Jeg håper denne teite "Jeg ber ikke om noe, men jeg blir sur hvis jeg ikke får"-tradisjonen dør med vår foreldregenerasjon. Hvorfor skulle det være flaut å invitere? Fordi man kan oppfattes som grådig og vil ha masse pakker? Eller fordi man vil ha oppmerksomhet og moro? Eller fordi man ved å la være å invitere eksplisitt unngår å få avslag? Det siste er veldig typisk for en del i min familie og svigerfamilie. De spør ikke, bare gjør ting, sånn at de skal slippe å få nei. Og siden jeg ikke er konfliktsky, så sier jeg fra når jeg ikke vil ting, og så blir de sure og såret.
Min svigermor er helt ram på dette, "Nei, det vil nok ikke Mim, så jeg bare ...., for spør jeg, så får jeg bare nei." Også får hun ikke bare nei, men kjeft attpå.