha større enheter der også.

Når det kommer til jordbærplukkere så er det noen svin på skogen der, men å trekke paralleler til organisert slavelignende tilstader er å ta det for langt. Ærlig talt!

Igjen, det er fint å få nyansert bildet, og særlig når bildet er vanskelig og uoversiktlig for de av oss som ikke sitter med skoene på. Takk! Når det gjelder slaveliknende tilstander, så er det selvsagt ikke sånn i Norge, noe sted. Men, det å utnytte arbeidere fra land som har høy arbeidsledighet og dermed en høy villighet til å jobbe for lav lønn, skjer også her i landet i følge Arbeidstilsynet. I flere bransjer enn jordbruk for øvrig.

Det er helt sikkert en søk sammenlikning, men så synes jeg det er søkt også, å gi inntrykk av at tilstandene beskrevet, kommer til å komme også hit, hvis jordbruksoppgjørene ikke blir akkurat som bondeorganisasjonene ønsker. Det er et alt for regulert arbeidsliv og høyt fokus på arbeidsvilkår fra det offentlige til at jeg kan se for meg slavedrift på norske gårder. Uansett.

Det er vel ingen som sier at det kommer hit, men med mindre jordbruk her øker eksporten fra land hvor vi har null kontroll over arbeidsforhold, dyrevelferd eller medisinbruk. Nettopp det at vi har gode arbeidsvilkår er jo et argument for å beholde matproduksjon i landet.

Billa skrev:

Igjen, det er fint å få nyansert bildet, og særlig når bildet er vanskelig og uoversiktlig for de av oss som ikke sitter med skoene på. Takk! Når det gjelder slaveliknende tilstander, så er det selvsagt ikke sånn i Norge, noe sted. Men, det å utnytte arbeidere fra land som har høy arbeidsledighet og dermed en høy villighet til å jobbe for lav lønn, skjer også her i landet i følge Arbeidstilsynet. I flere bransjer enn jordbruk for øvrig.

Det er helt sikkert en søk sammenlikning, men så synes jeg det er søkt også, å gi inntrykk av at tilstandene beskrevet, kommer til å komme også hit, hvis jordbruksoppgjørene ikke blir akkurat som bondeorganisasjonene ønsker. Det er et alt for regulert arbeidsliv og høyt fokus på arbeidsvilkår fra det offentlige til at jeg kan se for meg slavedrift på norske gårder. Uansett.

Da er vi nok ganske enige ja 🙂
Det vil aldri bli slik i Norge, men det er ingen forskjell for de som utsettes for det, så lenge vi fortsetter å importere og kjøpe billige produkter produsert under svært tragiske forhold, enten det gjelder dyr eller tekstilarbeidere.

Tallulah skrev:

Det er vel ingen som sier at det kommer hit, men med mindre jordbruk her øker eksporten fra land hvor vi har [B]null kontroll over arbeidsforhold, dyrevelferd eller medisinbruk[/B]. Nettopp det at vi har gode arbeidsvilkår er jo et argument for å beholde matproduksjon i landet.

Dette synes jeg er det aller viktigste argumentet for matproduksjon i Norge. Hvis vi skal importere all mat har vi null kontroll på faktorer som er veldig viktig. Ja, alt er ikke perfekt i Norge, men det er bra og mye bedre enn i mange andre land. Dessuten kan vi påvirke det.

Det er visst en milliard ubrukte fôrenheter(*) i Norge iform av ubrukt beiteland, utmark og brakklagt jord. Hvis ikke det er sørgelig, så vet ikke jeg.

Nå medfører bla. rovdyrpolitikken at mange fôrenheter ikke blir benyttet i områder med mye ulv.

*Fôrenhet, forkortet Fe, er tilsvarende næringsinnholdet i en kilo bygg.

Dette er en så flott tråd, jeg sluker den!!

Floksa skrev:

Da er vi nok ganske enige ja 🙂
Det vil aldri bli slik i Norge, men det er ingen forskjell for de som utsettes for det, så lenge vi fortsetter å importere og kjøpe billige produkter produsert under svært tragiske forhold, enten det gjelder dyr eller tekstilarbeidere.

For første gang reflekterte jeg i går over hvor perletomatene mine kom fra. Heldigvis ikke Italia denne gangen.

Billa skrev:

For første gang reflekterte jeg i går over hvor perletomatene mine kom fra. Heldigvis ikke Italia denne gangen.

De har både og. Det har vært oppslag om arbeidsforhold, om import av kinesisk billig tomat tappet på italienske bokser, og litt mafia interesser. Synd de ikke værner om tomatene som vinen med opprinnelse og kvalitetsgrad. Jeg liker de spanske og italienske framfor nederlandske drivhustomater med kjedelig smak.

Importvern er mye for å sikre anvendelsen av norske varer som melk, kjøtt, frukt og grønt. Norge er i særstilling internasjonalt, og det irriterer. Det er for danskene uforståelig at vi ikke tar litt av overskuddet på gris når de tar inn ost fra Norge.

Smådrift vs stordrift kritikken skyldes mye at enten du er liten eller stor så trengs det maskiner, materiell og utstyr som er kostnadskrevende og subsidiert. Oppgradering av småbruk er kjempedyrt.

Om produksjonstilskudd og andre tilskudd, så kritiseres tilskudd for å legge tilrette for en vanskelig drift, fremfor å finne drift som er enklere og mer lønnsom.

En bonde i Norge skal få det samme for varene sine uansett hvilken produsent som anvender de. Markedsregulering og prisutjevningsordninger.

https://www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/melk/prisutjevning

Lavender skrev:

De har både og. Det har vært oppslag om arbeidsforhold, om import av kinesisk billig tomat tappet på italienske bokser, og litt mafia interesser. Synd de ikke værner om tomatene som vinen med opprinnelse og kvalitetsgrad. Jeg liker de spanske og italienske framfor nederlandske drivhustomater med kjedelig smak.

Opprinnelse og kvalitet på vinen sier ikke så mye om arbeidsforholdene til arbeiderne der, altså. :åpplyser:

Eia skrev:

Opprinnelse og kvalitet på vinen sier ikke så mye om arbeidsforholdene til arbeiderne der, altså. :åpplyser:

Regner med det, men de har et rykte å forsvare i det minste. Men hvis illegal arbeidskraft og ulovlige betingelser ikke blir kontrollert eller får konsekvenser, kan så klart problemet gjelde hele landet og alle bransjer.

celebelen skrev:

Jeg kjenner ikke så godt til alle detaljer og hvordan ordningene fungerer. Men jeg vet noen ting:
- jeg vil ha et norsk jordbruk, som i størst mulig grad tar hensyn til miljø og dyrevelferd
- jeg vil ha mest mulig kortreist mat
- jeg vil at landet skal brukes, det skal ikke være gjengrodd med industrigårder spredd rundt
- jeg mener at bøndene som matprodusenter er en av de viktigste yrkesgruppene i landet, og at de bør få en skikkelig lønn
- nordmenn bruker en relativt liten andel av inntekten sin på mat, og kan godt lære seg at det er andre ting enn pris som er viktig

Forøvrig tror jeg ikke nettdebattene er representative for "folk flest" denne gangen heller. I mitt miljø virker det hvertfall som om "stå på!" er en mer nærliggende kommentar til aksjonerende bønder enn andre mulige replikker. Nå har jeg riktig nok fått gratis potetgull i bondeaksjon på stasjonen en morgen, så jeg er kjøpt og betalt..

for meg er det viktig å opprettholde matproduksjon i Norge slik at vi skal kunne være ihvertfall delvis selvberget i en krisesituasjon. fordi hvis noe skje (og det gjør det alltid - til slutt), synes jeg det er mest sannsynlig at det blir noe klima-global fordelings-relatert. Den dagen klimaet forårsaker krise i landbruket et annet sted i verden kan vi ikke nødvendigvis regne med å kjøpe oss fri. Den dagen det ikke er nok mat, rent vann eller..., blir penger plutselig mye mindre verdt enn å rå over en teig med korn. Da hadde det vært veldig kjipt om vi har lagt ned norsk landbruk og bygd Barcode-næringsliv på matjorda.

Akkurat det siste burde du passe på i den kommunen du bor, det er en del utbyggingskåte politikere som gjerne bygger på god matjord framfor å ta det steinete arealet først. Arealer med god matjord ligger forbausende ofte på steder med kvaliteter som sjøutsikt og annet.

Er som vanlig enig med HV i sånne tråder.

Jeg synes forresten det finnes mange gode norske oster og god kjøttmat jeg. Når jeg er på butikken i spania eller italia så er det jo også norvegia-aktige oster som det selges mest av. I store pakninger og over flere hyllemeter. Men du har selvfølgelig en del annen ost også som man gjerne kjøper når man er på ferie. Det samme synes jeg man får her. Det finnes mange gode norske oster med masse god smak. I dag hadde vi f.eks kalvepølser fra et gårdsslakteri i Trøndelag. Ost fra Tingvoll har jo vunnet mange priser internasjonalt og grotteosten fra Hitra er jo knakende god. Dette er jo bare eksempler, men det finnes jo ganske mye av det. Dyrere enn vanlig hvitos og grillpølser, men det er det jo i andre land også. Når man sammenligner med lønningene da og ikke krone for krone. Vi bruker jo veldig lite av lønningene våre på mat sammenlignet med mange.

Listhaug gir seg ikke, pågangsmot og arbeidstlyst har hun ihvertfall.

Prisøkningen til handelen etter jordbruksoppgjøret stille for seg uten media. Men nå vil Listhaug vite hvorfor det ble en prisøkning på 3,2 prosent fra juni til juli, som er ti ganger så mye som jordbruksoppgjøret.

http://www.abcnyheter.no/penger/okonomi/2014/08/11/listhaug-vil-vite-hvorfor-maten-er-blitt-sa-dyr

Bare syv måneder til nytt jordbruktoppgjør.

Og Sylvi Listhaug er i England for å lære, og få tips til norsk lovgivning som skal holde kjedene i ørene for å få et godt utvalg fra landbruket solgt til en bedre pris, eller en handelsskikk som landbruket kan leve av.

http://www.nrk.no/verden/frp-vil-holde-matkjedene-i-orene-1.12038128