Polyanna skrev:
Jeg syns ikke det høres ut som om han føler seg fanget, jeg? Mer at han vil ha litt anerkjennelse for at han (og mange andre) faktisk har tatt et valg som har kostet. Og ikke bli brølt til mer og å gjøre MERMERMER.
Det kommer litt an på om det skjer hjemme hos han eller på overordnet plan. Det er klart at han gjør det han skal gjøre. Likestilt i hodet er han dog ikke, for han gir ganske kraftig uttrykk for at dette ikke er naturlig for han, han føler seg fanget, tilsidesatt og kastrert.
Tallulah skrev:
Jeg syns Østli rett og slett misforstår litt. Han føler seg fanget, og mener grunnen er likestilling. Jeg føler meg også fanget innimellom, og tenker på alle de tingene jeg gjorde da jeg var 25 og barnløs, men jeg legger ikke skylda på mannen min. Det virker som han ikke tror at kvinner også har urealiserte drømmer, drømmer som forhindres av familieliv, og som av og til gir en lyst til å skrike.
Dette tror jeg du har veldig rett i. Det gjelder både kvinner og menn. Forskjellen er at kvinner alltid har hatt det sånn, mens dette er nytt for menn. Og at vi fremdeles ikke er så likestilte at det er en selvfølge for begge kjønn, menn kan fremdeles velge bort dette og forventer ros for å være like delaktige som kvinnene i familien. Sånn sett er det ikke helt sant at følelsen av å føle seg fanget for menn ikke har noe med likestilling å gjøre. Fordi det ikke er så mange år det var helt normalt å forvente at det alltid var en mamma hjemme som tok seg av alt det praktiske og mannen sto mer fritt. Følelsen av å være fanget er nært relatert til å ta ansvar for barn og er på ingen måte uproblematisk for alle kvinner heller. Bare mer kjent.