Enig med han her?

Du tenker på Leketante, Filletante og Førstetante, Irma?

Edit: Ja, også Tante Rød, så klart.

torsk skrev:

Du tenker på Leketante, Filletante og Førstetante, Irma?

Edit: Ja, også Tante Rød, så klart.

Ja, nettopp.

Tante rød? Har du forlest deg på SG?

Man har assistenter, førskolelærere, ped.ledere, styrere, barne og ungdoms arbeidere, miljøarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og sykepleiere.

Kråka skrev:

Man har assistenter, førskolelærere, ped.ledere, styrere, barne og ungdoms arbeidere, miljøarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og sykepleiere.

I barnehagen? Det heter forresten barne- og ungdomsarbeidere.

Ja, beklager skriveleifen. Moren min jobber i en barnehage og de fikk nettopp sykepleier som ped.leder. De har også hjelpepleiere der og noen omsorgsarbeidere ja.

Kråka skrev:

Ja, beklager skriveleifen. Moren min jobber i en barnehage og de fikk nettopp sykepleier som ped.leder. De har også hjelpepleiere der og noen omsorgsarbeidere ja.

Men da jobber hun jo ikke som sykepleier, men som ped.leder.

glitterchick skrev:

Men da jobber hun jo ikke som sykepleier, men som ped.leder.

Ja, men hun er utdannet sykepleier 🙂

Kråka skrev:

Ja, men hun er utdannet sykepleier 🙂

Det er allikevel ikke en "barnehageyrketittel".

Nei, sant nok.

Jeg mener at fra 18 mnd er det givende, men før det så ville nok mange hatt det bedre hjemme. Når jeg ser de små sitte der i snøen i barnehagen eller gå i flokk etter en ansatt som er ute, så ser det ikke alltid så veldig koselig ut. Det synes for mange til at du kan gi nok tid og omsorg til hver enkelt. Men jeg har jo hatt mine fra 1 år der selv. Jeg har det. Jeg er ikke bedre selv. Og som andre sier så finnes det verre ting å utsettes for. Men ideelt synes jeg ikke at det er. Men bedre enn i mange andre land.

Men nå med minstemor så jeg muligheten med gradert løsning og litt lengre hjemmetid. Hun vil være 16 mnd når hun starter. Hadde vi ikke trengt pengene hadde jeg nok vært hjemme noe lengre. Kjenner at jeg gruer meg noe enormt allerede. Heldigvis er hun nysgjerrig og vant med å ha barn rundt seg. De andre to var mer forsiktige av seg.

Begge de to eldste trives godt hjemme, og velger alltid å være hjemme foran barnehagen om de kan bestemme selv.

Electronica skrev:

Jeg mener at fra 18 mnd er det givende, men før det så ville nok mange hatt det bedre hjemme. Når jeg ser de små sitte der i snøen i barnehagen eller gå i flokk etter en ansatt som er ute, så ser det ikke alltid så veldig koselig ut. Det synes for mange til at du kan gi nok tid og omsorg til hver enkelt.

Har ofte sett slike tilfeller, og det gjør vondt å se. Barn som har falt og slått seg, men må vente på hjelp osv. Selv om de har det mye moro også, så tror jeg småbarn under 2 år stort sett har det bedre med 1-1 kontakt med mor eller far (eller annen nær omsorgsperson) men det fordrer at man fyller behovet for å komme seg ut og oppleve noe annet enn det som skjer innenfor husets 4 vegger. Ellers er det en reell fare for at mor/far og barn blir smårare.

Vi går på turer, i åpen barnehage, storsenteret, på kafè eller bare en liten tur på butikken - også skal det jo soves. Jeg jobber deltid og er takknemlig kontantstøttemottaker, og vet at jeg er heldig som har denne muligheten.

Uansett - ang små barn i barnehage, det er klart det er forskjell på de små, noen takler det mye bedre enn andre. Men generelt: færre barn pr voksen og helst kortere dager.

Og JA til 6-timers arbeidsdag til alle småbarnsforeldre!

Amelie skrev:

Og JA til 6-timers arbeidsdag til alle småbarnsforeldre!

Inntil da jobber jeg 80% og lager meg kortere dager selv. Jeg jobber også 15 minutt fra barnehagen, noe som er veldig praktisk.

Angående om man gjør noe samfunnsnyttig når man går hjemme med barn.

Jeg synes jo at det er et poeng at det visstnok fødes for få barn i landet vårt til å betale pensjonene jeg skal ha når jeg blir gammel. Og jeg skal ha en stor pensjon, for mine håpefulle har pliktskyldig trådd sine år i barnehagen mens jeg har jobbet meg opp pensjonspoeng.

Fødes det for få barn så må man jo gjøre det mer attraktivt å få barn da. To års lønnet permisjon hadde vært et viktig argument for meg faktisk.
Men å gå hjemme basert på kontantstøtten er ikke noe for meg - med de utgiftene jeg trekker på så holder ikke den særlig langt.

smilefjes skrev:

Men å gå hjemme basert på kontantstøtten er ikke noe for meg - med de utgiftene jeg trekker på så holder ikke den særlig langt.

Nei det ville vært veldig vanskelig for oss også. Da måtte vi flyttet, solgt bilen, sagt opp en del forsikringer, og ikke minst lagt om forbruket til magrere levekår. Sikkert fullt mulig, men ikke aktuelt for oss. Vi lager oss heller en løsning med kortere dager i tillegg til at jeg forlenget permisjonen en del.

Jeg savner alternativer til barnehager. Hvorfor kan man kun velge barnehage eller dagmamma liksom? Hva med et lite hus med plass til få, mer babyvennlig sted. Hvorfor skal barnehagen være barnets mekka? Jeg skulle ønske det fantes flere, bedre og andre alternativer til barnepass mens foreldrene jobbet.

Kråka skrev:

Jeg savner alternativer til barnehager. Hvorfor kan man kun velge barnehage eller dagmamma liksom? Hva med et lite hus med plass til få, mer babyvennlig sted. Hvorfor skal barnehagen være barnets mekka? Jeg skulle ønske det fantes flere, bedre og andre alternativer til barnepass mens foreldrene jobbet.

Helt enig. Tror folk ville vært villige til å betale for bedre løsninger.

Litt på siden, men: Skulle hente Mathias i barnehagen i går. De var ute og lekte, og alle utenom ham var i sandkassen. Mathias syklet alene, gikk av sykkelen og sto og så alvorlig på sykkelen mens den rant forbi ham. Lille knotten min så så ensom ut. Men jeg vet jeg er i overkant sentimental, og de liker vel å være alene litt, men jeg skulle nesten ønske det alltid kunne være en voksen ved hans side. Det hjelper ikke på at han har et skikkelig Triste Sam-uttrykk når han er alvorlig, med hengende bollekinn. Han er jo over 2 år og jeg tror han har godt av å være litt i barnehage (spes. nå når jeg er gravid og dårlig) men samtidg så vil jeg jo beskytte ham fra alt vondt, og jeg synes det er vanskelig å ikke vite om alt som skjer i livet hans. Men det er vel jeg som må lære meg å gi litt slipp.

Begge våre begynte i barnehage da de var ett år. Eldste hadde stort utbytte av det med en gang, yngste trivdes, men har nok mer utbytte av det nå som han nærmer seg to. Det er først i den siste tiden han har lekt med de andre barna. De er aktive og sosiale begge to, og definitivt ekstroverte - de liker at det skjer litt rundt dem. 🙂 Jeg ser jo at noen små blir veldig slitne av å gå i barnehage, og at det dermed røver veldig mye av overskuddet i hverdagen.

Det som dog irriterer meg litt er at de med rolige, forsiktige og/eller engstelige barn som trives best hjemme, og som ikke liker for mye aktiviteter eller andre mennsker, ofte later til å tro at alle barn er slik. Om vi voksne er forskjellige, og har ulike behov, hvorfor skal ikke barn være det? Frøkna vår var ikke gamle jenta da hun selv spurte slekt og venner om å få komme på besøk til dem, overnatte etc. (Jeg er klar over at det går begge veier altså - og at det er irriterende at foreldre til lykkelige barnehagebarn mener at alle burde velge som dem. 😉)

Kråka skrev:

Jeg savner alternativer til barnehager. Hvorfor kan man kun velge barnehage eller dagmamma liksom? Hva med et lite hus med plass til få, mer babyvennlig sted. Hvorfor skal barnehagen være barnets mekka? Jeg skulle ønske det fantes flere, bedre og andre alternativer til barnepass mens foreldrene jobbet.

Befinner ikke barna seg i et hus når de er i barnehagen? Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte helt hva du mente her. Hvis man skulle bygge småhus med plass til tre-fire småbarn og egen hage, så ville en barnehageplass koste en formue.

Jeg slipper heldigvis å ha jenta mi i barnehage fordi jeg jobber deltid på natt som sykepleier. Når jeg jobber passes hun av barnefaren eller besteforeldre. Hun er snart 14 mnd og jeg hadde aldri hatt hjerte til å sende henne i barnehage. Hun er altfor liten. Hun er sosial og elsker å møte nye mennesker, men hun må vite at en av hennes nærmeste alltid er innen rekkevidde.